Jeg synes det er vanskelig å tillate meg selv å bruke penger på den maten jeg helst vil ha når jeg kunne ha kjøpt noe billigere. Men så vet jeg jo og at om jeg ikke har lyst på noe spiser jeg det ikke, og går kanskje altfor lenge uten å spise hvis det ikke er noe godt alternativ. Jeg kan bli lei av mat jeg egentlig liker, og da er det vanskelig å få det ned. Så da hjelper det lite med en matplan for uka om jeg ikke har lyst på det som står på menyen.
Hvorfor skal noe som er livsnødvendig være så vanskelig?