Driter folk i regelverket for au pairer?

Min søster prøvde au pair i en periode og har hatt to stykker boende hos seg. Hun ene var fra thailand og var langt oppe i tyveårene. Hadde vært aupair i USA og var bare ute etter å få litt erfaring, få bedre engelsk og ha inntekt. Hun var ikke interessert i å lære språket noe særlig og trakk seg alltid tilbake når hun var ferdig med det hun skulle gjøre. Helt tydelig at hun så på det som en jobb og ingenting annet. Min søster syntes det ble litt ubehagelig egentlig så når hun skulle prøve en gang til så kom det en ung tysk jente. Som ville lære seg norsk, lære seg å stå på ski, se seg rundt, være sammen med familien osv. Der ble det sosiale et problem og selv om de prøvde å få henne med på aktiviteter med jevnaldrende så fikk hun såpass til hjemlengsel at hun dro hjem før året hadde gått. Tror egentlig at hjemlengselen ble verre av at hun skypet med vennene sine hver kveld. Men ellers så funket det ganske godt da. Familien hennes var der på besøk og hun dro hjem til jul. Hun var nok litt skuffet selv over at hun ikke "klarte" det. Første gangen hun reiste hjemmefra og kom rett fra videregående så overgangen ble nok litt stor.

Au pair ble ikke prøvd igjen for begge variantene ble egentlig litt merkelig.

Ble sittende å lese inne på en slik side for au-pairer og ser at dette er jo akkurat hva jeg ønsker meg. Det hadde vært perfekt med noen som hentet barn, laget middag og tørket støv.

Skal jeg ha flere unger står en aupair øverst på ønskelisten!

Vi har fulgt reglene og de to au pairene vi har hatt har blitt behandlet bra og etter boka. Den andre ble mer integrert med familien enn den første, men det handlet om kjemi - hun var veldig lik meg mtp humor og interesser. Hun ble også veldig "norsk": teltet, fisket og plukket bær, elsket Norge, verdiene, trygghet og likestilling. Hun fikk bo hos oss som student ett år etter endt au pair-kontrakt, men så måtte hun hjem. 🙁

Vi savner henne noe forferdelig.


Men det er selvsagt anektotisk og lite å bygge en diskusjon på. Denne siste au pairen kom til oss fra en familie som virkelig ikke behandlet henne bra. Hun kom til oss som et magert og forskremt lite vesen. Det skjer og det skjer sikkert for ofte.

De filippinske er på mange måter heldige, fordi det finnes sterke og omsorgsfulle nettverk som passer på nykommere og sørger for at de vet hva de har av rettigheter og ofte hjelper dem til en ny familie (det var slik vi fant hverandre).

Men jeg mener at ordningen burde vært styrket med et tilsyn som sørget for at au pairer vet om rettighetene sine og kan hjelpe med omplassering. Ordningen burde vært finansiert av et gebyr betalt av vertsfamiliene.

Det åpnet et senter nå i Oslo på nyåret.
http://www.folkehjelp.no/Vaart-arbeid/Asyl-og-integrering/Au-Pair-Center

Jeg kan underskrive Miss Norway når det gjelder behandlingen av vår au pair, som nå er student i Norge og bor hos oss gratis mot litt hjelp i huset, pluss hun jobber som asssitent for lillegutt noen timer i uka. Hun har det bra, og understreker også selv at hun er svært, svært fornøyd. Og utfra det hun forteller har flertallet av hennes venninner som er au-pairer det bra. Hun er forøvrig fra filippinene, og de har et stort nettverk her vi bor.

Men det hun forteller om enkelte au pairer i hennes bekjentskapskrets er til tider nedslående. Mange aner ikke om det betales skatt for dem eller ikke, vet ikke hva et skattekort er og får ikke noe slikt i posten, og har ikke noe forhold til om de har fastlege, forsikring, osv. Får ikke dekket norsk-kurs og får ingen hjelp ift papirarbeide og slikt. Flere har familier som behandler dem ille - og da spesielt utenlandske familier i Norge blant de jeg har hørt om faktisk.
De jeg hører om har ofte 2-3-5-6 svarte jobber ved siden av au-pairstillingen for å spe på lønna, og utfra det jeg hører jobber flere av dem svart hos bedrifter i Norge også, hotell, vask, restaurant, til luselønn. Det synes jeg er ille.

