Men, men, men ...

"Hva skjedde med Bambis mamma nå?"
"Hun ble skutt av jegerne og døde."
"Men, men ... Er ikke dette en barnefilm da, mamma ...? "

Jeg så nettopp en episode av Simpsons hvor Marge kastet seg over boken om Jeanne D´Arc, spiste de siste sidene, og fortalte slutten som "og så kom Lancelot i skinnende rustning og reddet Jeanne, og så giftet de seg og levde lykkelig i alle sine dager."

"It was easier than eating the Bambi-videotape."

Jeg skal ikke si noe - jeg stortuter hver gang Det var ikke den første Disneyfilmen barna så for å si det slik

Lion King er jo forferdelig!

Jeg gråt slik da jeg så Dumbo, at begge ungene trøstet meg iherdig. "Det er bare en film, mamma!" og " Det går bra til slutt" og "Han treffer sikkert mammaen sin senere". Vi har ikke sett den mer enn en gang heller. Det ble med den gangen.

Dumbo!

Dumbo er jo fæl da! All den mobbingen og greier Og Lion King?!?! Jeg sippet som bare det på premieren husker jeg... :sippeguriIzzie:

Dere er nå herlige også da.

Bambi er fæl, jeg husker jeg gråt helt fra kinoen i Oslo og hjem i bilen - sent på kvelden og det var 45min kjøretur - da pappa tok meg og fetteren med å se den.

Og Lillefot 🙁
Og på Løvenes Konge, som jeg satt der og grein med smågodten (uten barn, jeg pleide å gå på sånne filmer før jeg fikk barn og jeg ), så presterer en liten eplekjekk 5-6 åring på raden foran å si noe sånt som. "Jamen da ble jo <hvahetern> Konge i stedet da, mamma?! Så fint!".
Jeg hadde lyst til å klaske ungen i hodet med godteposen men gjorde det ikke.

Hva er det med Lillefot? Er det noen som dør der?

Jaaaaa, mamma'n hvis jeg ikke husker feil Da måtte jeg ta meg 5 min jeg

m^2 skrev:

Bambi er fæl, jeg husker jeg gråt helt fra kinoen i Oslo og hjem i bilen - sent på kvelden og det var 45min kjøretur - da pappa tok meg og fetteren med å se den.

Og Lillefot 🙁
Og på Løvenes Konge, som jeg satt der og grein med smågodten (uten barn, jeg pleide å gå på sånne filmer før jeg fikk barn og jeg ), så presterer en liten eplekjekk 5-6 åring på raden foran å si noe sånt som. "Jamen da ble jo <hvahetern> Konge i stedet da, mamma?! Så fint!".
Jeg hadde lyst til å klaske ungen i hodet med godteposen men gjorde det ikke.

Fiiiine m^2! Du skulle ha gjort det.

Ellers er jeg jammen enig. Har sett Bambi en gang, Dumbo en gang, Lion King en gang... flotte filmer men jeg vræler som en baby. En gang holder.

Jeg gråt sånn da jeg så "Til Huttetuenes land" på kino at jeg nesten fikk et sammenbrudd. Vi snakker hikstehulking på høyt nivå. Det hjalp ikke at Ungen satt på siden av meg og strigråt.

Jeg har kjøpt den på dvd, men ikke turt å se den enda. Det får bli en dag jeg er mutters putters alene.

Hahahaha... Fine dere. Jeg blir også utrolig rørt av slikt som det der, men klarer så vidt det er å la være å gråte. Men det er mye blunking og svelging og greier for å få det til ja.

Jeg bare nevner begravelsen til Noldus jeg altså. Jeg grein første gjennomlesing. Jeg grein på andre. Og gudbedre - jeg greide ikke se filmen mer enn en gang fordi jeg griner sånn.

Jeg ser ingen tidlige Disney-filmer. Jeg orker ikke. Ungene takler det langt bedre enn meg.

Jeg så Robin Hood som 9-åring, og jeg gråt i tre dager.

Jeg sipper som bare søren over Disneyfilmer ennå, jeg.