Bordskikk og barn

Polyanna skrev:

Hos oss må alle barn sitte til alle barn er ferdige å spise. Det er viktig for at de andre barna skal få matro.

Det praktiserer vi også.

Hos oss er det også sånn at alle barn sitter til alle barn er ferdig med å spise. Det kan dog hende at barnet som er ferdig med å spise får sitte på fanget til morfar mens det venter på andre barn ...

Jeg forventer ikke at barn skal sitte ved bordet i timesvis, som man jo ofte gjør i selskaper, men en vanlig hverdagsmiddag burde de fleste greie. (Jeg reagerer sjelden på at andres barn går fra bordet, men forventer at man ikke lar de bråke og løpe som idioter rundt oss som fortsatt spiser.)

Mine er ikke av den flinkeste sorten her. Det forventer jeg heller ikke, men jeg forventer at guttene spør om det er greit at de går fra. Begge to er skikkelige skravlebøtter og om de sitter med noen som vet å skravle så blir de gjerne sittende ganske lenge.
Ruska er ekstremt matglad og har mer enn nok med å spise, lenge.
Heller fornøyde barn som går tidlig fra bordet og holder fred. Vi har andre i slekta som har helt andre regler enn oss og jeg blir ganske gloheit innvendig av sure, grinete unger som sitter og krangler ved bordet fordi de ikke får gå ifra.

Akkurat slike ting er snuppa ekstremt veloppdragen på. Det ser faktisk ut til at hun trives med å sitte ved bordet, forutsatt at hun er aktivt med i samtalen.

Så fikk vi knerten. Han er litt mer av den aktive typen, og han sitter ikke ved bordet gjennom et helt måltid. Heldigvis spiser han ganske sakte, så han får fra når vi andre er i ferd med å avslutte.

Aner ikke ved hvilken alder.

De må ihvertfall sitte til andre barn er ferdig med å spise.
På julemiddagen er de de eneste barna og får gå fra når de er ferdige med å spise.

Her i heimen sitter alle ved bordet til alle er ferdig med maten.
Som regel sitter eg og mannen, og venter på at ungane skal bli ferdig

I besøk forventer eg at dei sitter ved bordet under middagen og ein eventuel dessert. Eg forventer aldri at dei skal sitte i mangen timer. Men me har praktisert dette heile tida og derfor sitter dei kanskje i ro litt lengre ?

Hvis alle skulle vente til alle barna er ferdig, hadde det blitt lange middager her i huset. Snorkfrøken starter før og slutter lenge etter.

Heiko skrev:

Når det er hyggelig at de sitter så lenge.
Det er ikke hyggelig å ha 3,5 og 6 åringen ved bordet i 45 minutter. (minst) Så lang tid varer jo gjerne et måltid når vi har gjester og til og med skal spise dessert. Når det er flere barn ved bordet oppfordres våre til å sitte ved bordet til alle barna er ferdige med spise. De skal få slippe å vente på oss voksne som skravler minst like mye som vi spiser. Ungen kommer da tilbake til bordet for å spise dessert.

Dette var vel ikke akkurat den type svar du var ute etter. Altså var jeg ikke mye til hjelp.

Slik gjør vi det også. Mye hyggeligere for alle parter. Vi krever selvsagt litt mer jo eldre de blir. 13-åringen må kunne sitte litt lenger enn 5-åringen f.eks.

Mine måtte sitte til de hadde spist opp en passe mengde mat, ellers kom de tilbake og ville ha mat omtrent idet jeg hadde ryddet av bordet.

Jeg innførte sitte til alle har spist regel da det ble mulig å ha en slik regel hvor det var hyggelig for alle, og ungene ikke maste hele tiden om å få gå fra.

Nå er det igrunnen drømmeprinsen som er verst å få til å sitte rolig for han vil ut og ta seg en røyk etter maten, og minstemann i huset bruker gjerne tre kvarter på middagen sin, for han har alltid en hel del å fortelle når vi først er samlet.

Polyanna skrev:

Hos oss må alle barn sitte til alle barn er ferdige å spise. Det er viktig for at de andre barna skal få matro. Det har vært greit å innføre fra 2-3-årsalder, også for besøkende barn.

Sånn er det her og, selvsagt unntak for de aller minste. Vi har det slik at vi ikke kan være sammen over flere dager med folk som ikke vil følge denne regelen, for da spiser våre barn aldri. Jeg syns dette er en grei regel i juleselskaper også, men mine barn må alltid spørre vertskapet om de får går fra bordet.

Jeg har ikke lest hele tråden, men tenker at de bør gjøre det når de har lært det?
Å lære barn bordskikk er noe man gjør hele tiden i min verden. Man begynner ikke å plutselig lære dem det ved en viss alder, liksom. Man holder vel på med den slags innlæring og trening fra de er mottakelige for det, til det sitter.
I min verden, i hvertfall.

