Spiser familien samlet hver dag?

Ja frokost og middag spiser vi sammens.

Novla skrev:

Vi har små unger og normale arbeidstider, så til nå har vi alltid spist sammen, men til høsten begynner Småen på kulturskole 16.45 en dag i uka, så da må vi finne på noe lurt.

Hva med og ta middagen seinere den dagen og hekler spise noen brødskiver om man er sulten når man kommer hjem. Her bytter vi om på kvelds og middag innimellom

Ungene mine er små og har ikke fritidsaktiviteter ennå, så jeg uttaler meg bare på et planmessig grunnlag.

For meg er middag det viktigste måltidet om dagen. Jeg ønsker, så langt det er mulig, å skape gode rammer rundt middag fordi mat er så mye mer enn bare næring og god smak for meg. Så når hverdagslogistikken blir mer komplisert, er planen å flytte middagstidspunkt etter hvordan det passer inn med aktiviteter. Det blir sikkert vanskelig å gjennomføre innimellom, men det får jeg ta da. Vi spiser allerede middag ganske sent (17.30-18), ungene er vant til å spise litt i 15-16-tiden fordi middagen ikke står på bordet rett etter jobb. (De spiser ikke kveldsmat.) For meg blir det en mye større utfordring å evt. ha middagen på bordet tidligere enn senere. Jeg blir helt svett av tanken på å begynne med middag med en gang vi detter inn døra etter jobb, og jeg har aldri skjønt greia med å spise middag så tidlig om man ikke må.

Mannen min og jeg har fleksible 8-16 jobber, men jobber til tider mye mer enn det. Enn så lenge er policyen vår å unngå å sitte på jobb på ettermiddagen, men heller ta en pause da, spise sammen og jobbe på kvelden i stedet for. Slitsomt, men det funker.

Det er veldig greit å samles til minst ett måltid daglig, så vi etterstreber dette.

Det er over 6 år mellom mine to og eldste er nå 15, så det er ofte den eneste gangen i løpet av dagen vi samles alle sammen. Det er kun yngste som har aktiviteter, og de starter kl 16 og 1630 og det må være en voksen tilstede. (jeg er frivillig medhjelper uansett).

Nei, det gjør vi ikke. Det får vi ikke til.

Nå har jo jeg langt yngre barn enn deg, og er spent på hvordan dette vil bli etter hvert.

Her spises frokosten samlet (minus mannen da han drar akkurat når vi går ned til frokost slik hverdagen er blitt nå), og så spiser vi middag rundt kl.16. De tidligste fritidsaktivitetene har startet 16:30, men nå starter ingen før kl.17 så det rekker vi. Og så spiser barna kveldsmat sammen, og da hender det at jeg eller mannen tar en skive sammen med dem, men vi er nå stort sett opptatt av å mate babyen (den ene) og husarbeid (den andre), og tar kveldsmaten etter at ungene er i seng. I helgene inntas alle måltid samlet.

Esme skrev:

Vi var jo kule en gang mannen min og jeg, men da vi fikk barn så warpet vi tilbake til 1978. Så nå er det jaggu meg hjemmelagede fiskekaker til middag på tirsdager.

Jeg håper jeg er litt mer hippie i et eller annet parallellunivers.

Lørdagsgrøt og søndagsmiddag her.

Esme skrev:

Ja. Fordi jeg har lært hjemmefra at det er viktig, men synes det er noe forbannet herk med den evinnelige middagen og så snart ungene flytter så slutter jeg med det.

Jeg synes ikke middagssamtalen er den store greia, ungene prater best på sengekanten om kvelden uansett.

Sengekantpraten er fin, men mer en-til-en. Middagen er team time for hele gjengen liksom.

Ruslebiffen skrev:

For meg blir det en mye større utfordring å evt. ha middagen på bordet tidligere enn senere. Jeg blir helt svett av tanken på å begynne med middag med en gang vi detter inn døra etter jobb, og jeg har aldri skjønt greia med å spise middag så tidlig om man ikke må.

Samme her. Jeg kan ikke huske sist vi spiste middag før 17.30, det skjer omtrent aldri.

Nei, langt i fra. Men vi har hyggelige frokoster, selv på hverdager.

Ja, til nå har vi gjort det, men vi er jo bare en voksen og to barn. Men det kan godt hende at vi må flytte middagen litt dette halvåret.

Ruslebiffen skrev:

For meg blir det en mye større utfordring å evt. ha middagen på bordet tidligere enn senere. Jeg blir helt svett av tanken på å begynne med middag med en gang vi detter inn døra etter jobb, og jeg har aldri skjønt greia med å spise middag så tidlig om man ikke må.

