Å regrere - har regrediert?

safran skrev:

Jeg hadde skrevet "regregert" i oppgaven, og det var dette ordet veileder rettet til "regrediert". Som altså viser seg også å være feil.

Det er i hvert fall totalt på jordet. Er du sikker på at dette er rette person å ha som veileder? Jeg hadde nok litt...

Møøse skrev:

Det er i hvert fall totalt på jordet. Er du sikker på at dette er rette person å ha som veileder? Jeg hadde nok litt...

Han er nok ikke helt stø i stavingen. Han prøvde å rette opp "ømtålig" til "ømtålelig", men da protesterte jeg.

Men han var helt sikker på det med "regrediert", sa han. Jommen sa jeg smør.

safran skrev:

Han er nok ikke helt stø i stavingen. Han prøvde å rette opp "ømtålig" til "ømtålelig", men da protesterte jeg.

Men han var helt sikker på det med "regrediert", sa han. Jommen sa jeg smør.

Jeg er ganske sikker på at det i alle fall ikke heter "regrediert"!

Jeg var også temmelig skråsikker på at det het "å regregere - regregert", men etter å ha lest denne tråden vet jeg sannelig ikke lenger.

Enhjørning skrev:

Jeg var også temmelig skråsikker på at det het "å regregere - regregert", men etter å ha lest denne tråden vet jeg sannelig ikke lenger.

Ikke jeg heller. Grunnen til at jeg stusset i utgangspunktet, var overskriften - regrere er en form jeg aldri har sett før. Nå har jeg slått opp i fremmedordboka også, og der står kun oppslagsordet regredere. Det er nok dette som er korrekt i skriftlig norsk. Fremmedordboka har følgende forklaring:

lat., gå tilbake; særl. gå tilbake til fortiden el. til et tidligere stadium; jf. regresjon

Det tryggeste er kanskje å skrive det om slik at du bruker substantivet regresjon i stedet? Regrediert er det nok i alle fall ingenting som heter på norsk, men regredient er et oppslagsord i fremmedordboka ("person som gjør regress gjeldende").

Kanskje veilederen har lest noe svensk litteratur om emnet? Måtte slå opp ordet i den svenske ordboka også nå, og der heter det regrediera.

Aha. Det kan nok være at det er svensken som har slått til.

Ikke at det er et ord jeg bruker i stor grad, men der lærte jeg noe i dag også. Jeg var sikker på at verbet til regresjon var regregere.

mehmet skrev:

Ikke at det er et ord jeg bruker i stor grad, men der lærte jeg noe i dag også. Jeg var sikker på at verbet til regresjon var regregere.

Det er det også – i muntlig 🙂

Hva med å bare skrive om hele setningen og si at brukeren/klienten/pasienten har regresjonsproblematikk eller noe.

Møøse skrev:

Det er det også – i muntlig 🙂

Hvordan kan det være en form skriftlig og en helt annen muntlig?

safran skrev:

Hvordan kan det være en form skriftlig og en helt annen muntlig?

Fordi talespråket er levende og i konstant endring, som en organisme, mens skriftspråket er en lovfestet, nedskrevet pervertert versjon som bare får med seg en liten del av det talespråklige mangfoldet. I talespråket lages – og endres – reglene av brukerne automatisk og underveis, og det er helt uunngåelig, mens skriftspråket er statisk og dødt og noen må gå inn og se på det og få det oppdatert med jevne mellomrom. Ikke at det gjøres ofte nok, kanskje, men samtidig er det nok greit for det skriftlige medium å ha noe oversiktlig å forholde seg til .

Men Møøse, du kan vel ikke si at det heter det muntlig, når det egentlig er en slurvete greie av et annet verb? Selv om vi forstår hva som menes?

safran skrev:

Men Møøse, du kan vel ikke si at det heter det muntlig, når det egentlig er en slurvete greie av et annet verb? Selv om vi forstår hva som menes?

Jo, det kan jeg si. Det heter det som tilstrekkelig mange språkbrukere bruker i dag. Skal vi f.eks. si da at "det heter ikke "flådde", det heter egentlig "fló" (som er den norrøne fortidsformen), selv om alle nordmenn i dag bøyer det verbet svakt, siden fló er den opprinnelige formen vi brukte på 1200-tallet?? (Altså av verbet flå (flá), som i norrønt ble bøyd slik som slå fremdeles bøyes i moderne norsk.)

Åja. Men hvordan kan man vite dette når det ikke står i noen ordbøker, da? Og vil sesnor skjønne at jeg egentlig har skrevet det korrekt når jeg skriver "regrederer"? Burde jeg heller gå for det som alle andre tror det heter?

safran skrev:

Åja. Men hvordan kan man vite dette når det ikke står i noen ordbøker, da? Og vil sesnor skjønne at jeg egentlig har skrevet det korrekt når jeg skriver "regrederer"? Burde jeg heller gå for det som alle andre tror det heter?

Regler for muntlig står ikke i ordbøkene. Men det er jo ikke muntlig når du skriver. Du må følge siste oppdaterte ordbok, samt føle hva som er naturlig ordbruk for deg. Om du risikerer at de som leser den er dårligere enn deg i skriftlig norsk, er i grunnen en helt annen sak, så hva du skal gjøre med dét kan jeg ikke hjelpe deg med, dessverre...

Nei, det er sant. De kan i grunnen bare ha det så godt.