Fram til i fjor har jeg alltid tjent mer enn Ulvefar. Han har enten vært student eller stipendiat mens jeg har vært førstekonsulent i staten, stort sett i de høyeste alternativene i lønnsramma. Nå er jeg homeschooling mom, og selv amerikansk post.doc-lønn (som er helt vanvittig lav) blir betalt høyere enn det. (Jeg unnlater å komme med kvalmende uttalelser om alt det ikke-materielle jeg blir betalt med.

) Jeg velger jobber med lavere lønnsspenn enn Ulvefar, men ettersom han har en forkjærlighet for spennende og merkelige prosjekter med lav lønn er det ikke gitt at han kommer til å bestandig tjene mer enn meg likevel.
Men ingen av oss kommer til å tjene spesielt mye. Men så har vel ingen av oss et øyeblikk tenkt på lønn ifht. yrkesvalg heller. Jeg kan ikke huske at foreldrene mine noen sinne har nevnt lønn med et ord. Min eneste "greie" er at jeg synes midlertidige stillinger og frilansing er ekstremt skummelt og stressende etter å ha vokst opp med en far som knapt nok hadde fast jobb mens jeg bodde hjemme, så det er ille nok at én i familien har det, det er utelukket at begge har det. Jeg er en klassisk statsansatt som velger jobb etter jobbsikkerhet, fleksitid og forutsigbarhet.
