De mest gripende/engasjerende bøkene

Beatles av Lars Saabye Christensen
Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel Garcia Marques

Førstnevnte gjorde uutslettelig inntrykk på 16-årige meg, og sistnevnte er lest først for noen år siden, sterk, gripende, varm og fargerik, historie om kjærlighet som aldri dør .

Morgen i Jenin er en av de jeg husker best.
Papillon husker jeg også som veldig spennende, men den er det jo hundrede år siden jeg har lest. Oppfølgeren, Banco, var ikke i nærheten.

Blant de som rammet meg tidligst:
En av historiene fra Koste-Kari og ... hvadennåhet, av Astrid Lindgren. Om hun som døde da en stor stein rullet over henne og de fant en pastillboks som var helt flat. Tragiske greier.

Idas dans... Bare tanken på boken gir meg tårer i øynene.

Catch 22 av Joseph Heller
Kilden av Gabriel Scott
Miraklene i Santo Fico av D.L Smith

Det er jo så mange, men jeg har akkurat lest ferdig "Da terroren rammet Norge". Det var sterk lesning.

Folket på Innhaug. Jeg har lest alle bøkene nærmere ti ganger.

Sarahs nøkkel
Anne Franks dagbok
Tusen strålende soler (nettopp lest)

Det er de som popper opp umiddelbart.

Drageløperen og Tusen strålende soler er de to jeg kommer på i farten. Veldig sterke bøker. Likte best den siste, den var også tøffest å lese.

En dårleg fri er fantastisk flott.
Beatles.
Fuglane.

Senere, Lena og Sitt eget liv, av Anne Karin Elstad, fascinerte meg stort i tenårene. De boken som i voksen alder har gitt sterkest inntrykk, er Boktyven av Markus Zusak.

Jeg husker spesielt god Ikke uten min datter av Betty Mahmoody,tror jeg. Den må jeg lese om igjen nå i sommer,tror jeg.

Veronika vil dø av Paulo Coelho.
Forbrytelse og straff av Dostojevskij.

Og så er jeg veldig glad i de fleste bøkerne til Hamsun, og har lest flere av dem tre- fire ganger.

Frances skrev:

Senere, Lena og Sitt eget liv, av Anne Karin Elstad, fascinerte meg stort i tenårene. De boken som i voksen alder har gitt sterkest inntrykk, er Boktyven av Markus Zusak.

Og videre lille kvinne, av elstad

The diving bell and the butterfly. En mann med locked in syndrome som skriver en bok med å blunke med ett øye. Det som gjorde mest inntrykk var noe han ikke skrev, men som var veldig tydelig, og det var hvor uendelig ensom han var, etter å ha forlatt familien sin til fordel for en liten bimbo som er helt ubrukelig i en krise.

"Hva skal vi med stjerner nå?". Den glemmer jeg aldri, aldri. Det mentale bildet av Espen som holder datteren mens bølgen river henne ut av armene hans, glemmer jeg aldri. Det er noe av det mest grusomme jeg har lest..

Som 12-13 åring gjorde "jeg savner deg, jeg savner deg"av peter pohl stort inntrykk. Den handler om et tvillingpar, der den ene blir påkjørt.

Kabalmysteriet av Jostein Gaarder.

Husker også at jeg leste bøkene til Anne K.Elstad da jeg var tenåring. Også Ikke uten min datter.
Jeg leste også en bok om et tvillingpar hvor den ene døde. Hun ene het Erica. Lurer på om boken het Min søster Erica. Noen som leste den?

Den første historiske boken jeg leste var Noen kjenner mitt navn. Klarer ikke å glemme den 🙁. Skal lese flere i samme sjanger, bare at jeg liker krimbøker også...

Faktisk er jeg litt redd for å lese favorittbøker på nytt, jeg er så redd for å bli skuffa... Og så er det jo så mye nytt som jeg ikke har en sjanse på å komme gjennom, men som jeg bør (jobber i bokhandel), så gamle favoritter/klassikere kan jeg ikke lese før jeg får ny jobb (kommer aldri til så skje).

Vidunderbarn av Roy Jacobsen.