En skrotnisses bekjennelser

Jeg er en skrotnisse, mannen er frustrert over meg, men på andre områder er han mer skrotnisse en meg, så vi deler på frustrasjonen.

Lille Ru skrev:

Jeg kan ha et sentimentalt forhold til gråstein.

Vi har spart på opptil flere bordkort i form av gråsteiner med navnet i sprittusj.

Jeg er absolutt ingen skrotnisse, kaster og gir bort over en lav sko. Bøker og filmer ungene er ferdig med går til skolen og barnehagen, tror halve skolebiblioteket består av bøker fra oss...
Ellers selger jeg en del, orker ikke å ta vare på alt mulig tull vi ikke trenger. Liker orden i sakene!

Mannen min er heldigvis ikke noen skrotnisse han heller, det hadde jeg blitt smårar av. Min far derimot...

Nei, vi selger unna, kaster osv.

Hattifnatten skrev:

Jeg kastet veldig mange gamle sanger og bordkort fra brylluper og konfirmasjoner her om dagen. Mannen vet det ikke. :hysj:

Det var bordkort med lys, steiner, blåskjell og andre fine kreasjoner. Tenk jeg kastet dem.

Akkurat bordkortene tror jeg snart ryker her også, men sangene er samlet i en perm.

Elinblu skrev:

Skrotnisse av rang her, ja. Nå er de riktig nok bare litt over ett år gamle, men jeg har fortsatt noen morsmelkposer på kontoret fra da jeg pumpet til kollegaens baby. (Og bare ammeinnlegg av ull? Det hadde aldri, aldri gått her, de ville vært gjennomtrukket på null komma niks. I tillegg til at jeg ville fått utslett, da. )

I tillegg til at de er yngleplass for sopp og faenskap, ammeinnlegg i ull rett på puppen er ikke anbefalt.

Åh, ja, det var ikke det det handlet om her, nei 😮
Vi er begge to skrotnisser, så her fylles huset opp i rasende fart

Jeg er vel kanskje en mennesklig utgave av en "Hamster"... eller heter det kanskje hamstrer?

Her kastes det over en lav sko det jeg ikke gir bort.

Min filosofi er at hvis jeg hiver 10 ting og angrer på 2 av de som får jeg heller kjøpe disse to tingene igjen. Da er fortsatt 8 ting borte vekk.

Av og til angrer jeg litt på at jeg ikke sparer på noenting og fikk virkelig merke det da nr. 3 plutselig var på vei. Men alt ordner seg.

Jeg er definitivt en samler. Svigermor hjalp oss nylig å tømme kjøkkenskapene i forbindelse med flytting. Hun var helt himmelfallen. Hun sa at vi hadde mer utstyr, røreredskaper, tallerker osv osv en de hadde tilsammen i både den stoore eneboligen og leiligheten... Og vi var to stykker i en 60 m2 leilighet... :endamerflau:

(Og det var bare kjøkkenet...)

Edit: Må legge til at jeg er også veldig flink til å kjøpe ting på grunn av "kjekt å ha"-faktoren...

LilleBulla skrev:

I tillegg til at de er yngleplass for sopp og faenskap, ammeinnlegg i ull rett på puppen er ikke anbefalt.

Jeg har aldri hatt sopp og har til nå ammet i 44 mnd og kun brukt ullinnlegg på puppen. Men jeg har hatt sopp i underlivet etter å ha sittet med rompa i grønnsåpe hver dag i fire uker.

Ammeinnlegg i ull rett på puppen er den besteste følelsen i verden. Savner nesten å amme litt pga de deilige ullkladdene en kunne kose med rett på kroppen.


Jeg sparer nok litt på mine ting, men gubbens kan kastes. Han vet enda ikke at jeg kasta alle de 20 fotballpokalene hans for litt siden.

Inagh skrev:

Jeg kaster/gir bort med beinhard hånd, noe som virkelig smerter mannen min, som er en skrotnisse av dimensjoner.

Oh yeah, sånn er det her også. Vi, ehm... jeg har inngått kompromiss; han har fått lov til å beholde noen få memorabilia av "spesielt høy verdi". Disse omfatter bla 200 disketter med uvisst innhold (vi har ingen pc med diskettstasjon i hus så når han har tenkt å bruke disse diskettene må gudene vite) og flere bæreposer med VHS-kassetter ("kan jo få lyst til å se dem igjen", selv om videospilleren ikke har vært tilkoblet tven engang siden vi flyttet hit for 5,5 år siden). Sist jeg var på loftet oppdaget jeg flere poser som han har smuglet inn siden en av kompisene hans også har hatt ryddesjau i huset og ikke klart å skille seg av med dem.

Jeg er både en samler og en kaster. Altså er jeg sikker på min stil, og kaster alt jeg vet at jeg aldri vil ha framme eller bruke igjen. Men jeg elsker loppiser og søppeldynga:).

Chanett skrev:

Jeg har aldri hatt sopp og har til nå ammet i 44 mnd og kun brukt ullinnlegg på puppen. Men jeg har hatt sopp i underlivet etter å ha sittet med rompa i grønnsåpe hver dag i fire uker.

Det er jo bra du ikke har hatt det. Da jeg var gravid sist var det ull som var det store. Denne gangen anbefaler alle instanser (barsel, helsestasjon, ammehjelpen) å ikke bruke ull rett på brystet

LilleBulla skrev:

Det er jo bra du ikke har hatt det. Da jeg var gravid sist var det ull som var det store. Denne gangen anbefaler alle instanser (barsel, helsestasjon, ammehjelpen) å ikke bruke ull rett på brystet

Hm. Barselavdelingen sa bare at det var lurt at jeg hadde ull. Helsestasjonen har jeg ikke hørt noe på, men jeg skal på barselmøte mandag, så kanskje det nevnes.

Chanett skrev:

Hm. Barselavdelingen sa bare at det var lurt at jeg hadde ull. Helsestasjonen har jeg ikke hørt noe på, men jeg skal på barselmøte mandag, så kanskje det nevnes.

Jeg er også hysterisk når det kommer til sopp, det er så vondt.Men, nå skal jeg rett og slett ta ammepraten min og valse ut av denne tråden som faktisk handler om noe heelt annet

Jeg er ikke en skrotnisse, men en av ungene samler på absolutt alt. Det være seg klær, småstein, skjell, perler osv.osv.osv. Og min far må være byens nest største skrotnisse, tror jeg.

Jeg har flyttet for ofte til å være skrotnisse, men Dibmannen er Hubby Retriever. D.v.s. han samler andres skrot og regner med at bare han ser passe begeistret ut, så blir jeg like begeistret som ham. Spesielt fordi vi har en stooooor falleferdig låve nå...

Nei, det er jeg ikke. Mitt motto er at alt kan kastes. Jeg oppsøker heller ikke Nille, Europris eller den slags avanserte loppemarkeder.

Desverre, samler på endel ja. Men prøver å bli flinkere till å kaste, og når jeg først setter i gang så går det unna! Må bare få ånden først...