Jeg er veldig glad for at vår tidligere au pair og nå studine har god inntekt gjennom assistanseordningen, og ikke minst et hvitt ansettelsesforhold til meg. Hun jobber kun hvitt og vi har snakket masse om hvorfor akkurat det er lurt her i Norge. Vi snakker i det hele tatt endel om hvordan ting fungerer i Norge, systemer og støtteordninger og innbyggersammensetning og slikt og hvordan det er ift andre land. Det er jo kulturutveksling det også.
Hun er så til de grader innlemmet i vår familie, hun har tross alt bodd med meg og lillegutt i 4 år nå - og nå bor vi på 80kvm, så vi kjenner hverandre godt Hun har et klart sett oppgaver hun er lønnet for, men så hjelper vi hverandre med småting og bidrar der det er noe, begge veier - uten at det er noen forventninger til det. Det blir litt som om jeg hadde bodd med broren min liksom; vi hadde jo ikke sittet oppå hverandre eller vært med på akkurat de samme tingene eller spist sammen hele tiden vi heller. To voksne mennesker med to voksne liv liksom, man må jo ha respekt for det også.

Når det gjelder språk; hun snakker godt engelsk. Eksen har engelsk som førstespråk, og lillegutt er vokst opp med begge språkene så for oss passer det fint med engelsktalende au pair/assistent. Ulempen er selvsagt at hun ikke lærer seg norsk siden lillegutt ikke snakker og siden jeg heller rabler avgårde på engelsk med henne fordi det er enklere . Hun har gått på norskkurs hele veien, og det er jo motiverende at man kommer inn på Universitetet om man lærer seg godt nok norsk (Bergen-test). Da kan man ta masterstudier - bli her i 5 år, og får studielån og stipend for deler av det (det er "karenstid" for au pairer), og kan jobbe 20 timer i uka. Alternativet for å bli her noen ekstra år er norskkurs, bibelskole/livssynsskole, eller studier på betalingshøgskole; litt avhengig av hvilken utdanningsmessige bakgrunn man har.
---

Men at det skal være rart å benytte au pairer til barnepass og (lettere) husarbeid (i HI). Det er jo dette de er her for å jobbe med, satt i en familieramme?
Hyttehjelp vet jeg ikke hva er, så det kan jeg ikke svare på.

Jeg har ikke hatt au pair selv, men vet om flere som har. Det er jo store forskjeller, må jeg si. Noen som behandler dem bra, behandler dem som et familiemedlem og gjør så godt de kan for å ha alt i orden, og til de som rett og slett utnytter ordningen som billig hushjelp. Det verste jeg hørte om var en familie som gudhjelpemeg ringte på aupairen med en liten klokke... Veldig praktisk, sikkert... jeje...

Fordi au pairer ikke kan ha ansvar for vask av huset osv. men bare støvsuge litt og stryke klær har jeg funnet ut at det neppe er særlig gunstig for oss. Har derfor heller fått vaskehjelp, som blir lønnet hvitt og etter alle kunstens regler med mer enn minstelønn etter tariffen osv.

For min del syns jeg ikke nødvendigvis det er et problem at aupairen ikke kan norsk, f.eks. hvis man ønsker at barna skal lære et annet språk eller opprettholde et språk til en av foreldrene/ foreldrenes hjemland. Men aupairen skal naturligvis på norskkurs, det ville jeg syns var et krav hvis hun/ han ville være au pair hos meg.

Flisespikking? Ja, noen ganger syns jeg det blir litt too much her. Det er greit å presisere noe eller avgrense ting, men generelt å argumentere med at "sånn er det" her blir litt "jeg promper i stua mi uansett, sånn er det i mitt hus".

brennpunkt neste gang skal visst handle om dette forstod jeg.info

Jeg er jo ikke hjemme hos folk, men fra de jeg kjenner, primært på jobb, så virker det som au pairen er en del av familien, går på norskkurs og bistår med litt av den daglige tralten i huset. Letter hverdagen rett og slett.

