Spinnoff: definisjon på middelklassen i Norge i dag

Tallulah skrev:

Ja, det gjør et absolutt. En lærer eller en kulturarbeider vil nok i de fleste tilfeller ha langt høyere kulturell kapital enn en mekaniker, men ikke nødvendigvis tjene like mye. En kulturarbeider eller en designer kan ha svært lite utdannelse, men mye høyere kulturell kapital enn en advokat. Samtidig vil både læreren, kulturarbeideren og advokaten være middelklasse, men ikke mekanikeren (nødvendigvis). Mekanikeren kan bli middelklasse ved å ha høy kulturell kapital, men advokaten vil aldri bli arbeiderklasse til tross for manglende kulturell kapital.

Ang. blokk og hus-debatten, så vil jeg si at det nok bor langt fler arbeiderklassefolk i hus, og langt fler middelklassefolk i blokk, eller hvertfall bygård.

Det er der det blir litt rart for meg. For om ingeniøren i uljo med fem års utdannelse og offshoreplatearbeideren med yrkesskole tjener det samme, ser de samme filmene, bor i samme nabolag og reiser på de samme feriene - hvorfor tilhører de egentlig forskjellige klasser?

Angående blogg og hus: Ja, i Oslo og andre større byer. Absolutt ikke på mindre steder.

Jeg synes det er en veldig interessant diskusjon, særlig grenseoppgangene, så klart. Jeg mener jo selv at jeg har vokst opp i den midterste av middelklasse, rekkehus og enebolig og Mazda og Toyota. Men det har aldri vært noe piano hos oss; det har vært musikk og bøker, men ikke høykultur. Foreldrene mine jobbet i Posten, men i administrative jobber. Vi hadde leksikon, da.

En av foreldrene i klassen til S er vokst opp i Holmenkollen, har stort hus, driver idrett, eier sitt eget firma. Er han arbeiderklasse fordi han har fagbrev?

Jeg mener klasse uten tvil er basert på kulturell kapital i Norge. Selv har jeg en blandet bakgrunn, med foreldre som begge kommer fra svært møblerte hjem (det ene bokstavelig talt, det andre mye mer kulturelt møblert), men med oppvekst i et område med sterke arbeiderklassemarkører. Artig eksperiment, jeg kom ut som overmøblert, mens begge småsøsknene mine har sterke arbeiderklassepreferanser.

Polyanna skrev:

Angående blogg og hus: Ja, i Oslo og andre større byer. Absolutt ikke på mindre steder.

Nei, men nå bor jo folk flest i større byer da. Derav også presiseringen "bygård". Men jeg vil jo tro at det er sånn på mindre steder også. Jeg ser jo at de jeg har gått på skole med som definitivt er arbeiderklasse, de har flyttet ut av byen for å kjøpe seg hus. De er frisører og tømrere og mekanikere og butikkfolk.

Skillet mellom øvre arbeiderklasse og nedre middelklasse er nå også ganske flytende. Og enda mer i Norge der de økonomiske forskjellene er forholdsvis små.

Jeg er nok tilbøyelig til å være enig med Polyanna og si at det HV snakker om er en øvre middelklasse. Altså man trenger ikke høyere utdannelse og mange ulike typer vinglass for å kunne bli definert som middelklasse. I følge din definisjon HV vil ikke jeg kunne gå som middelklasse en gang (jeg har ikke piano og kan finne på å drikke hvitvin og rødvin av samme type glass).

Jeg vil definere den etablerte håndverkeren med eget firma og mange ansatte for eksempel som middelklasse. Men de som er ansatt hos ham som arbeiderklasse?

Problemet er at det er så mange ting som spiller inn. Både utdanning, jobb og kulturelle preferanser. Og alt er mye mer flytende i dag enn det det var da man begynte å snakke om klasser.

Jeg syns rett og slett ikke Bordieu er veldig godt egnet til å beskrive norske forhold. Vi har et mer egalitært samfunn, arbeiderklasseyrker har mye høyere lønn, kulturell status har ikke bred folkelig status og høykultur blir ikke veldig bredt anerkjent og skolesystemet vårt er helt annerledes.

Polyanna skrev:

Og hvor skal man putte alle "ingeniør i uljo"-folka? Høy utdannelse, definitivt flere sorter vinglass og gjerne piano. Men med kulturelle preferanser som nok ofte ligner mer på "rørlegger"-preferansene.

