Trygg Trafikk ber foreldre om å låne ut den nyaste bilen til ungdomen

Smilefjes skrev:

Klart de må ha en bil som er dugandes sikkerhetsmessig når de blir større også. De blir jo ikke mindre verdt selvom de blir store.

Men hva er "dugande sikkerhetsmessig"? Er det gitt at en ti år gammel bil er så mye mindre sikker enn en moderne bil, egentlig?

Jeg hadde for eksempel følt meg langt tryggere ved å låne bort min trauste Toyota Verso 2005-modell til 18-åringen, enn en liten, snerten, kjapp sportsmodell av siste årgang.

Teofelia skrev:

Men hva er "dugande sikkerhetsmessig"? Er det gitt at en ti år gammel bil er så mye mindre sikker enn en moderne bil, egentlig?

Jeg hadde for eksempel følt meg langt tryggere ved å låne bort min trauste Toyota Verso 2005-modell til 18-åringen, enn en liten, snerten, kjapp sportsmodell av siste årgang.

Man må nesten vurdere fra bil til bil. En ti år gammel passat er mye tryggere enn en splitter ny mikrofiat etter min mening. Mens en bil med mye hestekrefter jo vil medvirke til et økt testbehov igjen og dermed kunne generere flere og mer alvorlige ulykker enn en liten dings med 0,8 liter motor å slå i bordet med.

Jeg ser for meg at når arvingen skal ut på tur så blir det aktuelt med en audi a2 eller noe i den duren. Eller tilsvarende VW. Den er ikke så stor og tung, men testbehovet er mindre og det er ikke plass til å holde full fest inni heller. Er den ny nok så har den det som finnes av sikkerhetsgreier.

Alternativet blir jo en eldre bil som er vesentlig tyngre og sikkerhet etter Darwinprinsippet.

Jeg ser for meg at arvingene får klare seg med den bilen de har klart seg med hittil, som passasjer. Jeg synes jeg ser meg selv kjøpe ny bil for at 18-åringen skal ha noe annet å leke med enn vi har i dag.

Teofelia skrev:

Jeg ser for meg at arvingene får klare seg med den bilen de har klart seg med hittil, som passasjer. Jeg synes jeg ser meg selv kjøpe ny bil for at 18-åringen skal ha noe annet å leke med enn vi har i dag.

Næ. Hos oss blir det nok mer det at han vil trenge en egen om han noensinne skal få kjørt noe sted.

Anne C skrev:

Hva er en gammel bil egentlig?

Og hvor lenge er man "ungdom"? (Sikler litt på pappas nyervervelse, men er usikker på i hvilken grad jeg kan bruke artikkelen.)

007 skrev:

En bil til 10 000,- trenger ikke være et vrak. 🙄

Sønnen min har bli til 12 000,- og den er langt fra et vrak. En Opel fra 1999 som har gått litt mye, men som er nylig EU-godkjent og som er like trafikksikker som min bil.

Nei, sjølvsagt kan ein bil til 10 000 vere ein god bil! 🙂

Men eg skreiv altså "eit vrak til 10 000". Fordi det finst bilar som er vrak, og dei kostar typisk nok heller 10 000 enn 80 000,-.

Teofelia skrev:

Jeg ser for meg at arvingene får klare seg med den bilen de har klart seg med hittil, som passasjer. Jeg synes jeg ser meg selv kjøpe ny bil for at 18-åringen skal ha noe annet å leke med enn vi har i dag.

Ja, for meg er det en veldig hypotetisk problemstilling. Jeg tviler sterkt på at han kommer til å bruke penger på lappen som attenåring midt i byen, og jeg har virkelig mer fornuftig å bruke penger på enn bil til ham.

Attenåringen har øvelseskjørt med farens bil som er helt ny, og får også låne den i blant. Men han kan ikke disponere familiebilen helt fritt døgnet rundt, og hvis han skal ha en egen bil har ikke verken han eller vi råd til en bil til i den prisklassen. Faren hans har kjøpt en bil som han disponerer, tror den kostet mellom 20 og 30.000. Den er EU-godkjent og har airbager, og er ikke i kategorien typisk ungdomsbil/fartsmonster. Det er vel neppe et alternativ for alle å kjøpe en helt ny stor bil til attenåringen, eller bytte og kjøre resten av familien i en eldre bil.