De au pairerene jeg vet om kommer fra Øst Europa og har ikke egne barn, de er som regel rundt 20 år, det blir kanskje annerledes enn fra endel andre land?

Dokumentar i kveld om dette: http://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/mdup11000913/23-04-2013

Jeg synes det er et paradoks at noe som er ment å være kulturutveksling kun benyttes av fattige mennesker som ønsker seg et bedre liv, og som sender de få kronene de tjener hjem til familien sin i et fattig hjemland.... det sier vel sitt om at denne ordningen overhodet ikke fungerer som det den er ment å være. Den er neppe ment å være en ordning som hjelper småbarnsfamilier i Norge med billig barnepass og husarbeid.... er spent på dokumentaren i kveld.

Cumulus skrev:

Jeg synes det er et paradoks at noe som er ment å være kulturutveksling kun benyttes av fattige mennesker som ønsker seg et bedre liv, og som sender de få kronene de tjener hjem til familien sin i et fattig hjemland.... det sier vel sitt om at denne ordningen overhodet ikke fungerer som det den er ment å være. Den er neppe ment å være en ordning som hjelper småbarnsfamilier i Norge med billig barnepass og husarbeid.... er spent på dokumentaren i kveld.

Jeg er ikke uenig i hoveddelen av det du sier, men er det virkelig slik at ingen ungdommer fra mer velstående land og uten behov for å sende hjem penger bruker ordningen lenger?

Jeg tror fortsatt det finnes svenske au pairer i Norge, og jeg vet at en italiensk familie jeg kjenner vurderer å ha en norsk au pair når de flytter tilbake til Italia, for at barna skal beholde språket.

Jeg tror heller ikke det er helt uvanlig å reise til USA, fordi det er et land det ellers ikke er lett å få opphold i over tid.

De europeiske reiser nok i mindre grad til hverandre, fordi det finnes så mange andre utvekslingsprogrammer i dag, og arbeidsmarkedene jo er åpnet opp.

Cumulus skrev:

Jeg synes det er et paradoks at noe som er ment å være kulturutveksling kun benyttes av fattige mennesker som ønsker seg et bedre liv, og som sender de få kronene de tjener hjem til familien sin i et fattig hjemland.... det sier vel sitt om at denne ordningen overhodet ikke fungerer som det den er ment å være. Den er neppe ment å være en ordning som hjelper småbarnsfamilier i Norge med billig barnepass og husarbeid.... er spent på dokumentaren i kveld.

Jeg er også spent på dokumentaren - for jeg må innrømme at jeg er grunnleggende skeptisk til å la voksne fillippinske damer jobbe for luselønn her hjemme under dekke av au-pair-ordningen. Sosial dumping i mitt hode.

Cumulus skrev:

Jeg synes det er et paradoks at noe som er ment å være kulturutveksling ]kun benyttes av fattige mennesker som ønsker seg et bedre liv, og som sender de få kronene de tjener hjem til familien sin i et fattig hjemland.... det sier vel sitt om at denne ordningen overhodet ikke fungerer som det den er ment å være. Den er neppe ment å være en ordning som hjelper småbarnsfamilier i Norge med billig barnepass og husarbeid.... er spent på dokumentaren i kveld.

Det er på ingen måte tilfelle heller.

Eg veit om i alle fall 12 vesteuropeiske jenter som er au pair i Oslo nå, som ein del av eit friår etter det som tilsvarer vidaregåande. Dei bruker lønna på å feste saman med svensken i kassa på rimi, tatoveringar, sminke, klede, konsertar og inngangsbillett til Tusenfryd. Eg rekner ikkje med at dei eg tilfeldigvis kjenner til, er dei einaste i Norge som er i denne situasjonen.

Utvekslingsorganisasjonar som Atlantis har dessutan slutta med formidling av filipinske au pairer, nettopp på grunn av problematikken du skisserer. Så eg trur dette er eit problem som dei som arbeider med denne gruppa er veldig klar over.

Det er billig hjelp, det har du rett i. Og det er nok dei som blir utnytta. Men det er på ingen måte ei ordning som utelukkande blir nytta av folk som skal utnytte fattige stakkarar!

