NRK nå: Barnets beste

Der fikk du tårene til å trille i dag også, Kie.

Det var ikke meningen å lage mye styr om egen historie, altså. Det er bearbeidet i ettertid, men jeg ble virkelig tatt på sengen over hvor egen sårbarhet i situasjonen. Og da var jeg omgitt av en hel haug annen familie som så det annerledes selv om biologiske barn kom trampende inn og tok styringen, hentet ut verdier de ville ha og trampet ut igjen osv. Nå er vi tilbake der hvor vi alle kan dele minner om ham og jeg kan fortelle lillesøsteren min (som er hans biologiske datter) om minner fra før hun ble født og hun kan fortelle om minner fra da jeg bodde et annet sted i landet og var nybakt mor mens hun var hos ham på helgesamvær. Vi har alle helt unike minner om han og det blir et helt unikt og flott "lappeteppe" når vi setter det sammen. Far, stefar, svigerfar eller whatever. Vi var hans og han var vår.

Men ja. Det var knalltøft å så uventet oppleve at en plass man har hatt som det naturligste i verden så lenge man kunne huske, plutselig ikke var der lenger. Jeg får vondt i magen av å tenke på hvordan en lignende prosess kan oppleves for en sårbar 18-åring som ikke har alle de fordelene jeg hadde. I tillegg tenker jeg litt på at dersom den biologiske mammaen kan være en dårlig innflytelse så kan det kanskje være en fordel om den biologiske pappaen som virker har kommet litt i posisjon slik at en eventuell "ut og lete etter røttene"-greie som 18-åring ikke slår helt feil ut. Men her har jeg overhodet ingen kompetanse til å uttale meg.

Jeg skulle ønske folk kunne velge litt mer utradisjonelt for barnets skyld, jeg. Tenk hvor mye de kunne ha gjort for hverandre da. Gutten kalte fostermoren for mamma. Tenk om fosterhjem og pappaen kunne være som et skilt foreldrepar som jobbet ekstremt godt sammen. Tenk hvilken ressurs fosterforeldrene kunne vært for en enslig far i full jobb som skal få kabalen til å gå opp. Problemet er vel at fosterforeldrene enten er inne eller ute. Men tenk om man kunne avtale noe slik at de ville være "inne" uansett om barnet gradvis flyttet over til faren?

kie skrev:

. Tenk hvilken ressurs fosterforeldrene kunne vært for en enslig far i full jobb som skal få kabalen til å gå opp. Problemet er vel at fosterforeldrene enten er inne eller ute. Men tenk om man kunne avtale noe slik at de ville være "inne" uansett om barnet gradvis flyttet over til faren?

Det der gjøres heldigvis allerede. Når barn tilbakeføres kan man godt legge opp til en lang og myk overgang om biologisk familie er villig til det. Får de omsorgen tilbake går det ofte fort. For fort. Det er ikkeheller utenkelig at fosterfamilie formelt sett kan fortsette som weekendhjem. Det er bare viljen til samarbeid det står på.

Heiko skrev:

Det der gjøres heldigvis allerede. Når barn tilbakeføres kan man godt legge opp til en lang og myk overgang om biologisk familie er villig til det. Får de omsorgen tilbake går det ofte fort. For fort. Det er ikkeheller utenkelig at fosterfamilie formelt sett kan fortsette som weekendhjem. Det er bare viljen til samarbeid det står på.

Oj. Det var jeg ikke klar over. Så utrolig bra at det kan være et alternativ om alle parter klare å legge egne ønsker litt til side og finne ut hvordan de sammen kan være en "landsby" for det barnet.

Greit nok at foreldre (og fosterforeldre?) kanskje føler at de ikke har valgt situasjonen og at den andre parten skal være en del av deres liv fremover, men jeg tror definitivt at det i mange tilfeller kan være det beste for barnet selv. I sånne saker hender det at jeg savner å høre f.eks. biologiske foreldre anerkjenne hvor viktig den andre parten er for barnet. F.eks. når far prater om hvilke ønsker han har for livet med sønnen fremover. Det er godt mulig at det bare ikke kom frem, men det hadde vært godt å høre noe om at "Jeg vil være pappaen hans og at vi etterhvert skal bo sammen, men jeg vil at han skal få beholde fosterforeldrene sine som viktige personer i sitt liv. Jeg vil arrangere denne guttens konfirmasjon sammen med fosterforeldrene en gang i fremtiden." Eller noe sånt. Men jeg skjønner jo at virkeligheten ikke alltid ser sånn ut og at det ikke alltid er lett å få øye på hva andre enn seg selv betyr for barnet sitt.

Familie kan være så mangt og i mine øyne er begge parter denne guttens familie.

Jeg går på skolen på Nesna og er egentlig litt overrasket over at barnevernet er så stort som 25 ansatte. Nesna er jo nesten bare en liten snuplass.

Jeg synes hele saken er kjempevanskelig og hjertet mitt blør for både den biologiske far og for fosterforeldrene.

Lenam skrev:

Jeg går på skolen på Nesna og er egentlig litt overrasket over at barnevernet er så stort som 25 ansatte. Nesna er jo nesten bare en liten snuplass.

De har så mange ansatte fordi de har mange enslige (mindreårige) flykninger som de følger opp.

Og ja, Nesna er nesten en snuplass.

Heiko skrev:

De har så mange ansatte fordi de har mange enslige (mindreårige) flykninger som de følger opp.

Og ja, Nesna er nesten en snuplass.

Joda, jeg vet jo at det er mange flyktinger. Men de har jo flere ansatte der en de har her på Mo som har 25 000 innbyggere.

Libra skrev:

Noen som ser? Er dette greit med tanke på taushetsplikt og personvernet til barna?