Her eg bur, og der eg kjem frå også, er det nokså naturleg å ta lappen når ein er 18. Elles må ein jo sitte inne kva helg med foreldra. Alternativt bli kjørt / henta av foreldra, eller ha ein venn som gidd å kjøre på deg. Eg forventar at mine to vil ta lappen når dei kan, og vil ha ønske om kjøre bil. Innan den tid er det vel mulighet for at vi har to bilar, og eg vil gå ut frå at begge er trygge. Da får dei lik tilgang på bil som oss vaksne, så lenge logistikken i Familie AS går rundt. Da reknar eg med at oss to som har lønn står for vedllikehold, og at ungane bidrar med drivstoff av og til. (der slapp eg billig heime. Eg lånte bilen når eg ville, og betalte aldri...)

Det skjedde forbedringer på karosseri med tanke på sikkerhet i begynnelsen av 2000-tallet, og vegvesenet var i allefall klare på av denne forskjellen kan ha betydelig innvirkning på personskade i ulykker.
Det er noe med at på eldre biler blir motor presset inn i kupeen mens på nyere biler gir det etter og personskaden blir dertil mindre. I de verste eksemplene er det regelrett en forskjell på liv og død.

Dette utspillet fra Trygg trafikk støttes 100% herfra. Det er altfor mange ulykker med fatalt utfall som skyldes dårlige biler.

Sikkerheten på biler utvikles stadig, og man skal ikke mange år tilbake før sikkerheten er betydelig mindre enn på dagens nye biler. En 10 år gammel bil trenger ikke være et vrak, men den kan fort bli et...

Karosseriet er en ting. Tidligere så var mange biler en betongkloss som ikke ga etter i en kollisjon. En solid smell, og nesten ikke skader på bilen. Midt i blinken, trodde man da... Problemet var bare det at kreftene måtte få utløp et sted, og det som ikke fikk utløp i bilen, det gikk kraftig ut over det, eller de, som var inni bilen.

Nyere biler har et karosseri som faktisk tar av for kreftene. Fronten svikter gjerne totalt i en kræsj, og føres videre bakover i karosseriet, uten å gå inn i kupeen, takket være en solid torpedovegg. Resultatet er en muligens totalhavarert bil, men levende folk.

Så har man utviklingen som gjør bilene mer sikker på veien, og som bidrar til å forhindre ulykker. ESP og slike ting som gjør at bilen faktisk hjelper deg til å holde bilen på veien.

Og dette er en utvikling som stadig går videre. Nå kommer det biler med avstandssensorer, og som da faktisk bremser ned om man kommer for nær noe foran.

Jeg er faktisk både skremt og overrasket over hvor naive folk er når det gjelder dette. Her sikrer vi barna våre etter alle kunstens regler mens de er små, og den barnesikringen som var for 5 år siden, den fnyser vi av i dag, for den holder rett og slett ikke mål lengre. Men når det kommer til "voksne" barn som har tatt lappen, så gir vi dem glatt en bil som er både 10 og 20 år, uten å mukke. Jeg ser rett og slett ikke logikken her, all den tid at sikkerheten med selve bilen utvikler seg i et like raskt tempo som sikringen inni bilen. Et "voksent" barn må jo sikres like mye som et lite barn?

Om halvannet år så har vi ei som kan begynne å øvelsekjøre, og vi er allerede inne på tanken om hvilken bil vi skal ha til det formålet, og enda to år lengre frem så må vi tenke på hvilken bil vi skal ha som hun kan disponere.

Vi har til en hver tid to biler, og når den tid kommer så vil nok begge biler være biler som er å regne som likestilte hva sikkerhet angår. Kanskje enda mer på den bilen hun skal disponere, side hun da er å regne som en fersking i trafikken. Og jeg vil tro at den bilen er den som hyppigst vil bli vurdert utskiftet.

Vi ønsker rett og slett ikke å sende barna våre ut i trafikken med en bil som er dårlig utstyrt hva sikkerhet angår, og vi kommer til strekke oss lang for å holde oss oppdatert på dette.

Dette synes jeg var tullete greier. Det kommer da an på hva slags bil det er om den eldste bilen er trygg nok eller ikke.

Vi skal i disse dager selge en Volvo stasjonsvogn som er 14 år gammel. Den kjører vi rundt i til daglig med unger og alt og føler oss ikke mindre trygge enn vi har gjort tidligere. Så lenge den er i god, teknisk stand tenker jeg en ungdom kan ha mye glede og trygghet av den bilen i enda noen år. Mye mer enn i en eller annen liten, lett bil av nyere dato.

Carrera: det meste av det du nevner av sikkerhetsutstyr, er da helt standard på ti år gamle biler.

At biler har dekompresjonssoner er ikke nymoderne altså. De bilene som ikke har det, begynner vel nesten å bli dyre igjen fordi de er så sjeldne.

