Hvordan ble du fridd til?

Dragen skrev:

Samt snikfotograf i buskene - jeg fikk se bildene da vi giftet oss. Veldig hyggelig.

(Litt skummelt med de bildene da, det er åtte år siden nå, og jeg har enda ikke sett filmen fotografen tok...)

Øh, hvordan feiret dere egentlig forlovelsen, hvis de bildene er så skumle? 😉

Maz: helt enig!!

Min mann fridde forøvrig hjemme i stua, med ring og champagne, på bursdagen min. Deretter dro vi på restaurant.

Jeg fridde.
På E6'en i bilen på vei hjem fra en middag.
Ett par dager etter kjøpte vi ringer og 1,5 år senere hadde vi surprisebryllup.

Jeg er ikke av de som spyr av romantikk, og syntes det var nydelig når mannen gikk på kne og fridde med 12 røde roser og en nydelig gave .

Vi hadde et fantastisk bryllup med familie og en stor vennegjeng 3 mnd senere.

Vi er midt i mellom kald beregning og romatisk fjas.

Da vi hadde vært kjærester i et par dager og skulle ha en alvorsprat om hva vi dreiv med før vi fortalte det til familien, sa vi noe sånt som : "Dette går bare an hvis vi gifter oss og får barn og alt det der etterhvert." Også var vi enige om det. Derfor trengtes aldri noe skikkelig frieri. Vi gikk og plukket ut ringer sammen et år seinere, uten at vi hadde snakket noe særlig om det. Men mannen gikk og hentet dem uten meg, og overrasket med et romatisk frieri på kne på en vakker utflukt han hadde tatt meg med på. Jeg sa selvfølgelig "Ja" (eller "Jada") også spiste vi røde epler og klina.
Etterpå dro vi hjem og ringte og fortalte det til familien. Så unnfanget vi Try og gikk ut og spiste sushi.

Så mye romatikk kan jeg tåle. Hvis han hadde satt fakler i hjerteform, dekket stien med roseblader og tatt med seg tre felespillere ville jeg nok hatt store problemer med å holde meg alvorlig, men jeg hadde nok giftet meg med ham allikvel.

Mannen spurte meg like etter at storebror ble født. Han hadde nok sett for seg en mer normal fødsel, men det ble KS og jeg var gsnske omtåket da han spurte. Men jeg husker det, så vidt! Ingen roser og ingen ring. Vi pukket ut ringer en stund etter vi kom hjem fra sykehuset.

Jeg har bestandig ment at man bør gifte seg innen rimelig tid etter forlovelsen og heldigvis var mannen enig. Vi giftet oss da storebror var 10 måneder.

Mannen fridde til meg på en restaurant i Henningsvær (Lofoten), det eneste måltidet i løpet av de 14 dagene vi var på tur som ikke var pizza eller hermetikk på primus. Han spurte etter hovedretten og jeg ble veldig overrasket . Akkurat passe romantisk for meg.

Natten etter var noe mindre romantisk, vi bodde i et minitelt, jeg var gravid og hadde soppinfeksjon. Men jada, alt i alt et veldig hyggelig minne. Vi giftet oss 16 måneder senere.

Maz skrev:

At vi ville gifte oss var underforstått. En dag fant vi en fremgangsmåte som ikke laget for mye styr.

Jeg synes det er trist når frieriet og selve brylluppet får så mye fokus. Det er jo ekteskapet som bør være i fokus. Desverre så er det ofte slik at de store romantiske greiene ikke akkurat øker oddsene.

Helt enig. Skjønner ikke at folk (for det gjelder mange) utsetter og utsetter et bryllup fordi de enten ikke har råd til drømmebryllupet eller fordi frieriet må toppe alt annet som noensinne er blitt gjort av andre. Litt trist.

For meg var selve ekteskapet det viktigste, spesielt siden vi skulle bli foreldre. Jeg ville ha alt det økonomiske i orden (for meg er dette KJEMPEviktig og jeg skjønner ikke at folk tør å leve som samboere uten noen form for kontrakt og testamente), og vi skulle jo gifte oss en gang uansett og da kunne vi like godt gjøre det før vi ble foreldre slik at alt det økonomiske var i orden fra begynnelsen av.