Mannen min og jeg har fleksible 8-16 jobber, men jobber til tider mye mer enn det. Enn så lenge er policyen vår å unngå å sitte på jobb på ettermiddagen, men heller ta en pause da, spise sammen og jobbe på kvelden i stedet for. Slitsomt, men det funker.

Vi spiser middag kl 17 når vi kan fordi alle er iferd med å sulte ihjel da. Rett og slett. Og for at storebror etterpå kan leke etc, for da blir han jo gjerne borte noen timer. Men vi gjorde det sånn da han var yngre også.

Vi har forøvrig samme policy som dere og jeg synes det er kjempeslitsomt egentlig, men det funker og vi har ingen planer om å slutte med det.

Ruslebiffen: Her er vi også utsultet et sted mellom fire og fem. Og brødskiver frister ingen da. Og ofte er vi så trøtte at tanken på å lage middag, spise den og rydde etterpå er noe vi orker tanken på å gjøre etter aktiviteter. Det er bedre å få det gjort.

Stort sett spiser vi sammen, men ser det blir vanskelig på tirsdager fremover. Da trener 13-åringen 15.30-17.00, 10-åringen 17.00-18.00 og 18.00-19.30. Eldste MÅ ha mat når hun er ferdig på trening så da deler oss. En av oss voksne sammen med hvert barn.

Nei. Bare av og til. Det fungerer ikke i hverdagen.

Hyacinth skrev:

Får dere til at hele familien spiser middag sammen hver dag? (...)

Særlig, det har vi ikke fått til på år og dag, siden Yngste var cirka fem og eldste ti. Vi sluttet å spise middag hver dag for noen år siden også, noe som har bragt mange hevede øyebryn i vår retning fra andre foreldre. Nå er de så store at who cares. :dårligmor:

Ja. Eller i hvert fall nesten. I morgen skal Knerten være med en kompis hjem, og siden det er avtalt så spiser han middag der. Og det hender at jeg har ting med jobben som gjør at jeg ikke kommer hjem.

Men middag serveres til familien kl 17 nesten hver dag. (Da Knerten hadde trening som startet kl 17, så spiste vi 18.30 isteden.)

Strå skrev:

Særlig, det har vi ikke fått til på år og dag, siden Yngste var cirka fem og eldste ti. Vi sluttet å spise middag hver dag for noen år siden også, noe som har bragt mange hevede øyebryn i vår retning fra andre foreldre. Nå er de så store at who cares. :dårligmor:

Gi blaffen i hva andre synes. Jeg kunne som sagt spist varmmat til alle måltider, og jeg blir helt rar dersom jeg ikke får middag en dag. Det ene barnet mitt er også sånn.

Jeg elsker varm mat, jeg bare fordrar ikke å lage mat alene. rester oppvarmet til frokost, varm lønsj på jobben og varm middag (når jeg får hjelp) er overhode ikke noe problem.

Og jeg er superflink til å ignorere andres skjeve blikk, det var uansett aldri vondt ment. Tror jeg.

Jeg tror senere middag funker for oss fordi ungene har et lite måltid i barnehagen kl 15 pluss at de gjerne momser i seg restene av nisten sin i bilen på vei hjem fra barnehagen. Om de er sultne så får de noe enkelt når vi kommer hjem fra jobb. Mannen spiser alltid noen i to-tiden på jobb (har med ekstra niste), og jeg hiver i meg en neve nøtter når jeg kommer hjem, da holder jeg fint en stund til. Men nå spiser jeg alltid stor lunsj som slettes ikke er mager, så da holder jeg meg i ganske mange timer.

En periode, da vi bare hadde storesøster, prøvde vi oss på å¨middag 16.30. Det funket utrolig dårlig. Storesøster var ikke skikkelig sulten ennå, spiste lite / ingenting til middag men da kveldsmaten kom på bordet et par timer etterpå gaflet hun i seg. Jeg syntes det ar stressende hele greia. Dermed flyttet vi middagen for å få en roligere tid etter jobb og barnehage og for at storesøster skulle begynne å spise middag. Det fungerte supert og alle ble mer fornøyde.

apan skrev:

Vi har forøvrig samme policy som dere og jeg synes det er kjempeslitsomt egentlig, men det funker og vi har ingen planer om å slutte med det.

Innimellom er jeg utrolig misunnelig på kollegaene mine uten barn som kan sitte utover ettermiddagen og bli ferdige for dagen. (Eller ferdige og ferdige, de får iallefall gjort en del.) Men jeg synes det ser ut som om de fleste småbarnsforeldrene på jobb kjører kveldsjobbing fremfor ettermiddagsjobbing som policy.