Det er jo på en måte to variabler her med kulturell kapital på den ene og økonomi på den andre. Disse blir det motsatte av fattige akademikere. (Sånn som Toffskij som sitter i stearinlys og leser kompliserte ting. Bortsett fra når hun spiser på ørettnyrerestauranter til 5000,- måltidet da. Og bortsett fra når hun jetsetter på konferanser. Men om hun var fattig, da hadde det vært motsatt)

Toffskij skrev:

Jeg mener klasse uten tvil er basert på kulturell kapital i Norge. Selv har jeg en blandet bakgrunn, med foreldre som begge kommer fra svært møblerte hjem (det ene bokstavelig talt, det andre mye mer kulturelt møblert), men med oppvekst i et område med sterke arbeiderklassemarkører. Artig eksperiment, jeg kom ut som overmøblert, mens begge småsøsknene mine har sterke arbeiderklassepreferanser.

Hvor ville du plassert ingeniøren i uljo som reiser til "Syden", ikke leser skjønnlitteratur og stemmer FrP?

Arbeiderklasse.

Polyanna skrev:

Hvor ville du plassert ingeniøren i uljo som reiser til "Syden", ikke leser skjønnlitteratur og stemmer FrP?

I Stavanger. Der gjelder det egne regler.

Maverick skrev:

I Stavanger. Der gjelder det egne regler.

Mye bedre svar!

Min oldefar var forresten nyrik hvalfanger. Han likte å gå på Grand og klage høylytt over at den franske osten smakte ørevoks.

Polyanna skrev:

Jeg syns rett og slett ikke Bordieu er veldig godt egnet til å beskrive norske forhold. Vi har et mer egalitært samfunn, arbeiderklasseyrker har mye høyere lønn, kulturell status har ikke bred folkelig status og høykultur blir ikke veldig bredt anerkjent og skolesystemet vårt er helt annerledes.

Jeg er både enig og uenig. Jeg tror man vil se mye av det samme i Frankike, og Bordieu skiller også mellom kulturell og økonomisk kapital, og hvordan disse to ikke alltid trenger å henge sammen. I Norge har vi kanskje en større andel med høy økonomisk kapital og lav kulturell enn i Frankrike, men de finnes jo der også. Og de har en stor andel med lav økonomsik kapital og høy kulturell kapital.

Ja, Esme!! En matrise!

Økonomi på den ene aksen, kulturell kapital (da snakker vi litteratur, musikk, almennkunnskap, design, samfunnsinteresse- og kunnskap etc., mer enn år på skolebenken, ja?) på den andre. Og da kommer Fattig-Toffskij (den hypotetiske) øverst til venstre og ingeniøren i uljo nederst til høyre.

Polyanna skrev:

Hvor ville du plassert ingeniøren i uljo som reiser til "Syden", ikke leser skjønnlitteratur og stemmer FrP?

Jeg kjenner også en del slike, og tenker arbeiderklassen.

Men hvorfor må man absolutt drive og sette folk i båser hele tiden?

Jeg er rørt over Fattig-Toffskij.

Altså: Økonomi på den liggende aksen. :tegner og forklarer:

Polyanna skrev:

Det er der det blir litt rart for meg. For om ingeniøren i uljo med fem års utdannelse og offshoreplatearbeideren med yrkesskole tjener det samme, ser de samme filmene, bor i samme nabolag og reiser på de samme feriene - hvorfor tilhører de egentlig forskjellige klasser?

Den ene slipper unna å ha porno på pauserommet med æra i behold, den andre gjør det ikke

Ja, jeg kan ikke faget her, så da er det morsommere å stikke dumme spørsmål. Men jeg synes HVs tekstbokdefinisjon stemmer ganske dårlig med den generelle oppfatning av middelklasse i Norge i dag. I f.eks. Frankrike er det tilsynelatende mye større skille mellom by og land, arbeider og akademiker.

Hvor går skillet mellom middelklasse og rik, for øvrig? Siden det finnes så mange rike med lav kulturarv, må det vel være en mer teknisk definisjon?

Polyanna skrev:

kulturell kapital (da snakker vi litteratur, musikk, almennkunnskap, design, samfunnsinteresse- og kunnskap etc., mer enn år på skolebenken, ja?)

Ja, det er jo det som er kulturell kapital. Og hele Bourdieus teori er jo denne matrisen.

Polyanna skrev:

Ja, Esme!! En matrise!

Økonomi på den ene aksen, kulturell kapital (da snakker vi litteratur, musikk, almennkunnskap, design, samfunnsinteresse- og kunnskap etc., mer enn år på skolebenken, ja?) på den andre. Og da kommer Fattig-Toffskij (den hypotetiske) øverst til venstre og ingeniøren i uljo nederst til høyre.

Ikke sant? Men den folkegruppen som jeg synes er kanskje mer vanskelig å plassere (og som kanskje Mavis spontant vil rope "Blindern!" på) er IT-folk/matematikere/fysikere/nerder som både kan tjene vanvittig og ikke tjene noe, og som kun forholder seg til nerdekultur.