Flere kvinner som tjener mest

Han tjener mer enn meg, ja. Jeg er i det offentlige, han i det private. Men, jeg har en helt grei lønn og kan klare meg fint på egenhånd om jeg må det. 😉

Jeg tjener langt dårligere en mannen min. Når jeg er ferdig utdannet vil jeg fremdeles tjene langt dårligere.

Jeg utdanner meg innen et tradisjonellt kvinneyrke, men nå har det seg slik at jeg synes jeg har verdens beste jobb, så da får det bare være at jeg ikke blir rik av det. Jeg kommer til å klare meg alldeles utmerket dersom jeg skulle gå i fra min bedre halvdel, bare så det er sagt.

Jeg tror jeg har hørt sikkert 20 ganger siden jeg begynte å studere at " Du er aaalt for smart til å sløse bort tid på å bli førskolelærer" :sliten:

I flere år tjente jeg mer enn mannen. Nå tjener han mer, men det er pga masse overtid og noe bonus. Og jeg har valgt å redusere stilling for å ha mer tid til å leke med snuppa, men grunnlønna mi i 100% er litt høyere enn mannens.

Mannen min tjener mange hundre tusen mer enn meg hvert år. Vi har begge lang universitetsutdannelse innenfor helse, og begge jobber i privat virksomhet i sammenlignbare jobber i tillegg til at begge har en liten bistilling innenfor det offentlige. I praksis jobber jeg 85% privat og 15% offentlig mens Synnemormannen jobber 90% privat og 20% offentlig + litt vakter.

Jeg har ganske mye større omsetning pr. år i min jobb enn mannen har, men siden han jobber mer enn full stilling og får tilskudd fra staten som dekker mye av driftskostnadene hans (i motsetning til meg som må dekke alle driftsutgifter fra inntekt), ender han opp med mye høyere nettoinntekt.

Når så er sagt, tenker jeg ikke over at han tjener mer enn meg. Vi har begge så høy inntekt at vi kan leve veldig godt på en av dem. For meg er det viktig å ha en inntekt som gjør at jeg ikke er avhengig av å bli forsørget for å kunne klare meg.

Eksen min tjener mye mer enn meg. Jeg kommer neppe noen gang, noen sinne til å ta ham igjen. Men det er heller ikke noe mål. Han jobber livskiten ut av seg for de pengene. Jeg har tenkt å leve litt også.

Akkurat nå er jeg student og tjener ikke et rødt øre. Men jeg har gjort noen fornuftige investeringer som gjør at jeg har kapitalinntekter å leve på fram til jeg er ferdigstudert og skal bli Selvstendig Kvinne Som Forsørger Seh SelvTM.

Jeg Har en jobb jeg elsker, tjener mer enn mannen, og har høyere utdannelse.

Tjener nesten 200 000 mindre en gubben... Mye fordi jeg er den "heldige" som må jobbe 80% for å få hverdagskabalen med kjøring til barnehagen til å gå opp..

Hadde jeg tjent mest måtte han ha gjort det..

Jeg tjener likt eller mer enn mannen og har gjort det de siste 7 årene. Han ligger fem år foran meg i jobbeløypa, hadde vi begynt likt ville jeg tjent mer og mye mer hele veien. Jeg har også dobbelt så lang utdanning.

Det artige er at dette med høyere lønn og lengre utdanning later til å plage svigerfar mest.

Jeg råder mine barn til å kunne forsørge seg selv og aldri måtte være avhengig av noen for å ha det slik de vil og gjøre de tingene de ønsker. Jeg er omgitt av en del "følge-hjertet"-folk som nå sitter malt inn i et hjørne. Ikke kan de ta mer studielån, ikke får de jobb som betaler seg og ikke får de noe i nærheten av den livsstilen de hadde sett for seg man har som voksen. Det er dritkjipt å ikke kunne forsørge seg selv og evt. familie når man er førti år, måtte jobbe ved siden av, være avhengig av almisser fra venner og familie. Blæh.

Så jeg oppfordrer ungene til å aspirere. Interessert i å hjelpe syke? Bli lege, ikke sykepleier eller hjelpepleier. Glad i dyr? Bli veterinær, ikke dyrepleier. Vil du bygge noe? Bli ingeniør, ikke ufaglært murer. Osv. Og jeg fraråder å gjøre jobb av hobbyen sin. Man må være så god, så disiplinert, så heldig...Og gudskjelov har vi skrekkeksempler rett i nærheten som vi kan true dem med.

Jeg vet ikke om resultatene av denne pollen gjør at jeg blir helt overbevist om at avisa har rett. Jeg mener bestemt at vi er gjennomsnittlig mer likestilt på FP enn ellers, og når vi kommer opp i 28 % så virker det for meg merkelig at befolkningen som helhet ligger på 25 %.

Men så har det jo litt med valg av partner å gjøre også. Jeg tjener godt. At mannen min tjener mer enn meg gjør at han har svært godt betalt. Men jeg tror kanskje ikke at jeg (personlig) ikke ville valgt så skrekkelig annerledes. Det er lite trolig at jeg hadde valgt en partner for livet som ikke hadde solid utdannelse og jobb. Det ligger i verdigrunnlaget mitt. Og da er jo ofte grei lønn en konsekvens. Han trenger ikke tjene mer enn meg, for all del. Jeg hadde bedre betalt enn ham da vi traff hverandre. Men han hadde utsikter til å i overskuelig fremtid ha gode økonomiske forutsetninger.

