Hvor fornøyd hadde du blitt?

oslo78 skrev:

Jeg hadde blitt glad - hvis vi trengte ny micro. Men jeg blir stort sett alltid glad, så jeg bør egentlig ikke regnes med. Diamanter og blomster er vel omtrent det eneste jeg ikke hadde blitt glad for.

Da kan du jo kjøpe skalljakke for pengene du ikke trenger å bruke på micro.

Igjen - hvis dere trenger micro altså.

Jeg er vel litt som oslo78 kjenner jeg. Hadde nok vært greit fornøyd og tenkt "ja ja, den kommer jo til nytte", ikke så romantisk akkurat, men det kommer mange flere bursdager heretter, så får jeg være flinkere til å uttrykke tydelig hva jeg ønsker meg neste gang. Vi har vært sammen i veldig mange år, jeg har fått mye fint opp igjennom, så en og annen bom tåler jeg, uten å gidde å lage noe nummer ut av det.

Her er ingen av oss flinke til å tenke ut noe vi ønsker oss, men enkelte år klarer vi tilfeldigvis å komme på noe lurt å kjøpe likevel. Har vi overhodet ingen fantasi, og ikke greier å komme på noe, og den andre heller ikke kommer på noe å ønske seg, så blir det heller en finere restaurantmiddag. I år var et slikt år. Jeg hadde nylig bursdag, og klarte ikke å tenke ut noe jeg ønsket meg eller trengte. I stedet for pakke spanderte mannen derfor en fem retters middag med vin på restaurant. Det kan jo også sies å være en gave til felleskapet, han spiste jo selv også. I tillegg tok han sykkelen min, uten at jeg visste det, og fikk den fikset og smurt og klargjort og justert gir og bremser etc på en sykkelforretning, noe som må ha kostet en del, for gudene skal vite at det trengtes. Jeg vet ikke egentlig om det var en del av bursdagsgaven, eller om det var noe han bare gjorde likevel, men det var i alle fall meget kjærkomment.

Mannen min får fortsatt høre om den gangen han gikk og la seg klokka ni på bursdagen min, enda vi skulle spise hyggelig kveldsmat i fred for barna, uten å gi meg noen gave. Etter det får jeg frokost på senga nærmeste helg, og gave. Til meg. Det betyr ikke nødvendigvis at gaven er midt i blinken alltid, men det forventer jeg ikke heller, bare han har gjort en liten innsats, liksom.

For meg er skalljakke minst like kjedelig å få i gave som Micro. Mikroen var i det minste en overraskelse. Jeg hadde ikke blitt skuffet. Jeg blir glad for alt av gaver. Vi gir dessuten ofte praktiske ting i gave. Heller det enn ett eller annet som er funnet på som havner i en skuff.

Fornøyd? Ikke i det hele tatt. Skuffelsen ville vært stor, men skjult for barna håper jeg. Jeg tviler på at jeg hadde husket skuffelsen lenge nok til å hevne meg meg i mai. :teflon:

Her i huset skriver vi inn ting og tang vi ønsker oss på intranettet og oppdateter ved behov. Der skriver jeg også opp hva jeg snapper opp av ønsker externe gavemottakere måtte ha også. Siden alle har varierte og mange ønsker, så blir alt velkomment og overraskende.

Det er lov å bli skuffet når du får noe du ikke har ønsket deg og du ikke en gang føler at dere trenger. Det er lov å si fra. Jeg synes du skal gå ut i morgen og kjøpe deg noe fint til deg selv og så kan du kjøpe kjøkkenhåndklær, dobørste eller støvsugerposer til mannen din på hans dag. Hiv gjerne med ei flaske Zalo óg om dere trenger det.

Vrcadnoh hadde blitt dritsur inni seg, men holdt maska pga barnet.

Erica skrev:

Ha, dette minner meg på da min venninne Acire sin favoritthistorie: Bursdagen hennes var kommet og hun mottok spent bursdagspresangen. En stor gave var det. Når papiret gikk av åpenbarte en bag seg. Acire - lang i maska - sier : en bag?? Hvorpå mannen med et lurt smil svarer: det er noe mer inni! Acire tenker - jaaaa, det fine smykket ligger inni bagen, og åpner bagen med ivrige hender. Inni der lå enda en bag! 2 bager i bursdagsgave, faktisk. Svarte, kjedelige bager ingen hadde ønsket seg, eller jo, mannen hadde nok ønsket seg noen nye bager. Men skuffelsen var formidabel. Og hevnen er søt, for å si det sånn, den mannen er blitt gjort narr av for bagkjøpet sitt i ganske lang tid, så det skjer ikke igjen...

