Store barneflokker

Sier som andre at det kommer helt an på foreldrene, familien og innstillinger.

Jeg kunne aldri ha klart å dekket behovet til en barneflokk (flokk for meg er mer enn 2 ), men jeg kjenner mange som klarer det helt fantastisk.

Det går fint.:)

Jeg ser ikke annet enn at det er vi som er trenere, foreldrekontakter etc etc.
Slik har det vært i alle år.
Selv om de er mange, har de altså ikke vært i den situasjonen at vi ikke har hatt tid i forhold til fritidsaktiviteter og annet.

Den leksehjelpen som nevnes her har vi aldri opplevd!
De har hatt, og har, gode rutiner i forhold til skolearbeidet. Ingen av dem har hatt mye behov for hjelp heller. Åtteåringen må påminnes leksene, som oftest, men han gjør de uten problemer når han først setter seg ned.

Dette er kanskje ikke rette stedet å si det, men jeg er veldig stolt av hele gjengen. Ingen ettermiddag er hyggeligere enn når alle er hjemme. De er blide og sprudlende hele gjengen. Ingen av dem har voldet oss bekymringer så langt.

Jeg abonnerer ikke på dårlig samvittighet.

Opp til et eller annet punkt så tror jeg at foreldre med en kapasitet utover det vanlige klarer å få fordelene til å oppveie ulempene.

JEG hadde ikke kunnet gi en god oppvekst til så mye mer enn 4-5, tror jeg. Det har jeg rett og slett ikke kapasitet til. Det handler minst like mye om ren og skjær kapasitet, som av det tradisjonelle "ressurssterke". Men jeg kjenner jo folk som generelt har mye større kapasitet enn det jeg har. Jeg er sikker på at dersom de kanaliserte den kapasiteten den veien så kan de gi mange barn en god oppvekst. Selv om det ikke blir voldsomt mye ren praktisk oppfølging per barn.

Disse har etter dette bildet ble tatt i -04 fått minst tre barn til. Om jeg ikke husker helt feil, venter de nå nr 18.

Jeg tror barn i store barneflokker kan få vel så mye oppmerksomhet, og få tilfredsstilt sine behov for både oppmerksomhet og andre ting, selv om de er mange om "beinet".

Dette fordi de får oppmerksomhet på andre måter, som feks kie nevner, fra andre søsken, eller annen familie, og, ikke minst, fordi barna skrur ned forventningene.

Vi er alle supermødre, for våre barn vet ikke om noe annet, sånn er det med barn i store familier, de vet ikke hvordan det er å være i en liten familie. Bortsett fra de eldste, som kan ha vage minner fra da de var "bare tre" eller noe.

Sitron skrev:

Tror dere at barna får dekket alle sine behov i familier det det er enormt mange barn? La oss ta utgangspunkt i 6-14, f.eks.

Ja, det tror jeg. Det vil si: Hvilken omsorg barna får er mer avhengig av andre ting enn antall søsken.

Sitron skrev:

Disse har etter dette bildet ble tatt i -04 fått minst tre barn til. Om jeg ikke husker helt feil, venter de nå nr 18.

Javel.

Ja, det er skikkelig smart å få så mange barn når man er avhengig av donasjoner for å gi dem mat, klær og et tak over hodet, syns du ikke.

Når det gjelder lekser, så synes jeg det er litt rart at de færreste av de som tviler på om et foreldrepar klarer å hjelpe en søskenflokk på f.eks. 7, tviler på at en lærer klarer å undervise en klasse.

De færreste barn trenger en-til-en-hjelp hele tiden og de fleste klarer å følge med på flere enn 1 barn i leksetiden.

Å gi barna den oppfølgingen de har behov for handler også om å lære selvstendighet. Å klare å håndtere flere barn samtidig er fullt mulig. Jeg vet om flere eksempler på det. Å klare å være "curlingforeldre" til alle i en stor barneflokk, blir noe annet.

vimjer skrev:

Dette er kanskje ikke rette stedet å si det, men jeg er veldig stolt av hele gjengen. Ingen ettermiddag er hyggeligere enn når alle er hjemme. De er blide og sprudlende hele gjengen. Ingen av dem har voldet oss bekymringer så langt.