Hos oss sitter alle med bordet til alle er ferdige. Et unntak er babyer. Det har aldri vært noe problem. Barna sitter fint og vi gir dem mye positiv oppmerksomhet ved bordet. Måltidene varer aldri i timesvis hos oss, det har vi ikke behov for.

Mandarin skrev:

Jeg mener spesielt ved juleselskaper. Makan til sløvt hovedinnlegg. :knegg.

I min familie gir vi faktisk ungene litt "slakk" under juleselskapene.
Erfaring har lært oss at det blir mye hyggeligere for oss voksne om ungene får gå fra bordet og leke sammen når de er ferdigspiste, enn om de må sitte der og "knø" til den skravlesjuke, matglade voksne delen av familien er ferdige.
Det blir mye hyggeligere for barna også, forresten, og på den måten blir juleselskaper noe ungene gleder seg til, fremfor noe vi må slepe dem til med makt.

Om de har spist bra med middag, og vi ser at vi voksne vil ha enda noen runder til - ja, så får barna leke på gulvet frem til desserten.
(Som nevnt, så er vi en matglad familie. Å skulle ha ungene til å vente ved bordet til alle er ferdige, ville nok blitt vanvittig kjedelig for dem, er jeg redd. 😮 )
Eneste kriteriet er at alle barna skal være ferdige, ellers kan det lett bli uro for den som sitter igjen.
Bordskikk lærer vi inn ellers i året, i juleselskapene skal vi kose oss alle sammen.

Nå må jeg legge til at barna det er snakk om er fra snart 3 til snart 5 år, så litt "slakk" har igrunnen vært bare naturlig.

Eh, det var kanskje ikke det HI spurte om, noe av dette?
*bidrar likevel*

Om det er flere barn der for dem ikke gå fra før alle har spist opp å få gå fra, om det ikke er ett barn som er veldig treig til og spise så det drøyer ut i det uendelige. Men jeg har det også bedre uten mas ved bordet om å få gå i fra hele tiden. Nå er det skjeldent vi er på noe som krever timesvis, men man sitter noen ganger litt lengere å da får dem gå fra etter enn liten stund.

Vi er fornøyd så lenge 4-åringen sitter til han er ferdig å spise.
Han kan godt få en liten pause før dessert.

Når han er ferdig å spise "spørr" han om å få gå, og vi sier ja.
Ser ikke vitsen med å dra det lengre enda.

i hr jobbet ltit for å komme dit vi er i da, og er fornøyd med slik det er nå.

Polyanna skrev:

Hos oss må alle barn sitte til alle barn er ferdige å spise. Det er viktig for at de andre barna skal få matro.

Enig i dette!

Nå er vi eneste med små barn i familien, så har ikke vert noen aktuell proplemstilling for ossenda.

Jeg er ikke så striks på at de skal sitte lenge ved bordet hjemme, men i selskap så må de sitte til desserten er ferdig, så sant det ikke er umenneskelig lenge da.
Storebror blir presset litt til å sitte noen minutter etter at han er ferdig med å spise. Han er alltid ferdig først, og er veldig lett å lede i den forstand at han har så mye han må gjøre/leke med, at han ikke har tid til å spise mer enn strengt nødvendig. Så han får beskjed om at han bare kan spise litt til, for han får ikke gå fra riktig enda allikevel. Da spiser han ofte litt til. Hvis han har spist godt, så slipper han å sitte mer enn 3-4 min. ekstra. Han har begynt på førskolen i barnehagen, og har litt problemer med å sitte rolig hvis det er noe som ikke fenger så veldig, så det er en medvirkende årsak til at han presses litt på akkurat dette. Han får selvsagt masse positiv oppmerksomhet når han ikke har det så travelt.
Gutta mine er 3 og 5.

Vi praktiserer at barna skal sitte ved bordet til alle barna er ferdige med å spise. Dette gjelder først og fremst for 5-åringen vår, men snart-2-åringen skal også lære dette snart. Til nå har han brukt lang tid på å spise, men nå begynner han å ville avslutte måltidet ganske raskt. Jeg synes dette er aller viktigst når det er flere enn våre egne barn til bords, ellers blir det ikke matro for noen.

Ved selskaper og slikt synes jeg det er greit at barna går fra bordet før de voksne, gjerne leke på gulvet eller i et annet rom. Så kan de voksne sitte så lenge de vil, skravle, rydde av bordet og sette på kaffe. Barna er lette å få til bords igjen til desserten når det er klart for den.

Ved middager sammen med andre med barn praktiserer vi også at barna venter til de andre barna er ferdige. Men unntak kan gjøres, siden seksåringen til tider bruker lang (og da mener jeg lang) tid på måltidene.