Men det Carrera sier om annet utstyr som bidrar til å unngå selve ulykken er et vesentlig poeng. Rn bil bør ha gode kjøreegenskaper når den skal kjøres av en urutinert sjåfør. (Og ellers også, men det er en annen diskusjon.)
Det vil gjerne ikke være sånn at man sier at bilen er så dårlig at den er skyld i en ulykke, men jeg vil hevde at det finnes biler som kanskje ville bidratt vesentlig bedre til å unngå en ulykke. Som for eksempel har sensorer foran som justerer farten.

Det er for ungdom gjerne høy fart og en urutinert sjåfør som gjør de store ulykkene. Man kan da gi ungen en bil med mindre fartsegenskaper og med mest mulig forutsigbare kjøreegenskaper samt det nyeste av sikkerhetsutstyr, så har man gjort det man kan få gjort i forhold til bilen selv.

Dersom man da skal gi ungen bil da. Det er det vel ikke brått sikkert man skal, men jeg skal det, så derfor har jeg klare meninger om hva han skal få.

Nenne skrev:

Vi skal i disse dager selge en Volvo stasjonsvogn som er 14 år gammel. Den kjører vi rundt i til daglig med unger og alt og føler oss ikke mindre trygge enn vi har gjort tidligere. Så lenge den er i god, teknisk stand tenker jeg en ungdom kan ha mye glede og trygghet av den bilen i enda noen år. Mye mer enn i en eller annen liten, lett bil av nyere dato.

Jeg hadde ikke hatt skrupler med å plassere 18-åringen bak rattet på en 14 år gammel Volvo stasjonsvogn. Virkelig ikke. (Sånn utover det faktum at tanken på ungene mine bak rattet på en bil skremmer vettet av meg. Punktum. )

Hattifnatten skrev:

Å låne ut bilen er kanskje mer forebyggende enn å servere en ungdom en egen ny sikker bil.

De er forhåpentligvis litt forsiktige med mammas bil, ja.
(Husker forresten svogern var nøye med å fjerne barnesetet når han skulle ut og råne i bilen til svigers. Barnesete baki var visst dødsflaut).

Ja, det er farten som drep og skader ungdommar, svært ofte, men dei er tryggare i ein trygg bil kontra eit vrak (og nå sa eg ingenting om pris og alder på bilen). Eg håpar at mine ungar ikkje kjem til å kjøre for fort, men har ingen illusjonar om at dei høyrer på mor i alle sammenhengar. Blodet bruser når ein er 18 år og skal vere litt kul - kjenne vinden i håret og føle seg litt som på film (for å seie det teit). Eg vil dei skal vere fornuftige og ansvarlige, men vil ikkje satse pengar på at dei aldri, aldri ALDRI kjem til å bryte fartsgrensa.

Det blir litt som når far i huset kjører den splitter nye fine bilen, mens mor og barn er trykket sammen i den 20 år gamle skranglekassa. Konebil du liksom.

Jeg håper jeg har vett til å låne bort den fine nye bilen til barna når de blir så gamle.

Min første bil var en russebil av årgang 1974. (Jeg var russ sent på 80-tallet.) Den hadde selvsagt ingen av de moderne sikkerhetsinstallasjonene som man forventer av biler i dag – slik som bremser , men til gjengjeld hadde den en maksfart på 70 km/t, hvis det var nedoverbakke.

Vi hadde ikke hatt en sjanse i den bilen, hvis vi hadde kollidert med en buss, men det gjelder jo for ganske mange moderne biler også. Jeg ser faktisk ikke bort fra at fordelen av å ha en bil som det er vanskelig å kjøre fortere enn 50 km/t med, oppveier en hel del av ulempene med utdatert sikkerhet ellers. (Ja, med unntak av det med bremsene da. Vi vraket den da de sluttet helt å virke. :beroliger: )

Jeg mener selvsagt ikke at 40 år gamle biler er å anbefale, sånn egentlig, men jeg tror virkelig, helt oppriktig at høy fart er en mye større trussel enn manglende sikkerhetsutstyr. Det ideelle hadde vært en bil der man kunne justere maksfarten til 60 km/t. Den hadde jeg valgt til mine barn, uten spørsmål om hva slags annet utstyr den hadde.

Hattifnatten skrev:

Ja det et hvordan bilen brukes som er hovedproblemet. Jeg er ganske sikker på at en attenåring i et panserverk av en pappasponset BMW med knallsterk motor er i større risiko enn attenåringen som har fått låne oldefars "mann med hatt-bil".

Jammen det er da ikkje snakk om BMW nødvendigvis her? Du drar jo fram eit ytterpunkt. BMW er ikkje meir trygg enn andre bilar? Dei er jo håplause på glatta f.eks (har hatt BMW)