Og så må jeg bare signere denne! Det beste som finnes er når vi er sammen alle sammen 🙂

Sitron skrev:

Ja, det er skikkelig smart å få så mange barn når man er avhengig av donasjoner for å gi dem mat, klær og et tak over hodet, syns du ikke.

Det er greit å skrive noe om relevansen til diskusjonen også.

Dette er vel en politikerfamilie med et ganske ekstremt religiøst standpunkt. De færreste storfamiliene jeg vet om føler at den familien er særlig representativ.

Donasjoner til politikere og religiøse ledere er vel ganske vanlig "over there". Også for mindre familier.

Forøvrig er det jo ikke uvanlig at man mottar donasjoner når det er noe spesielt. Trillinger, firlinger etc. Det skjer jo her i Norge også.

Men, som sagt; familien er ikke akkurat representativ. De færreste får så mye oppmerksomhet. De færreste har så jernkontroll at det nesten virker psykt. De fleste er nødt til å klare seg selv og ønsker heller ikke å hive seg med i et mediasirkus på den måten.

Sitron skrev:

Ja, det er skikkelig smart å få så mange barn når man er avhengig av donasjoner for å gi dem mat, klær og et tak over hodet, syns du ikke.

Ja, denne familien er jo et godt eksempel på en storfamilie.(?) 🙄

kie skrev:

Å gi barna den oppfølgingen de har behov for handler også om å lære selvstendighet. Å klare å håndtere flere barn samtidig er fullt mulig. Jeg vet om flere eksempler på det. Å klare å være "curlingforeldre" til alle i en stor barneflokk, blir noe annet.

Det var igrunnen det jeg prøvde å si.

Barn med mange søsken får ikke like mye individuell oppfølging som andre (i gjennomsnitt), men det er ikke sikkert det er negativt.

kie skrev:

Når det gjelder lekser, så synes jeg det er litt rart at de færreste av de som tviler på om et foreldrepar klarer å hjelpe en søskenflokk på f.eks. 7, tviler på at en lærer klarer å undervise en klasse.

De færreste barn trenger en-til-en-hjelp hele tiden og de fleste klarer å følge med på flere enn 1 barn i leksetiden.

Å gi barna den oppfølgingen de har behov for handler også om å lære selvstendighet. Å klare å håndtere flere barn samtidig er fullt mulig. Jeg vet om flere eksempler på det. Å klare å være "curlingforeldre" til alle i en stor barneflokk, blir noe annet.

Veldig gode poeng, Kie!

nolo skrev:

Veldig gode poeng, Kie!

Ja!

Mange gode poeng fra Kie, her.

Sitron: det verste med det bildet var i grunnen at de hadde slike dølle dølle og like klær.

Madam Mim skrev:

Sitron: det verste med det bildet var i grunnen at de hadde slike dølle dølle og like klær.

Og kjipe hårfrisyrer. Potensielle forbrytere, antakelig.

Madam Mim skrev:

Sitron: det verste med det bildet var i grunnen at de hadde slike dølle dølle og like klær.

Jeg er fascinert av frisyrene. Er hun ene jenta med annerledes frisyre familiens rebell? Hvorfor fikk faren lov til å ha skillen på motsatt side av alle de andre? Er dette første gangen på mange år at de kvinnelige medlemmene av familien fikk løse opp flettene sine? Osv. osv. i det uendelige.

Om man først skal bruke andre storfamilier som eksempler, tror jeg at mange i større grad kjenner seg igjen i dette:
http://www.inthetrenchesofmotherhood.com/

kie skrev:

Om man først skal bruke andre storfamilier som eksempler, tror jeg at mange i større grad kjenner seg igjen i dette:
http://www.inthetrenchesofmotherhood.com/

Jepp.