Men, men, men ...

Bambi og Lillefot. Jeg tror ikke barna mine får se de filmene, jeg.

:traumatisert:

Lillefot er den første filmen jeg så på kino, og allerede da etablerte jeg meg visst som En Som Gråter På Kino.

Tjorven skrev:

Jeg ser ingen tidlige Disney-filmer. Jeg orker ikke. Ungene takler det langt bedre enn meg.

Samme her

Grein på "Min bror bjørnen." :tilstår:

Jeg husker godt hva som skjer i Bambi og Løvenes konge, det er ikke tilfeldig at de filmene ikke har kommet inn i vårt hus, så langt.

Jeg tror vi er en gjeng kynikere i familien min, for her er det ingen som griner, uansett hva vi ser.

Vel, jeg griner hver gang jeg ser åpningsscenen i Love Actually, men det er jo en annen sak.

Jeg er mer på linje med Divine, kjenner jeg.

Løvenes konge, eller Lejonkungen som den heter på svensk. Gråter bare jeg tenker på den. Kan den nesten ordrett på svensk. "Gå, gå Simba och kom aldrig tillbaka". :grine:

Jeg griner av Up (se opp). Med tårer, og greier. :hylgrin:

D'Arcy skrev:

Jeg gråt sånn da jeg så "Til Huttetuenes land" på kino at jeg nesten fikk et sammenbrudd. Vi snakker hikstehulking på høyt nivå. Det hjalp ikke at Ungen satt på siden av meg og strigråt.

Jeg har kjøpt den på dvd, men ikke turt å se den enda. Det får bli en dag jeg er mutters putters alene.

Jeg tror snuppa satt ny rekord i kinogråting da hun så den filmen på kino. (Selv om du definitivt også høres ut til å ha grått din del.) Jeg grein også fælt, men jeg griner jo av alt.

Vi har kjøpt den på dvd og sett den hjemme. Vi gråt slett ikke like mye da. Det var typisk en sånn film som ga et mye større inntrykk p åstor kinoskjerm enn hjemme på vanlig tv.

Gråt da jeg så Pocahontas på kino i USA, helt alene (heldigvis). :tilstår:

Og gråter av de andre filmene dere har nevnt som jeg har sett også gitt! Jeg griner også når jeg leser triste bøker for barna og om jeg skulle prøve meg på å synge litt triste sanger (så det gjør jeg ikke).

Jeg er ikke alene.

Tangerine skrev:

Jeg griner av Up (se opp). Med tårer, og greier. :hylgrin:

Åh, den introen altså...
Og enig med Smilefjes; jeg hadde enorme problemer da jeg leste Dobby-begravelses-sekvensen høyt for storesøster i sin tid. Snufs.