Teofelia skrev:

Hvem er det som ønsker å komme inn i en diskusjon og innrømme at man driter i au pairen sin? Ingen. Overskriften er helt grei hvis man bare ønsker å diskutere saken fra én side og ikke bryr seg om hva motparten mener. Frisespikkingen på FP er noe av det som skiller en FP-debatt fra en VG-debatt.

Jeg tenkte ikke over overskriften før du nevnte den....

nokon skrev:

Det er på ingen måte tilfelle heller.

Eg veit om i alle fall 12 vesteuropeiske jenter som er au pair i Oslo nå, som ein del av eit friår etter det som tilsvarer vidaregåande. Dei bruker lønna på å feste saman med svensken i kassa på rimi, tatoveringar, sminke, klede, konsertar og inngangsbillett til Tusenfryd. Eg rekner ikkje med at dei eg tilfeldigvis kjenner til, er dei einaste i Norge som er i denne situasjonen.

Utvekslingsorganisasjonar som Atlantis har dessutan slutta med formidling av filipinske au pairer, nettopp på grunn av problematikken du skisserer. Så eg trur dette er eit problem som dei som arbeider med denne gruppa er veldig klar over.

Det er billig hjelp, det har du rett i. Og det er nok dei som blir utnytta. Men det er på ingen måte ei ordning som utelukkande blir nytta av folk som skal utnytte fattige stakkarar!

Du burde se Brennpunktdokuentaren. Den ligger på NRK nett-tv. Da vil du få et mer helhetlig bilde over situasjonen.

Cumulus skrev:

Du burde se Brennpunktdokuentaren. Den ligger på NRK nett-tv. Da vil du få et mer helhetlig bilde over situasjonen.

Jeg syns faktisk Nokon sitt innlegg bidrar til et mer helhetlig bilde av situasjonen enn din påstand om at ordningen kun benyttes av fattige.

Jeg synes det er litt tvilsomt å se på østeuropeiske au pairer som en blokk fattige utnyttede jenter også – jeg kjenner litt til miljøet, og oppfatter det som om mange unge jenter bruker ordningen som et springbrett for utdannelse og jobb i Norge. De lærer norsk i au pair-året, og så går de over til studier, ofte med en deltidsjobb hos sitt gamle vertskap i bakhånd. Det er jo fint.

Det totale bildet har garantert mange fasetter, men Brennpunkt-dokumentaren var uansett til å bli kvalm av.

Jeg mener veldig sterkt at det skulle vært et sikringssystem mot utnyttelse, betalt av au pair-familiene selv.

Men ordningen i seg selv har jeg ikke noe i mot. Det har alltid vært brukt som et springbrett/smutthull for å få reise og oppholde seg i land der man ellers ikke kunne komme til. For å lære språk, treffe franske gutter, oppleve AMERIKA!!!, komme bort fra mor og far, bli kjent i et land der man kanskje har lyst til å studere eller jobbe senere. osv.

Og min opplevelse av de fillipinske au pairene er også at de bruker ordningen i mye større grad til å skaffe på beina et fundament til et bedre liv, i Vesten, enn til å sende penger hjem. De studerer norsk som bare rakkeren, skaffer info om studiemuligheter, og bruker enormt med krefter på å finne ut av 1) hvordan kunne studere i Norge og 2) hvilke jobber vil vi kunne kvalifisere oss til?

Det er altså et smutthull, en mulighet til å komme til Vesten.

Vår forrige au pair elsket å bo i Norge. Fritt, trygt, åpent, masse natur, kunne dra ut i skogen og bo i telt helt trygt, rent og uten søppel. Hun forstod ikke det spøtt av velferdssystemene våre og syns nok i hemmelighet av vi er noen late slabbedasker som ikke jobber selv om vi er tilsynalatende friske, men likte at det var et godt generelt helsetilbud til alle.

Og likestilling! Hun nøt at det gikk an å jobbe i alle yrker som kvinne, og planla å utdanne seg til elektriker her (bygge på egen utdannelse fra hjemlandet).

Dessverre måtte hun dra.