Hvordan ble du fridd til?

Jeg har alltid sagt at om min mann absolutt skal fri til meg så får han finne en orginal vri på det. Jeg finner stadig historier han ikke kan toppe - så jeg forblir nok ugift .

Hvordan ble du fridd til?

Fridd? Vet ikke helt om man kan kalle det er frieri, men min mann sa "skal vi gå på Kvadrat og se på forlovelsesringer"? Jeg sa JAA, vi gikk og kjøpte et fint par og satte dem på i bilen på vei hjem.

Akkurat slik jeg vil ha det, jeg takler ikke romantisk dill. :brekke seg:

Jeg sa; Nå synes jeg at det er på tide at vi gifter oss. Ok, sa han. Det er 12 år siden vi giftet oss.

Det må nok en livbåt til for mitt vedkommende kjenner jeg. Eller i fallskjerm ut et styrtende fly? Det hadde vært noe *drømme*

Kravstore kjerring.

Sykkeltur i Nordmarka. Mann på kne, med ringer og magnumflaske med eplecider i sekken sin. Samt snikfotograf i buskene - jeg fikk se bildene da vi giftet oss. Veldig hyggelig.

(Litt skummelt med de bildene da, det er åtte år siden nå, og jeg har enda ikke sett filmen fotografen tok...)

Mannen min ble litt grønn i ansiktet da jeg viste han avisartikkelen i hovedinnlegget. Skjønner ikke hvorfor? 😕

zol skrev:

Mannen min ble litt grønn i ansiktet da jeg viste han avisartikkelen i hovedinnlegget. Skjønner ikke hvorfor? 😕

Ahh.. sjøsyk, selvfølgelig. Jeg får skynde meg å fortelle han at fallskjerm og styrtende fly er en grei erstatning. *snill*

Husker ikke. Jeg var ung og dum og nesten nykonfirmert. Tror ikke det var noe voldsom romantikk. :brekker seg sammen med Iset:

Det er jo ikke romantikk jeg vil ha - men dramatikk.

Forøvrig ville sikkert svigermor meldt seg frivillig til å kapre og styrte et fly hvis det kunne garantere at vi giftet oss.

Jeg har jo snart rukket å bli tredve og ugift og kan jo bare si at terskelen for at jeg sier ja til noen er skyhøy. Jeg blir jo særere og særere. Bud en burde være å finne en jeg liker såpass at jeg går med på å treffe han til en date nummer to.
Så frieri og bryllup er helt hinsides å tenke på.

Jeg ble ikke fridd til. Møtte mannen i mai 1996, og ei novembernatt samme år hvisket jeg i mørket: "Kanskje vi sku forlov oss?" Det var han helt med på. Vi var begge 19 år. Når så folk spurte om når vi skulle gifte oss, så svarte vi: "Når vi é ferdig utdanna og har fått jobb". Giftet oss dermed juli 2003. Da var vi ferdig utdanna og hadde fått oss jobb. 😉

Ikke noe romantisk her i gården heller (brekker meg sammen med Iset og Liven)

Vi ble rett å slett bare enige om at det var på tide å forlove oss.
Dette var i 1998.. å vi er fremdeles "bare" forlovet 🙂

Electronica skrev:

Jeg ble ikke fridd til. Møtte mannen i mai 2006, og ei novembernatt samme år hvisket jeg i mørket: "Kanskje vi sku forlov oss?" Det var han helt med på. Vi var begge 19 år. Når så folk spurte om når vi skulle gifte oss, så svarte vi: "Når vi é ferdig utdanna og har fått jobb". Giftet oss dermed juli 2003. Da var vi ferdig utdanna og hadde fått oss jobb. 😉

Jøss.. traff du han i 2006 og forlovet deg i 2003?

Han gikk ned på kne under et palmetre langs ved "The Strip" i Las Vegas.
Mange japanere stoppet å tok bilder av oss..


Vi skulle egentlig forlove oss i Grand Canyon, men da vi var der så glemte vi det helt bort, vi var for opptatt å ta bilder og kikke rundt.


Gubben hadde fundert på forlovelse i noen uker allerede, det var ikke i min tanke. Snodig var det at min venninne spurte meg dagen før vi reiste til statene om hva jeg ville sagt hvis han fridde der nede..
Jeg bare så dumt på henne, fri liksom...jada......men jaggu så fridde han gitt.

Vi giftet oss 2 år etter på 1 års dagen til eldstemann.

Fridd til? Dere må spøke...Joda, vi skal gifte oss. Har faktisk en dato å forholde meg til nå. ( og det før vi har havna på gamlehjem...) Men frieri???Nå nei, her er det mas og press fra min side som er årsak. Hverken mer eller mindre

Jeg har nok FP´s mest romantiske mann. Han tok fram almanakken min og satte en ring rundt datoen vi skulle gifte oss. Jeg tror vi satt på Mac Donalds, til og med.

Jeg fridde selv, på mail.....

Jeg ville at vi skulle forlove oss, og etterhvert gifte oss, så jeg maste litt. Vi satt og diskuterte bryllupsdatoer, og jeg forklarte at man godt kunne sette bryllupsdato to år frem i tid. "13. Mai 2006, f.eks!" Tja, det hørtes ikke så fælt ut, så han kunne godt gå med på det. "Jamen... Er vi forlova da?" må jeg jo spørre. Jo, det var vi.

Hadde vel egentlig håpet på et litt romantisk frieri, men neida.

At vi ville gifte oss var underforstått. En dag fant vi en fremgangsmåte som ikke laget for mye styr.

Jeg synes det er trist når frieriet og selve brylluppet får så mye fokus. Det er jo ekteskapet som bør være i fokus. Desverre så er det ofte slik at de store romantiske greiene ikke akkurat øker oddsene.