Spiser familien samlet hver dag?

Maya80 skrev:

Hva med og ta middagen seinere den dagen og hekler spise noen brødskiver om man er sulten når man kommer hjem. Her bytter vi om på kvelds og middag innimellom

Jepp, jeg tenker noe sånt blir løsningen. 🙂

Problemet her er at mannen overhodet ikke spiser fisk. Så det lager jeg til meg og barna alene. Da spiser han for seg. Ellers hender det en sjelden gang hvis vi er veldig slitne og sårt trenger matro at vi voksne spiser middag mens barna ser barnetv, og at de spiser etterpå. Ellers spiser vi sammen, med blandet hell.... veldig ofte at en sitter og pirker i maten og klager over innholdet. 😡

Den gode middagssamtalen? Åja, dere mener

"Ikke legg fra deg gaffelen hele tiden, hold den i hånden så du husker å spise!"
"Ikke pell vekk alle grønnsakene."
"Nei, ikke mer farris. Du har drukket tre glass. SPIS nå, for helsike!"
"Det er ikke nødvendig med tårer, maten er ikke så vond."
"Jada, finn ipaden og se på Netflix du."

Pepper Lemon skrev:

Den gode middagssamtalen? Åja, dere mener

"Ikke legg fra deg gaffelen hele tiden, hold den i hånden så du husker å spise!"
"Ikke pell vekk alle grønnsakene."
"Nei, ikke mer farris. Du har drukket tre glass. SPIS nå, for helsike!"
"Det er ikke nødvendig med tårer, maten er ikke så vond."
"Jada, finn ipaden og se på Netflix du."

Ord for ord, sånn er det her hjemme også.

Vi spiser middag samlet minst tre av oss, ikke den ene voksne dersom denne jobber overtid og kommer hjem til ungenes leggetid, eller etter denne. Det gjelder meg tre dager i uka i 8-10 uker fra nyttår, og det gjelder mannen noen dager den første uka i en måned. (og altså, den første uka i januar og i februar må vi derved trikse og mikse med hvem som jobber hvilken dag, og er ikke mye sammen alle fire.
Når jeg jobber overtid har jeg spist middag på jobb. Når mannen jobbe lange dager, ikke egentlig overtid, spiser han gjerne grøt sammen med ungene som deres kveldsmat.

Vi har relativt små unger, og ingen aktiviteter enda. Eldste er førsteklassing og skal på fotballskole nå om ei ukes tid, som er ment å danne grunnlaget for et fotballlag for årstrinnet (og ellers bare gøy fotballskole, sånn Tine fotballskole-greie for unger opp til 12 år eller noe sånn) og vi satser på at han altså begynner på fotball etter det. Vi vurderer å sende dem på svømmekurs igjen, men det skjer i helgene, og med foreldre, så det rokker ikke ved fellesmiddagene.

Men spørr meg igjen om 3-4 år, når begge går på skolen...

Resten av året spiser vi samlet.

Esme skrev:

Ja. Fordi jeg har lært hjemmefra at det er viktig, men synes det er noe forbannet herk med den evinnelige middagen og så snart ungene flytter så slutter jeg med det.

Jeg synes ikke middagssamtalen er den store greia, ungene prater best på sengekanten om kvelden uansett.

Dette er jeg sååå enig i! Jeg er utrolig lei av å prøve å gjennomføre et middagsrituale som aldri er idyllisk uansett. Det er mye lettere å gjennomføre en koselig pratestund på sengekanten.

Vi tilstreber tidlig middag og separat kveldsmat fordi ungene drikker mye mer til middag enn kvelds. Noe som gjør middag rett før leggetid til en dårlig ide for barn som ikke alltid våkner når de må på do på natta.

Pepper Lemon skrev:

Den gode middagssamtalen? Åja, dere mener

"Ikke legg fra deg gaffelen hele tiden, hold den i hånden så du husker å spise!"
"Ikke pell vekk alle grønnsakene."
"Nei, ikke mer farris. Du har drukket tre glass. SPIS nå, for helsike!"
"Det er ikke nødvendig med tårer, maten er ikke så vond."
"Jada, finn ipaden og se på Netflix du."

Ruslebiffen skrev:

Innimellom er jeg utrolig misunnelig på kollegaene mine uten barn som kan sitte utover ettermiddagen og bli ferdige for dagen. (Eller ferdige og ferdige, de får iallefall gjort en del.) Men jeg synes det ser ut som om de fleste småbarnsforeldrene på jobb kjører kveldsjobbing fremfor ettermiddagsjobbing som policy.

Ja, enig, har også det inntrykket.

Hva mener dere er "utover ettermiddagen", egentlig? :nysgjerrig:

Ahh, vi har koseligere middager vi altså.

Eldste VET at det er max tre glass saft, de dagene det er saft (og da er det bare et par cm i glasset hver gang) og ber av seg selv om "vannpause" etter to glass. Oftes har vi bare vann, og da drikker de nå det litt mer ubegrenset, men fortsatt "spis litt så skal du få".

