Inspirert av valgtråden: Er det noen du ikke kunne ha samarbeid med?

Ville du for eksempel hatt/fått samarbeidsproblemer med:

• Personer som hadde vært (tidligere) fengslet?
• Personer fra et annet land?
• Personer som ikke bidrar?
• Personer som har forskjellige meninger enn deg?
• Personer som har veldig forskjellig personlighet enn deg?

Listen er bare ment som eksemplifisering - her er det bare å fylle på! Syretesten må vel nesten være om du kunne ha jobbet i departementene - like glad og villig for AP, som Høyre. Rødt som FrP.

Kan jo svare selv også. Det er selvfølgelig slik at jeg har opplevd samarbeidsproblemer med enkelte. Feks har jeg en jobb hvor mye handler om kommunikasjon slik at personer som ikke snakker så godt norsk oppleves som tungt (i betydning: mye jobb) å samarbeide med.

Jeg opplever ikke at forskjellige meninger betyr ikke så mye hvis man har systemer som avgjør hvilke meninger som vektes (ala demokrati).

Jeg har samarbeidsproblemer med folk som prøver å sabotere andre for å fremme seg selv. Utenom det går det veldig greit med de fleste.

Ja, jeg holdt på å skrive akkurat det samme; backstabbers er det absolutt vanskeligste. Og sytere.

Candy Darling skrev:

Ja, jeg holdt på å skrive akkurat det samme; backstabbers er det absolutt vanskeligste. Og sytere.

De er gjerne de samme folka. Men heller en sytete, real person enn en smørblid backstabber.

Maverick skrev:

Jeg har samarbeidsproblemer med folk som prøver å sabotere andre for å fremme seg selv. Utenom det går det veldig greit med de fleste.

Kommer litt an på hva du definerer som sabotere. Er det vanskelig å jobbe med "solskinnstyver"? Solskinnstyver er mitt personlige ord for sånne som bare hopper frem de siste 2% av arbeidet (men som til gjengjeld er veldig synlig) og tar all æren for alt av arbeidet, men som i praksisk ikke påvirker resultatet.

Intrigemakere. Og folk som gjør seg interessante med å komme med halvkvedede viser og være "mystiske". Og folk som er så falske at det lyser lang vei.

Da sliter jeg, altså.

him skrev:

Kommer litt an på hva du definerer som sabotere. Er det vanskelig å jobbe med "solskinnstyver"? Solskinnstyver er mitt personlige ord for sånne som bare hopper frem de siste 2% av arbeidet (men som til gjengjeld er veldig synlig) og tar all æren for alt av arbeidet, men som i praksisk ikke påvirker resultatet.

Nei, sånne har begrenset skadeeffekt og er bare litt stakkarslige. Sabotere er å faktisk sabotere, å spre løgner om andre, å stikke kjepper i hjulene for andre, å undergrave andre.

Maverick skrev:

Nei, sånne har begrenset skadeeffekt og er bare litt stakkarslige. Sabotere er å faktisk sabotere, å spre løgner om andre, å stikke kjepper i hjulene for andre, å undergrave andre.

Da forsto jeg hva du mente, takk 🙂

Jeg har opplevd folk som er så opptatte av å mele sin egen kake at de tyr til løgner, utestengelser og generell sabotasje for å få det som de vil. En av dem var i tillegg ekstremt bøllete i oppførsel, en sånn som ingen orker å ta i med ildtang fordi det rett og slett er for mye styr. Ham skyr jeg som pesten. Folk som er veldig påståelig, da spesielt om ting de ikke har greie på, og som tar ekstremt stor plass uten egentlig å ha noe å bidra med er også veldig slitsomme.

Nei. Det finnes jo folk jeg ville foretrukket å slippe, men må man så må man. Sånn er det vel i alle jobber?

Neket skrev:

Nei. Det finnes jo folk jeg ville foretrukket å slippe, men må man så må man. Sånn er det vel i alle jobber?

Det kan jo være så vanskelig å samarbeide med folk at man velger å skifte jobb eller prøver å peile seg inn på andre arbeidsoppgaver. Som voksen kan man i alle fall det - vanskeligere å være barn på skolen, hvor det ofte ikke eksisterer noen fluktruter.

Jeg har som lærer problemer med å samarbeide med andre lærere med svært annerledes elevsyn enn mitt.

Det er svært sjelden jeg opplever å måtte samarbeide med noen jeg ikke får det til med. Heldigvis, i mitt yrke. Men, jeg vet at for folk med et veldig stort kontrollbehov så kan det være vanskelig å samarbeide med meg, som er stikk motsatt. Men vi pleier å finne ut av det.

Jepp, intrigemakere og backstabbere.

Jepp, folk med et helt annet menneskesyn enn meg - feks folk som behandler andre dårlig fordi de har "feil"religion eller hudfarge. Og da jeg jobbet i helsevesenet var det ikke bare slik at man skulle akseptere at andre hadde ulike meninger. Sårbare pasienter skal ikke utsettes for slemme folk.

Men intrigemakere og backstabbere er fryktelige og ikke noe jeg bare innfinner meg å måtte jobbe sammen med. Hvis backstabbingen og intrigemakeriet går ut over produktivitet eller kollegers eller mitt eget arbeidsmiljø, så kan det hende jeg velger å ta det opp via rette kanaler, heller enn å selv se meg om etter en ny jobb.
Den gangen det var sjefen min som var backstabberen, måtte jeg selvsagt finne meg en annen jobb. Hun fortsatte å bruke opp flinke folk helt til hun ble pensjonist i fjor.

him skrev:

Det kan jo være så vanskelig å samarbeide med folk at man velger å skifte jobb eller prøver å peile seg inn på andre arbeidsoppgaver. Som voksen kan man i alle fall det - vanskeligere å være barn på skolen, hvor det ofte ikke eksisterer noen fluktruter.

Det er klart, jeg har heldigvis ikke vært borti noen som er så ille. Hos oss har de verste en tendens til å backstabbe seg såpass langt opp i systemet at de forlater lille Norge til fordel for HQ, så vi trenger sjelden samarbeide så veldig lenge

Neket skrev:

Det er klart, jeg har heldigvis ikke vært borti noen som er så ille. Hos oss har de verste en tendens til å backstabbe seg såpass langt opp i systemet at de forlater lille Norge til fordel for HQ, så vi trenger sjelden samarbeide så veldig lenge

Hell i uhell! 😀

Jeg har problemer med de som behandler andre som null og ikke respekterer andres oppgaver.

Jeg slet med en ansatt på småbarns avdelingen i barnehagen jeg jobbet forid hun favorittserie noen unger fremfor andre. Samt vi hadde en del retningslinjer vi skulle følge. Eks skulle alltid en voksen være i umiddelbar nærhet når barna satt på benken ute fordi de skulle få frukt, hvor vedkommende går vekk og det resulterte i brus i arm på en av ungene.

Jeg er en ganske god diplomat, og kan samarbeide med de aller, aller fleste. Men en introvert sjef som kun praktiserte splitt og hersk og hadde problemer med å gi retning eller beskjeder i plenum, tok det litt tid og noen runder før jeg fikk til et godt smarbeid.

Det er en nøkkelkvalitet i den type jobb jeg har, det at jeg kan samarbeide med de aller fleste.