Harriet Vane skrev:

Jeg tjener likt eller mer enn mannen og har gjort det de siste 7 årene. Han ligger fem år foran meg i jobbeløypa, hadde vi begynt likt ville jeg tjent mer og mye mer hele veien. Jeg har også dobbelt så lang utdanning.

Det artige er at dette med høyere lønn og lengre utdanning later til å plage svigerfar mest.

Jeg råder mine barn til å kunne forsørge seg selv og aldri måtte være avhengig av noen for å ha det slik de vil og gjøre de tingene de ønsker. Jeg er omgitt av en del "følge-hjertet"-folk som nå sitter malt inn i et hjørne. Ikke kan de ta mer studielån, ikke får de jobb som betaler seg og ikke får de noe i nærheten av den livsstilen de hadde sett for seg man har som voksen. Det er dritkjipt å ikke kunne forsørge seg selv og evt. familie når man er førti år, måtte jobbe ved siden av, være avhengig av almisser fra venner og familie. Blæh.

Så jeg oppfordrer ungene til å aspirere. Interessert i å hjelpe syke? Bli lege, ikke sykepleier eller hjelpepleier. Glad i dyr? Bli veterinær, ikke dyrepleier. Vil du bygge noe? Bli ingeniør, ikke ufaglært murer. Osv. Og jeg fraråder å gjøre jobb av hobbyen sin. Man må være så god, så disiplinert, så heldig...Og gudskjelov har vi skrekkeksempler rett i nærheten som vi kan true dem med.

Eg er så ufattelig enig med deg!

En ting eg la merke til i dei søylene; er det virkelig ikkje meir enn 5 % av dei yrkesaktive kvinnene som tjene meir enn 500k? Og 18-19% av menn? Syns det var lave tal.

Og forøvrig tjene eg meir enn kjæresten min men mindre enn eksmannen min.

Harriet Vane skrev:

Jeg råder mine barn til å kunne forsørge seg selv og aldri måtte være avhengig av noen for å ha det slik de vil og gjøre de tingene de ønsker.

Et godt råd. Og alt det andre du sa. Jeg håper jeg klarer å overbringe dette budskapet til barna mine.

Tussa skrev:

En ting eg la merke til i dei søylene; er det virkelig ikkje meir enn 5 % av dei yrkesaktive kvinnene som tjene meir enn 500k? Og 18-19% av menn? Syns det var lave tal.

Ah, man er med i the 5 % community!

Jeg er også enig med HV, gitt at man har evnene til høy utdannelse og kan få det til. Ikke alle kan det, faktisk.

Ellers så er noe av grunnen til at jeg tjener dårligere enn snittet nå at jeg nå, pga mann som tjener mye, kan velge en jobb som betaler dårlig og som er ganske usikker (det positive ved jobben er at den er veldig interessant, og fleksibel). Dersom jeg ble skilt ville jeg nok sannsynligvis ha sett etter en bedre betalt jobb, for å kunne forsørge meg og ungene.

Tussa skrev:

En ting eg la merke til i dei søylene; er det virkelig ikkje meir enn 5 % av dei yrkesaktive kvinnene som tjene meir enn 500k? Og 18-19% av menn? Syns det var lave tal.

Jeg tror faktisk ikke at tallene er høyere. Husk at alle som er yrkesaktive er med i statistikken, også de som jobber deltid.

Førti prosent av norske kvinner jobber deltid. Jeg synes det er utrolig mye.

Wix skrev:

Jeg er også enig med HV, gitt at man har evnene til høy utdannelse og kan få det til. Ikke alle kan det, faktisk.

.

Men kan ikkje omtrent alle det om en virkelig vil? Lyst, interesser og hobby er en ting, men EVNENE? Dei aller, aller fleste vil vel kunne klare ta ei utdanning om en bestemme seg for å jobbe knallhardt for å få det?

Tjorven skrev:

Jeg tror faktisk ikke at tallene er høyere. Husk at alle som er yrkesaktive er med i statistikken, også de som jobber deltid.

Godt poeng. Og interessant at det er slik. 500k er jo ikkje ei spesielt høg lønn i dag?

Tussa skrev:

Dei aller, aller fleste vil vel kunne klare ta ei utdanning om en bestemme seg for å jobbe knallhardt for å få det?

Jeg er uenig i at de aller, aller fleste klarer en hvilken som helst utdanning. Man kommer langt med vilje og interesse, men ikke hur langt som helst, tror jeg.

Slik dagens utdanning er lagt opp, tror jeg at også såkalte evner er en betydelig forutsetning.

Madicken skrev:

Jeg er uenig i at de aller, aller fleste klarer en hvilken som helst utdanning. Man kommer langt med vilje og interesse, men ikke hur langt som helst, tror jeg.

Ikkje ei kva som helst utdanning, alle kan ikkje bli legar eller sivilingeniør. Men ei høgskuleutdanning av et eller anna slag?

Tussa skrev:

Men ei høgskuleutdanning av et eller anna slag?

Her er utvalget/retningene såpass mange, at det tror jeg du langt kan ha rett i.

Tussa skrev:

Eg er så ufattelig enig med deg!

En ting eg la merke til i dei søylene; er det virkelig ikkje meir enn 5 % av dei yrkesaktive kvinnene som tjene meir enn 500k? Og 18-19% av menn? Syns det var lave tal.

Og forøvrig tjene eg meir enn kjæresten min men mindre enn eksmannen min.

Kan det være at det ikke er snakk om bruttolønna, men at de måler det i den inntekta som kommer fram på ligninga? Da er det ikke så mange over 500 000 - etter at alle fradrag er trukket fra?