Jeg liker romantikk, jeg. Mannen fridde ved å sette seg på knærne med røde roser, romantisk musikk i bakgrunnen og vekket meg. Veldig koselig, men ikke akkurat overraskende, siden jeg hadde mast en del på forhånd.

Berglijot skrev:

Jeg sa; Nå synes jeg at det er på tide at vi gifter oss. Ok, sa han.

Samme her.

Vi hadde egentlig ikke tenkt å gifte oss i det hele tatt, men etter å ha fått barn, fant vi ut at det var enklere å gifte seg enn å skrive/tinglyse en samboerkontrakt. Han fridde til meg på sin egen bursdag og sa at det var bare én ting han ønsket seg, og det var meg.

Ungene var 1,5 år og 3 mnd da vi giftet oss. Yngstejenta ble født 1,5 år senere og er den eneste som ikke er født utenfor ekteskap.

Og for å ha sagt det. Hvis mannen hadde fridd, hadde jeg foretrukket rolige og romantiske omgivelser, eller det enkleste er ofte det beste. Jeg og han på en restaurant eller på Rema for den saks skyld. Hopping fra fallskjerm og andre krampeaktige forsøk er ikke helt meg.

Mannen og jeg var enige om å forlove oss. Det formelle frieriet/forlovelsen hadde vi på en resturant i Stockholm. Jeg liker ikke for mye dill og dall, og det gjør ikke mannen heller, og mens vi satt der og hadde fin middag med vin og stearinlys på bordet og vi kjente at øyeblikket nærmet seg, ble jeg redd han skulle finne på å gå ned på kne eller annet "fjolleri". Og så klarte jeg å lire av meg et snerpete: "Gjør det riktig da..." Tror nesten den teite følelsen etter å ha sagt noe så dumt huskes bedre enn selve frieriet - som foregikk uten kneling og rosenrøde ord, men med ring på fingeren og passe jordnær romantikk.

Stakkars mannfolk...hvis de vet at kjæresten har skyhøye krav om enten romatikk eller dramatikk, er det ikke rart om de aldri frir - det er min umiddelbare tanke her. Etterfulgt av; hvorfor ikke ta saken i egne hender og fri selv...
Har mennene lyst til å finne på noe er jo det kjempeflott, men jeg har ikke sansen for at det stilles mer eller mindre tvangskrav til dem...
Jeg er vel kanskje litt kjedelig, men for meg er ikke frieriet eller bryllupet det viktige - setter stor pris på litt romantikk og dramatikk i hverdagen jeg, både planlagt og overraskelser 😉

Med sjampis i den slitte Ikea-sofaen jeg hadde arvet av eksen. Ringen kom etterpå, og sofaen ble også byttet ut kort tid etterpå

Vi skulle på shopping til København med danskebåten og jeg skjønte ikke hvorfor mannen styret slik med å finne en bra restaurant å spise lunsj på mens vi var der... Jeg ble veldig overasket når han fridde for det hadde ikke vært i tankene mine, selv om vi hadde snakket litt om barn og bryllup før dette. 😀 Vi forlovet oss i 2003 og giftet oss i 2005.

Vi visste vi ville ha barn og var enige i at vi like så godt kunne gifte oss først. Det var altså aldri noe skikkelig frieri. Vi er romantiske av oss, men ikke så veldig når det kommer til typiske friertradisjoner eller bryllupsgreier.

Jeg ble fridd til i en litt rusten Mercedes stasjonsvogn. Det var på julaften, og bilen var liksom det eneste fristedet vi hadde. Jeg måtte lukke øynene og hvis jeg ikke husker feil var det noen telys plassert her og der. Jeg var 20 år gammel og han 21. Det var veldig koselig.

Jeg ble fridd til hjemme, på julaften, med champagne i glasset, diamantring og flybilletter til Miami. Det var en stor overraskelse, og virkelig romantisk.

Jeg synes selvfølgelig det er komisk at noen kan tro det romantiske frieriet eller drømmebryllupet fjerner fokuset fra selve ekteskapet. Det er da slettes ikke vanskelig å fokusere på begge deler.

torsk skrev:

Øh, hvordan feiret dere egentlig forlovelsen, hvis de bildene er så skumle? 😉

Så spennende var det ikke - det var eplecider, engangsgrill og pølser.