De mest gripende/engasjerende bøkene

Drageløperen og tusen strålende soler er to bøker jeg husker godt.

Veien til karlsvogna, tenker du skjønner det sjæl og hva skal vi med stjerner nå er også sterke bøker jeg ikke glemmer.

Kate skrev:

"Hva skal vi med stjerner nå?". Den glemmer jeg aldri, aldri. Det mentale bildet av Espen som holder datteren mens bølgen river henne ut av armene hans, glemmer jeg aldri. Det er noe av det mest grusomme jeg har lest..

Denne, og "Jeg tenker du skjønner det sjøl" er vel to av bøkene jeg har lest som har gjort mest inntrykk.

"Ikke uten min datter" gjorde også sterkt inntrykk.

Da jeg var mindre gjorde Men tankene mine får du aldri av Sverre Asmervik stort inntrykk. Ellers husker jeg godt Angela's Ashes av Frank McCourt.

Eg har tenkt lenge og ser at boksmaken min har endra seg gjennom tidene. Då eg var barn, lot eg meg gripe veldig av Hilda Stahl sin serie om Elizabeth som blir sendt i fosterheim. Som tenåring var Victoriabab Hamsun og Ikke uten min datter bøker som gjorde stort inntrykk. Nå i voksen alder har Medmenneske av Olav Duun, Mnem av Simon Stranger, Keiseren av Portugalien av Selma Lagerlöf og Isslottet av Tarjei Vesaas vore bøker som har gjort stort inntrykk.

polarjenta skrev:

Denne, og "Jeg tenker du skjønner det sjøl" er vel to av bøkene jeg har lest som har gjort mest inntrykk.

Den gjorde inntrykk på meg og. Jeg var litt sånn skeptisk til boka i utgangspunktet, om det var sånn "grafsing" liksom. Men det var for meg en viktig (og vond) bok å lese, og jeg synes det er en bok mange burde lese.


Morgen i Jenin er en annen bok som satt dype spor hos meg.

Nessie skrev:

Den gjorde inntrykk på meg og. Jeg var litt sånn skeptisk til boka i utgangspunktet, om det var sånn "grafsing" liksom. Men det var for meg en viktig (og vond) bok å lese, og jeg synes det er en bok mange burde lese.


Morgen i Jenin er en annen bok som satt dype spor hos meg.

Jeg tror egentlig alle bør lese den, for den er en vekker, rett og slett. Og for meg som jobber i barnehage så føles den ekstra viktig å lese. Som deg var jeg litt skeptisk, men jeg syns den var godt skrevet.

polarjenta skrev:

Jeg tror egentlig alle bør lese den, for den er en vekker, rett og slett. Og for meg som jobber i barnehage så føles den ekstra viktig å lese. Som deg var jeg litt skeptisk, men jeg syns den var godt skrevet.

Vannliljen og Når kaninen hyler er bøker som har brent seg grundig fast. Frodig sommer, leser jeg igjen og igjen.

Vannliljen, Men tankene mine får du aldri, Angela's ashes og Jeg tenker nok at du skjønner det sjøl har jeg også lest. De har også satt dype spor. Det er kun Angela's Ashes og Men tankene mine får du aldri jeg kommer til å orke å lese mer enn en gang.

Jeg har sluttet å lese gripende/triste bøker. Den vondeste var vel debutromanen 'En tiger for en engel' av Anne B. Ragde, lest som voksen med egne barn selv.

Ellers 'Det angår også deg' som andre har nevnt, 'For dagene er onde' av Anne Karin Eldstad, og 'Men tankene mine får du aldri' - lest som ungdom.

Ellers kom jeg halvveis gjennom 'En flyktning krysser sitt spor', men da var det nok dritt oppi hodet mitt. Nå leser jeg krim, drama eller humor. Blir så følelsesmessig påvirket, at jeg må skåne meg litt.

Jeg leste ellers mye trist som barn/ungdom. Leste og gråt. Jeg dyrket på en måte mine egne redsler litt. Malena og gleden f.eks.

Ellers har jeg tre ganger lest om Lotta i bråkmakergata til ungene, som skal flytte fordi hun er sint på moren sin. Jeg leser, og så kommer kvelden, og Lotta står der og tenker på at det ikke er noen Lotta der å si god natt til, og jeg og eldstemor sipper og gråter hver gang. Og så ler vi litt etterpå. 🙂