Moren til Christoffer er dømt

At hun blir med er med å gjenopprette troen min på rettssystemet, men det er ikke nok.

Jeg mener at det er flere her som har vært passive, selv om moren var absolutt i særstilling.

Leste en historie på venterommet hos tannlegen i dag, om en jente der en venninnes mor hadde meldt fra. Jenta skjønte ikke selv at ting var galt, men en voksen tok ansvaret. Som voksen ser hun at dette var riktig.

Vi bør alle bli flinkere til å blande oss. Sannsynligvis er det noen av oss som har dårlig magefølelse ovenfor noen barn, men velger å overse det av bekvemmelighetshensyn. Hvorfor er vi så redde for å være "slem mot voksne" og melde fra, og bekvemmelige med å holde kjeft?

Foreldre har ikke eiendomsrett til sine barn, men barn kan ikke alltid se hva som er galt. Kanskje jeg begynner å bli sosialist her?

Maz skrev:

Hvorfor er vi så redde for å være "slem mot voksne" og melde fra, og bekvemmelige med å holde kjeft?

Det må være en enorm belastning å bli feilaktig meldt til barnevernet, må det ikke? Jeg vil gjerne ta hensyn til dette. Men selvsagt; dersom jeg hadde hatt skjellig grunn til mistanke om at noe var galt, hadde jeg meldt fra.

Madicken skrev:

Det må være en enorm belastning å bli feilaktig meldt til barnevernet, må det ikke? Jeg vil gjerne ta hensyn til dette. Men selvsagt; dersom jeg hadde hatt skjellig grunn til mistanke om at noe var galt, hadde jeg meldt fra.

Hvorfor er man mer opptatt av den belastningen enn av belastningen på barn som burde få hjelp og ikke får det. Det synes jeg er ansvarsfraskrivelse og FEIGT.

Jeg har blitt truet med å meldes til barnevernet og det bekymrer meg veldig lite. Faktisk så håper jeg at dersom noen virkelig bekymrer seg på mitt barns vegne så vil de ta sitt ansvar som voksne og melde fra. Det er snakk om en undersøkelse her jeg har intet å skjule.

Å oppleve at foreldrene blir "gransket" av barnevernet vil jo åpenbart være en belastning for ungene også, er det så vanskelig å se?

amo skrev:

Taxisvindel og forfalskning av vitnemål gir lenger straff i Norge en medvirkning til drap på barn. Det er helt ufattelig i mine øyne.

Dette er det jo flere årsaker til.

Man straffer av ulike grunner. Blant annet individualpreventivt og almennpreventivt. Noen lovbrudd ville mange ha drevet med hvis det ikke var straffer som svei, feks taxisvindel og forfalskninger. Drap på småbarn not so much. Man får mest sannsynlig ikke færre drap på barn i Norge selv om straffene økes, moralen sitter i folks ryggmarg.

Så har man selvsagt det pønale momentet, at samfunnet vil straffe personen. I så henseendet kan man selvsagt mene at straffenivået for småbarnsdrap er for lav.

Men det er altså grunner for at ting straffes ulikt, det betyr ikke at taxisvindel er verre enn drap.

Maz skrev:

Hvorfor er man mer opptatt av den belastningen enn av belastningen på barn som burde få hjelp og ikke får det. Det synes jeg er ansvarsfraskrivelse og FEIGT.

I all verden, jeg har da aldri sagt at jeg er MER opptatt av den belastningen! 😱 Men jeg mener at man OGSÅ må være klar over den andre belastningen. Jeg hadde, som sagt, aldri hatt betenkeligheter med å melde fra dersom jeg hadde skjellig grunn til mistanke.

Her er en lignende sak, bare at ungen døde ikke.

Jeg synes det er bra at moren ble dømt, kjenner at lengden på straffen ikke er så viktig egentlig i denne saken. Det viktigste er faktisk at hun ble dømt.

Uansett hvor man vrir og vender på det så er hele saken en tragedie, spesielt med tanke på hvor mange som ikke gjorde noe og da tenker jeg ikke bare på moren.
Alt for mange kunne ha stoppet dette før han døde.

Godt å se at domstolen dømte moren og at hun fikk straff.

Huff. Leste rapporten til første politimann på stedet.
Det skal mye skade til for å ødelegge en liten guttekropp og jeg gråter langt inni hjerteroten hver gang jeg hører noe om denne saken. Tragisk for alle parter på godt og vondt.

Jeg ble faktisk glad over denne dommen jeg også. Saken er forferdelig, og jeg er skikkelig glad for at vi nå har fått satt presedens på å dømme passive tilskuere til barnemisshandling.

Jeg syns det er riktig, og godt, at moren ble dømt i dette tilfellet.