Min dårlige venninne neulB mottok en gang en rumpetaske fra kjæresten i julegave. Hun kjente straks utenpå pakken hva det var, og ettersom hun kan være uhøflig og mangle impulskontroll, ropte hun ut: "Jeg vil ikke ha rumpetaske! Jeg har SAGT at jeg ikke vil ha rumpetaske!" Inni lå det et nydelig gullsmykke. 😮

Jeg forventer så veldig lite på gavefronten, så jeg blir glad for alt så lenge det er innpakket. Innpakket = Spennende!

Men jeg hadde jo også blitt litt skuffet hvis jeg hadde fortalt mannen hva jeg ønsket meg, og så hadde han ikke fått med seg noe av det.


Hvis dere har råd til trumpet eller skalljakke, kjøp deg det i gave til deg selv. Eller kjøp det i gave til mannen.

Jeg kjenner jeg hadde foretrukket hva mannen min gjør - glemmer hele bursdagen min og ergo ikke gir meg noen gave - framfor å få en microbølgeovn, som er en mer eller mindre nyttig dings familien nesten kanskje trenger, forkledd som bursdagsgave. Fy søren så skuffa og sur jeg hadde blitt.

Her er det helt vanlig å gi gaver vi trenger til fellesskapet, så akkurat den biten hadde jeg som sagt ikke reagert på.

Jeg hadde blitt veldig skuffa og skikkelig dritsur fordi mikro er en av de få kjøkkendingsene jeg virkelig ikke vil ha. (Men ingen fare, vi er enige om den saken.)

Vi og gir hverandre gaver til fellesskapet, eller konsertbiletter og slikt, men da er det en helt avtalt greie, og det er noe vi begge ønsker oss.

Det hadde ikke mannen min turt å gjøre.

Skriftlig ønskeliste neste år, kanskje? Hengende godt synlig på kjøleskap eller noe.

Inagh skrev:

Vi og gir hverandre gaver til fellesskapet, eller konsertbiletter og slikt, men da er det en helt avtalt greie, og det er noe vi begge ønsker oss.

Dette!

En gang fikk jeg (overraskende) ny router i bursdagsgave, og det var strålende! Den gamle sang på siste verset, og jeg var og er mest på nett her i huset.

Noen lærer dessverre aldri. Man kan sutre, gråte, skjelle ut og klage, men neste år er alt glemt og man går på en smell igjen...har jeg hørt. 🙁

007 skrev:

En micro?

Jeg hadde blitt drittsur! Lenge! Veldig lenge!!!

Dette.

Jeg kunne til og med blitt så sur at vedkommende ikke hadde fått bursdagsgave av meg..

Jeg hadde blitt lei meg, og jeg tror ikke at jeg hadde klart å skjule det en gang.
En microovn når jeg har fortalt hva jeg ønsker meg!

Toffskij skrev:

Det hadde ikke mannen min turt å gjøre.

Mannen min tørr heller ikke det lenger.
Han var nemlig den stolte giver av en riskoker et år.
RISKOKER!
Den esken åpnet jeg ikke, og riskokeren sto i esken sin i tre måneder, før mannen pakket den ut.

Og jeg ønsker meg stadig vekk praktiske ting og ting til huset, og har fått det. Drill, pussemus, lampe til badet, stor ildfast form osv. Men det året jeg sa at jeg ikke ønsket meg drill(han syntes vi trengte en ny her hjemme) fikk han beskjed! Året etter kjøpte jeg støvletter og fikk de flott pakket inn, og sa t jeg hadde kjøpt julegave, til meg.
Allikevel fikk jeg RISKOKER! Han er ikke en gang en modig mann.

Saint skrev:

Kjøkkenhåndklær? Nei, det er for snilt.

Dobørste.

Ja. Eller stålull og en ny langkost.

Jeg ler så jeg griner.

Jeg håper du koser deg med denne tråden, her var det mange gode historier. Gratulerer med dagen i morgen!