350 barn venter på et fosterhjem i Norge akkurat nå

I dag har jeg lyst til å linke til denne artikkelen - kanskje er det noen FP'ere som har rom og omsorgsoverskudd og kunne tenke deg å tilby et barn en trygg oppvekst?

http://www.tv2.no/a/9556325

Vi gar diskutert dette flere ganger, for både jeg og sambo har lyst Men jeg er usikkert på om jeg har overskudd til å fixe det På grunn av helsa, samt at vi har 4 unger allerede, men de begynner jo å bli større.

Det er noe jeg har lest mye om og veldig gjerne skulle ha gjort. Men jeg er jo veldig klar over at jeg har ikke kapasitet til det dessverre.

Vi har to fosterbarn og det blir nok enda ett - om et par år, tenker jeg. 🙂

Vi skal på pride-kurs i januar, helsa har vært litt dårlig det siste året, men vi tenker å ta kurset, så får vi se hva vi gjør når det er tatt.

Det er viktig for samfunnet at alle barn får en så trygg oppvekst som mulig, og at de som har overskudd gjør en innsats. Å være et fosterhjem er et viktig tiltak, og en måte å gjøre en innsats på.

Vi er fosterhjem for et barn, og har et barn fra før. En berikelse på alle måter i våre liv, må jeg si.

Tallet er forferdelig høyt. 350 små og litt større som bor i midlertidige løsninger når det de trenger mest er stabilitet. 350 små og litt større som faktisk risikerer å måtte flytte tilbake til omsorgssvikt fordi midlertidige løsninger ikke kan forsvares i lengden. Det er 350 unger bak tallet, og de ser ikke ut til å bli færre.

Bra påminnelse! Dette har vært min drøm i mange år, men livet har kommet i veien.

Jeg kunne godt tenke meg å være fosterhjem, men må bare få egne unger gjennom livet først.

Dette har vært en drøm så lenge jeg kan huske. Jeg har fått smaken på det etter å ha hatt tre mindreårige asylsøkere under mitt tak, for med tre små unger selv var det alt vi fikk til. Men når ungene nå blir eldre og det blir mer plass i huset vil jeg definitivt undersøke muligheten for å bli fosterfamilie.

Det er utrolig leit og ødeleggende at så mange trenger hjem. Men for vår del er det ikke aktuelt, jeg ser min egen begrensning mht energi, helse og interesse og mannen min har såpsss dårlige erfaringer fra egen oppvekst der de hadde et fosterbarn så det er helt uaktuelt for han.

Det er veldig viktig å ha tenkt gjennom ordentlig, og at dette er noe man vil, for reisen er uten garantier, akkurat som biologiske barn og livet selv. Og til tider krevende. Og veldig individuelt, for hvert barn er jo unikt.

Men for oss som familie har det vært mye mer givende enn krevende.

Jeg svarer forresten gjerne på spørsmål både her og på PM ved behov.

Jeg fulgte med på sidelinjen i venteprosessen når en av elevene mine trengte et nytt fosterhjem for noen år siden. Veldig frustrerende. Den ene broren til mannen har et fosterbarn. Og jeg er veldig glad for de som tar på seg denne jobben. Men jeg må bare se mine egne begrensninger, og jeg hadde ikke taklet flere barn enn de to jeg har.

Eia skrev:

Det er veldig viktig å ha tenkt gjennom ordentlig, og at dette er noe man vil, for reisen er uten garantier, akkurat som biologiske barn og livet selv. Og til tider krevende. Og veldig individuelt, for hvert barn er jo unikt.

Men for oss som familie har det vært mye mer givende enn krevende.

Jeg svarer forresten gjerne på spørsmål både her og på PM ved behov.

Helt enig i alt. For oss har det forresten vært alt rundt som har vært mest krevende og frustrerende, ikke barna.

Jeg svarer også gjerne på spørsmål, vi har vært fosterforeldre i 9.5 år til det ene barnet og i 2.5 år til det andre. Har tatt i mot småbarn, en nyfødt og en toåring (ikke biologiske søsken)

Ja, ofte er det slik, Embriksmamma.

Vi har vært fosterhjem i fem år. Barnet var seks da det flyttet inn.

Her i byen er det mange tenåringer som trenger fosterforeldre.

Jeg har lyst, mannen har opplevd baksiden av det og ønsker derfor ikke.

Ja, bak tallene er det 350 barn som så inderlig trenger nye stabile og gode omsorgspersoner. Håper alle som vurderer å bli fosterforeldre tar kontakt med Fosterhjemstjenesten i Oslo, BUFETAT eller sitt lokale barnevernskontor for å melde sin interesse eller stille de spørsmålene de har.

Se også på www.fosterhjem.no

Jeg har vokst opp som barn i et hjem med både fosterbarn og beredskapsbarn og vet hvor uendelig viktig, men ikke minst krevende for omgivelsene dette kan være.
Jeg har jobber som er veldig i rykk og napp., og ser at jeg sliter med god tilstedeværelse i perioder, så jeg har valgt å heller være tilsynsfører. For meg er det det rette akkurat nå, og veldig givende.

Mannen og jeg har erfaring med fostersøsken og fostebarn i nær familie, og vi har sett både hvor givende det kan være, men ikke minst utfordrende. Jeg tror at en av nøklene til å rekruttere flere fosterforeldre, er å styrke systemet rundt fosterforeldrene. Da tenker jeg ikke kun på lønn, men på stabil oppfølging fra erfarne veiledere og styrkede rettigheter rundt sykdom og pensjon. Det er ikke alltid fosterbarnet som er den største utfordringen, men systemet rundt.