Problemet med "den koselige middagen" inntrer når en av dem er ferdig å spise lenge før den andre...Men oftest kan de lokkes til å sitte lenger med spm om hva de har gjort på skole/bhg

dog, spørsmålet min far alltid hadde ved middagsbordet "hva har du lært i dag?" (som en motsetning til hva har du GJORT i dag) medførte litt "krise", for den nybakte førsteklassing syntes ikke han hadde lært noe som helst... jeg minnet på at de hadde lært skolegrensene i alle fall (skoleplassens grenser for hvor man ikke har lov å gå) så det løste seg...

Maverick skrev:

Hva mener dere er "utover ettermiddagen", egentlig? :nysgjerrig:

Tja, hvis jeg henter går jeg mellom halv fire og fire. Hvis jeg ikke henter, går jeg ca kvart på fem. Utover ettermiddagen for meg er bare et vidt begrep som betyr å sitte til man er ferdig (altså lenger enn dette), om det betyr at klokka blir halv seks eller halv åtte eller ni, for den saks skyld.

Jeg kan sitte utover ettermiddagen nå, og gjør det som regel en gang i uka. "Utover ettermiddagen" betyr da til ca. 18.00. Da ungene var mindre, jobbet jeg heller videre om kvelden siden de da la seg rundt 20.00, nå er det mer praktisk å bli "ferdig" siden de uansett ikke er i seng før tidligst 21.30.

Jeg sitter svært sjelden lengre enn kl 1545, siden jeg nesten alltid henter i barnehagen. Når jeg begynner å jobbe på kvelden avhenger av hvor mye jeg har å gjøre, men starter vanligvis i 20-tiden og jobber så lenge som jeg må. Full arbeidsdag har jeg 2-3 dager i uken, de andre dagene blir noe kortere og jeg tar igjen det pluss overtid (når det er behov for det) på kvelden. Evt. ved å komme grytidlig på kontoret.

Jeg starter igjen rundt kl 21 om kvelden.

Nei, det har vi ikke mulighet til. Barn med treninger som starter 30 minutt etter at jeg er ferdig på arbeid gjør at det ofte blir skiver til middag og eventuelt kveldsmatmiddag etter treninger. Andre dager spiser de som er hjemme middag til normal tid og de som ikke er hjemme spiser oppvarmet mat når de kommer hjem. Felles middag blir i helgene og 1-2 ukedager.

Pepper Lemon skrev:

Den gode middagssamtalen? Åja, dere mener

"Ikke legg fra deg gaffelen hele tiden, hold den i hånden så du husker å spise!"
"Ikke pell vekk alle grønnsakene."
"Nei, ikke mer farris. Du har drukket tre glass. SPIS nå, for helsike!"
"Det er ikke nødvendig med tårer, maten er ikke så vond."
"Jada, finn ipaden og se på Netflix du."

Høyrest kjent ut. Bortsett frå at eg kan bytte ut det der med å legge fra seg gaffelen med "Et med gaffel, ikkje med hendene!" og legge til "Det er akkurat samme saus som du likte forrige veke. Smak!" og "Du kan ikkje ete kun ris til middag kvar dag, ta ein liten bit kjøtt og ein bit med grønnsaker".

Eg lever i håpet om at den gode middagssamtalen skal komme om eit par år. Når dei to minste har forlatt bordet etter å ha pirka litt i middagen og spist sånn ca 5% av det som er på fatet kan vi ha ganske fine samtalar med eldste som straks blir 10 år. Så eg ser lyset i tunnellen!

Vi har som regel felles middag klokka 17, men det hender at ein av oss voksne må jobbe litt ekstra lenge eller at ungane er så sultne at vi må ta middagen litt tidligare. I såfall manglar det ein voksen. Til gjengjeld har vi veldig ofte eit ekstra barn.

Vi spiser minst et måltid sammen hver dag. Middag eller kveldsmat(eller middag som kveldsmat).
Det har vi gjort siden ungene var veldig små og de lærte seg tidlig til å fortelle hva de har gjort i løpet av dagen. Spesielt for W som aldri "husket" hva som hadde skjedd eller hva han hadde gjort.
Nå kommer det uoppfordret, og om vi ikke får det til er det et savn.
Selv den kjappeste middagen blir spesielt god fordi vi har en hyggelig stemning rundt bordet.

Ja, vi har alltid middag sammen. (Unntatt i perioden da storebror hadde rolle på teateret og måtte reise dit rett etter skolen hver dag, så han spiste middag i kantinen der.)

Jeg jobber dag og mannen jobber kveld, så middagsstunden vår sammen er ganske hellig.

Pepper Lemon skrev:

Den gode middagssamtalen? Åja, dere mener

"Ikke legg fra deg gaffelen hele tiden, hold den i hånden så du husker å spise!"
"Ikke pell vekk alle grønnsakene."
"Nei, ikke mer farris. Du har drukket tre glass. SPIS nå, for helsike!"
"Det er ikke nødvendig med tårer, maten er ikke så vond."
"Jada, finn ipaden og se på Netflix du."

Jeg synes at det er bedre samtaler på sengekanten, og på do (jepp), hvor i hvert fall to av tre barn vil ha meg med for å snakke.