For å gå litt tilbake til spørsmålet i HI, så synes jeg det er fint at noen - barneverntjenesten i Nesna i hvert fall - velger å strekke seg litt lenger enn den sedvanlige "vi viser til taushetsplikten og har ingen kommentar." Det har vært en debatt innen faget en stund, om ikke barnevernet faktisk kan og bør si mer enn man gjerne tror man kan.

Jeg så PULS her om dagen, med klipp fra den saken om toåringen i fosterhjem. Det var skrekkelig og spekulativt, med en programleder som stadig stod og messet om at "foreldrene får sjanse på sjanse, de må jo SKJERPE seg." Omsorgskompetanse handler som kjent bare om å skjerpe seg og vips ...

Men første episode av denne serien om barnets beste lover godt. Jeg tror det er sunt med mer kunnskap om barnevern. Det hadde likevel vært interessant om de på et tidspunkt sier noe mer om vurderingene som er gjort rundt skjermingen av de involverte barna. Det er jo svært tydelig at de har valgt saker hvor foreldrene til tross for omsorgssvikt fremstår åpenbart samtykkekompetente og ikke "driter seg loddrett ut" på TV.

Med forbehold om at vi ikke vil bli vist verstingsaker og at man ikke går i dypdykk i saksdokumenter og slikt, så har jeg foreløbig sansen for programserien.

(Og så forstår jeg ikke hvorfor det oppleves provoserende at barneverntjenesten lurer på om det er en 2,5-årings beste å flyttes fra de han har utviklet en god tilknytning til, selv om alternativet er en funksjonell biologisk forelder. Saken er en interessant case i forhold til Raundalen-utvalgets rapport nylig, hvor de sterkt anbefaler å legge større vekt på tilknytning og mindre på biologi for de minste barna).

shute skrev:

(Og så forstår jeg ikke hvorfor det oppleves provoserende at barneverntjenesten lurer på om det er en 2,5-årings beste å flyttes fra de han har utviklet en god tilknytning til, selv om alternativet er en funksjonell biologisk forelder. Saken er en interessant case i forhold til Raundalen-utvalgets rapport nylig, hvor de sterkt anbefaler å legge større vekt på tilknytning og mindre på biologi for de minste barna).

Biologi skaper umiddelbart mer følelser hos folk en tilknytning, har jeg et inntrykk av.
Jeg håper virkelig at anbefalingene til Raundalen-utvalget blir hørt og i mye større grad gjennomført i praksis. Det vil gjøre en stor forskjell for mange småbarn.

Heiko skrev:

Jeg håper virkelig at anbefalingene til Raundalen-utvalget blir hørt og i mye større grad gjennomført i praksis. Det vil gjøre en stor forskjell for mange småbarn.

Det ligger vel an til at de blir det. Jeg synes i hvert fall det virker som den diskuteres mye og har inntrykk av at "grasrota" i stor grad er positiv, og har knapt hørt noen andre enn FrP-politikere som har protestert aktivt.

Tilknytningsskader er ikke noe særlig å måtte bære med seg det heller, men selvfølgelig er det alltid vanskelig med sånne vurderinger.
http://www.psykologforeningen.no/Foreningen/Nyheter-og-aktuelt/Aktuelt/Stoetter-prinsippet-om-utviklingsfremmende-tilknytning

Lenam skrev:

Joda, jeg vet jo at det er mange flyktinger. Men de har jo flere ansatte der en de har her på Mo som har 25 000 innbyggere.

Riktig! Rart dette...
Tematikken stemmer, men alt annet skurrer.

FarTFire skrev:

Riktig! Rart dette...
Tematikken stemmer, men alt annet skurrer.

Hva da alt annet?

shute skrev:

(Og så forstår jeg ikke hvorfor det oppleves provoserende at barneverntjenesten lurer på om det er en 2,5-årings beste å flyttes fra de han har utviklet en god tilknytning til, selv om alternativet er en funksjonell biologisk forelder. Saken er en interessant case i forhold til Raundalen-utvalgets rapport nylig, hvor de sterkt anbefaler å legge større vekt på tilknytning og mindre på biologi for de minste barna).

Tatt ut av sammenhengen og uten å ha lest rapporten, tenker jeg det er fordi det kan relateres til tilfeller med barn som bare har bodd med den ene forelderen, der den andre krever mer omfattende samvær, på bakgrunn av biologi. Men jeg vet ikke, som sagt. Bare en tanke.

shute skrev:

Hva da alt annet?

Her har NRK fått en henvendelse fra et kommunalt barnevern, og så lager de ukritisk en TV serie om dette ene barnevernet.
Og det skal være en virkelighetsskildring av alle de kommunale barnevern i hele Norge. Fra Lindesnes til Nordkapp.
I tillegg har vi også denne voldsomme fokuseringen på virksomhetsleder og hennes visjoner?

Jeg synes det kom tydelig frem i serien at sakene var fra ett sted.

Dilemmaene og sakstypene er ganske universale.

Da begyner episode 2 for de som har glemt det.

....

Jeg er helt menigmann og helt blank på barnevern, heldigvis. Men synes de har rare argumenter for hvorfor ikke gutten skal være mer sammen med faren. "Han har ikke behov for det". Neivel. Et lite barn har ikke eget behov for å gå i barnehage, men de aller fleste gjør det. Et lite barn har ikke eget behov for å.... ja, det kan sikkert være mange eksempler. Men likevel...

Nja, merkelig. Synes jeg.

Dilledamer. Fordi fostermor er hardere i telefonen enn den spake faren.

Jeg er sjokkert! Stakkars pappa...

Første gangen jeg ser programmet, og de ga med en veldig kjip følelse i magen.