Merking av ungene

Huff for en ekkel opplevelse, Tjorven! Godt at han hadde nr på seg, for han snakker vel ikke så mye enda!

*noterer armbånd på innkjøpsliste før ferietur*

Huff så skummelt, bra det endte godt.
I fjor mistet vi storebror (4) i Dyreparken. Han kom heldigvis til rette etter 5-10 minutt, han hadde gjort akkurat som han skulle, funnet en dame som lignet mamma (hehe instruksen var å finne en mamma) hun var visst utrolig lik meg sa mannen som traff de. Han hadde IDbånd på seg og det hadde han vist henne.

Dixie Diner skrev:

Det har jeg ikke tenkt over, det er jo kjempelurt! Jeg har instruert eldste i å gå til en voksen eller nærmeste butikk/kiosk eller lignende og spørre om de kan ringe til oss, men det å stå stille en stund er jo i grunnen like greit for vi vet jo hvilken vei vi har gått og finner henne jo om vi går tilbake dit.
.

Ja, i vi har også bedt de om å gå til ansatte i butikker, eller vakter/politi, men først og fremst stå stille og vent på oss.

Så ekkelt, Tjorven!

Hvor får man tak i sånne ID-armbånd? Jeg innser at hordene må merkes når vi drar på ferie.

Huff, så skummelt. Godt det gikk bra.

Mine er store og husker nummeret mitt, men jeg bruker å sørge for at de er merket likevel, i tilfelle de glemmer det fordi de er redde. En annen ting er at i utlandet må man jo slå +47 foran nummeret, og det har jeg riktignok fortalt ungene, men jeg vet ikke om de husker det. Og man kan vel ikke forvente at en hvilken som helst danske (eller svenske eller tysker eller hva som helst) skal vite landskoden til Norge.

Kjøpte på apoteket før vi skulle på fellesbad. Skrev på med penn, og tenkte etterpå at Oi, det var vel dumt, for det blir borte i vannet. Men den gang ei. et eller annet i armbåndet gjorde at pennetegning også ble vannfast.

Snuppa vil ikke ta det av seg, og hun og kusinen, som har mobil, var og lekte på en lekeplass rett i nærheten her. Plutselig ringer Snuppa. Jeg sitter og lurer på hvor kusinen har fått nr. mitt fra. Joda.. de hadde bare sett på armbåndet til C. Smarte barn!! 😀

Gud bedre, det hørtes forferdelig ut! Før vi skulle reise til Spania i mai prøvde jeg å få tak i navnearmbånd. I x-antall butikker, uten å lykkes. I etterkant fikk vi en reklamemail med bånd hvor man kan klistre på navnlapper som man merker klærne med. Telefonnummer skrevet på armen har jeg ikke en gang tenkt på.

Stompa skrev:

Huff, så skummelt. Godt det gikk bra.

Mine er store og husker nummeret mitt, men jeg bruker å sørge for at de er merket likevel, i tilfelle de glemmer det fordi de er redde. En annen ting er at i utlandet må man jo slå +47 foran nummeret, og det har jeg riktignok fortalt ungene, men jeg vet ikke om de husker det. Og man kan vel ikke forvente at en hvilken som helst danske (eller svenske eller tysker eller hva som helst) skal vite landskoden til Norge.

Vi har bestandig landskode på armbåndet foran nummeret uansett. Bånd har vi kjøpt på Biltema.

De har fine armbånd på Biltema. Vi har gått over til kulepenn. Skriv litt oppå armen så det ikke går bort ved handvask, svette hender på tivoli o.l...

Skjer det noe, kan selv store barn bli redde og ikke klare å huske nummeret, så store barn bør også ha nr i reserve. Med riktig landkode...... Mobil kan også være faldk trygghet, har selv truffet en stor gutt med mob. Som virret rundt i dyreparken med utladet batteri. Heldigvis hadde han farens nr i hodet, det er det ikke alle som har, som stoler på at det ligger i mobilen.

Huff, så fælt!

Vi merker også ungene, og eldste hadde behov for å vise frem armen sin "til en annen mamma" da vi var i Dyreparken i Kristiansand for 2 år siden.

Huff, så skummelt. Veldig godt at det endte bra.
Jeg kunne godt funnet på å ikke skrive tlfnr på armen til barna. Det vil si: helt til nå. De har det på klærne, da, men likevel. Takk for påminnelsen.

Åh sånne opplevelser er grusomme. Bra det endte godt og takk for påminnelsen! Jeg mistet eldste i dyreparken en gang. Heldigvis hadde han bare gått tilbake til noe vann han ville se på, men snakker om panikk.

Merking av barnet på denne måten er jo en genialt tips, jeg ville nok ikke kommet på å tenkt på dette selv jeg. 😮 Med dette tilfellet ser man jo hvor viktig det faktisk er.

For en grusom opplevelse, Tjorven. Her merker vi med bånd, men det var et lurt tips å bare skrive det på armen. Det skal jeg huske på om jeg ikke har bånd i nærheten.

Takk for påminnelsen. Har brukt en del bånd på barna, men har funnet ut at det beste er rett og slett å skrive rett på armen. Skal huskes når vi reiser til Danmark. Det var bra at det gikk så godt.

Guri, så skummelt Tjorven!

Så skummelt. Og godt at det endte bra.