Bordskikk og barn

A: Når kan man forvente at barna sitter ved bordet under hele middagen frem til desserten?

B: Når kan man forvente at barna sitter ved bordet til alle har spist opp middagen sin?

I juleselskaper o.l.

Jeg mener ved hvilken alder.

Ikke når de er 3,5 iallefall. *konfliktsky*
Storebror kan faktisk sitte ved bordet om det er lovnad om dessert og vi er mange til bords. Ellers spiser han og går. Enn så lenge er det greit hos oss, men jeg lurer egentlig på det samme tenker jeg.

Hm, ikke engang jeg gjør det. Og langt mindre 3-åringen. 1-åringen derimot spiser alltid mest og sitter alltid igjen som den siste mens vi rydder av bordet.

Vi er kanskje ikke gode nok forbilder. Jaja. Det er ikke så viktig for oss.

Jeg synes det spørs på anledningen. Jeg ser ikke noe poeng i at unger skal sitte timesvis ved bordet. Da har ikke jeg det noe koselig.

Å sitte gjenom 2-3 retter synes jeg en 5 åring bør greie, men ikke til alle voksne er fornøyd. Jeg ser ikke poenget før de selv velger å bli sittende.

Jeg mener spesielt ved juleselskaper. Makan til sløvt hovedinnlegg. :knegg.

Tja. Jeg forventer ikke at de skal gjøre det hjemme. Jeg ser absolutt ikke noe poeng i det. Men Iben forstår at hun må sitte ved bordet OM hun får beskjed og jeg forklarer hvorfor. Men det skjer jo nesten aldri. Type til jul, eller ute på finere spisesteder, som jo vi omtrent aldri er på.

Ikke vet jeg, men min femåring er ikke særlig tålmodig ved bordet...

Mandarin skrev:

Jeg mener spesielt ved juleselskaper. Makan til sløvt hovedinnlegg. :knegg.

Spørs på selskapet. JEG ville ikke latt ungene mine måtte sitte ved bordet i flere timer. JEG har det bedre ved bordet med unger som leker på gulvet eller på et rom, enn som sitter og vrir seg og maser. Under julemiddagen må de siste, men da er det jo pakker etterpå og jeg gidder iallfall ikke sitte en hel evighet ved bordet heller.

Da eldstemann var 3, innførte vi som regel at han skulle sitte ved bordet til alle barn er ferdig med å spise. Det er det vi praktiserer hjemme, jeg synes nesten det er barneplageri å kreve at de skal sitte der og vente til vi voksne er ferdige med å spise, småprate og slappe av. Men fra 3-4 års alder har de vært i stand til å sitte hvis det har vært påkrevd, spesielt om det er dessert.

Når det er hyggelig at de sitter så lenge.
Det er ikke hyggelig å ha 3,5 og 6 åringen ved bordet i 45 minutter. (minst) Så lang tid varer jo gjerne et måltid når vi har gjester og til og med skal spise dessert. Når det er flere barn ved bordet oppfordres våre til å sitte ved bordet til alle barna er ferdige med spise. De skal få slippe å vente på oss voksne som skravler minst like mye som vi spiser. Ungen kommer da tilbake til bordet for å spise dessert.

Dette var vel ikke akkurat den type svar du var ute etter. Altså var jeg ikke mye til hjelp.

Forøvrig koser jeg meg mest når ungene ikke maser.

Heiko skrev:

Når det er hyggelig at de sitter så lenge.
Det er ikke hyggelig å ha 3,5 og 6 åringen ved bordet i 45 minutter. (minst) Så lang tid varer jo gjerne et måltid når vi har gjester og til og med skal spise dessert. Når det er flere barn ved bordet oppfordres våre til å sitte ved bordet til alle barna er ferdige med spise. De skal få slippe å vente på oss voksne som skravler minst like mye som vi spiser. Ungen kommer da tilbake til bordet for å spise dessert.

Dette var vel ikke akkurat den type svar du var ute etter. Altså var jeg ikke mye til hjelp.

Dette er jeg enig i (bare at jeg ikke har en 6 åring, men en 3.5 åring har jeg)

Mandarin skrev:

Jeg mener spesielt ved juleselskaper. Makan til sløvt hovedinnlegg. :knegg.

I julesekskaper gjelder det samme som ellers. Er vi borte synes jeg det er ok om min ikke er den første som stikker, men jeg føler ikke noe stort behov for å ha "veloppdragent" barn som sitter i timesvis.

Det kan ikke forventes av alle 4-åringer, i hvert fall. : datapunkt :

Her har vi som regel at alle må spise litt, og når man går fra bordet, skal man ikke mase på de som fortsatt sitter. Det er det nærmeste vi kommer.

Tja, det er vanskelig. Det kommer an på barnet. Vi forventer for eksempel mer av hun som straks blir syv enn av han som er ti.

Hun satt nok rolig ved bordet fra hun var halvannet. Han, gjør det knapt nå.

Storebror må sitte til alle er ferdige med å spise til hverdags. Hvis ikke påstår han at han er mett og går fra bordet uten å spise noe som helst. Hvis han likevel må sitte der, kan han jo alltids spise litt også.

Er det noe spesielt (besøk eller selskap) og vi voksne vil ha fred, er det ingen regler. Selv om vi prøver å overtale han til å spise et par biter før han løper av sted.

Enig med Sitron

Jeg har ei å 7 og ei på 4. Jeg forventer at de spør før de går fra bordet i selskaper og at de takker for seg. (Men dette må drilles inn på forhånd hver gang.) Jeg har enda ikke opplevd at verten/vertinnen sier: "Nei, sett deg ned igjen" når barna spør dem direkte. Jeg kan på det sterkeste anbefale å outsource barneoppdragelsen når man er på besøk. Veldig lett for folk å være skikkelig streng hvis de selv slipper å håndheve det. Aha, jeg er bare en skikkelig sleip ål. :kroer meg:

NB! De oppfører seg aldri slik hvis de ikke blir skikkelig instruert på forhånd.

Hos oss må alle barn sitte til alle barn er ferdige å spise. Det er viktig for at de andre barna skal få matro. Det har vært greit å innføre fra 2-3-årsalder, også for besøkende barn, inkludert 3 år gamle fetter Houdini. Det gjelder både for lørdagsgrøt til hverdags og andemiddagen i jula.

Jeg syns det er greit at man kan gå ut og spise hovedrett og dessert uten at det blir helt texas, men det avhenger jo veldig av ungene.