Når det er sagt, syns jeg det er fler instanser som har sviktet denne gutten på det groveste, ved å unlate å melde bekymring til barnevernet.

Inagh skrev:

Når det er sagt, syns jeg det er fler instanser som har sviktet denne gutten på det groveste, ved å unlate å melde bekymring til barnevernet.

Ja, jeg håper inderlig, at denne saken har blitt en vekker for veldig mange. Både familiemedlemmer som ser ting de blir usikre på, og leger, lærere, naboer, og alle som er i kontakt med barn.

Hver gang jeg ser bildet av den fine gutten så får jeg vondt. Barna skal gå foran og man svikter som forelder selv om man selv er redd og trakassert. Jeg tenker ikke at terskelen bør være noe høy for å kontakte barnevern. De fleste av oss gjør ikke det uten god grunn og selv om de blir "frikjent" (altså at bv ikke går inn i saken) så betyr ikke det at barna ikke har det kjipt. Barn skal ha det ganske kjipt før noe gjøres om ikke foreldrene selv er interessert i hjelp. Selv om barnet ikke får det bedre så kan det hjelpe at noen faktisk har sett og reagert. En slags støtte fra omverden for barnet. Husker jeg var på seminar en gang og en barnevernsansatt sa at det er en setning han hørte på et hjemmebesøk som han aldri kom til å glemme.

De ringte på døra og en jente på 11 ca åpnet. Han presenterte seg og spurte etter mor eller far. Da ser jenta på han og sier: "Bra du kom, jeg har ventet på dere hele livet".

Inagh skrev:

Jeg syns det er riktig, og godt, at moren ble dømt i dette tilfellet.

Når det er sagt, syns jeg det er fler instanser som har sviktet denne gutten på det groveste, ved å unlate å melde bekymring til barnevernet.

Denne mormoren som er så involvert i saken og uttaler seg i et banka kjør. Hva er greia der? Visste hun ikke om det, hun heller, eller var hun en av dem som sviktet også?

Input skrev:

Å oppleve at foreldrene blir "gransket" av barnevernet vil jo åpenbart være en belastning for ungene også, er det så vanskelig å se?

Jeg tror at i veldig mange tilfeller vil ikke barna engang vite at det har blitt sendt en bekymringsmelding til barnevernet. Det er ikke slik at de alltid kommer på hjemmebesøk og de har gjerne samtaler med barna på skolen/i bhg. For at de skal ha samtaler med barna så må de først ha bestemt at det blir en undersøkelsesak og veldig mange meldinger går ikke så langt.

Klart det ikke er noe gøy å bli undersøkt av barnevernet hvis man vet at det er ubegrunnet, men det er ikke farlig.

Ramses skrev:

Denne mormoren som er så involvert i saken og uttaler seg i et banka kjør. Hva er greia der? Visste hun ikke om det, hun heller, eller var hun en av dem som sviktet også?

Jeg lurer på det samme. Visste hun noe og hvorfor gjorde ikke hun noe? Og hvorfor er datteren hennes blitt som hun har blitt? Kan mormoren ha noe skyld i det? Bare masse tanker og spørsmål som farer gjennom hodet når det gjelder denne tragedien. Bare ufattelig vondt. Glad moren ble dømt.

Ramses skrev:

Denne mormoren som er så involvert i saken og uttaler seg i et banka kjør. Hva er greia der? Visste hun ikke om det, hun heller, eller var hun en av dem som sviktet også?

Mormor er helt åpen og relativt reflektert rundt at de prøvde, men gjorde for lite, at de føler enorm skyld og at de håper andre lærer av feilen de gjorde.

Input skrev:

Å oppleve at foreldrene blir "gransket" av barnevernet vil jo åpenbart være en belastning for ungene også, er det så vanskelig å se?

Men hvorfor er det slik? Jeg var på et møte der barneombudet snakket om sitt syn på barnevernet.Han så for seg et barnevern som var åpent og tilstede for alle barn. Barnevernsansatte som reiste rundt på skoler/barnehager og presenterte seg, plakater i klasserommene med bilde og telefonnummer til barnevernet slik at barna visste hvem de skulle ta kontakt med. Hjemmesider som var barnevennlige, og oppsøkende virksomhet. Det vil kreve en massiv oppbemanning av barnevernet, men det skal ikke mange sparte liv til før det lønner seg.

Jeg tenker ihvertfall at hvis det var SLIK barnevernet jobbet, så hadde det virket som en fristende arbeidsplass.

Polyanna skrev:

Mormor er helt åpen og relativt reflektert rundt at de prøvde, men gjorde for lite, at de føler enorm skyld og at de håper andre lærer av feilen de gjorde.

Ah. Hørte henne på radio senest i går, og hun virker veldig reflektert, derfor jeg ikke helt forsto sammenhengen.