Hvordan opplevde du bryllupet ditt?

Hvordan opplevde du bryllupet ditt? Var det romantisk?
Helt ærlig, føltes det som du hadde forventet?

Det var en flott dag som ble feiret sammen med de vi er glade i. Og ja, det var romantisk og som forventet. Men når var jo jeg det mange vil kalle barnebrud (22 år) og med full av ungdommelige forestillinger om hvordan et bryllup skulle være.

Bryllupet vårt ble en flott dag sammen med våre kjære.
Det var romantisk og alt gikk som vi håpet på.

Det var en fantastisk dag hvor alt gikk over all forventning. Romantisk og veldig hyggelig!

Jeg tror ikke jeg er så romantisk jeg.

Bryllupet vår etter 7 år sammen ble ganske som planlagt, men jeg opplevde det ikke som veldig romantisk eller rørende. Alt var fint og gikk bra på bryllupsdagen, men jeg gledet meg mer til det hele var ferdig. Det var slitsomt. Ikke ble jeg sånn overveldet rørt av noe heller. Det tenker jeg ofte på. Jeg er ei som ellers tar veldig lett til tårene, men den dagen følte jeg overhode ikke for det. Selv under taler og sånt så var jeg mer anspent og følte det litt ubehagelig. Det føltes nesten som om vi "lekte" bryllup, og jeg har hatt dårlig samvittighet i ettertid, fordi folk ordnet og styrte for dette, og jeg ikke opplevde det så flott som man burde.

Har tenkt litt på om det har litt med personlighet å gjøre, og at vi kanskje valgte "feil" bryllupstype?

Vårt bryllup ble drømmebryllupet vårt - et romantisk stunt i all hemmelighet på Valentine's day kun med oss og våre forlovere. Vi dro først til fotografen, så giftet vi oss, så hadde vi noen drinker før vi spiste fiin middag med fiin vin før vi avsluttet kvelden med noen drinker. Etterpå dro vi på signingsferd for å informere familien. 😀

Vi hadde ett mellomstort bryllup, med 60 gjester, i ett for meg drømmelokalet. Det var
masse god mat og drikke, men skal jeg være ærlig, og jeg er ikke spesielt romantisk heller, så syns jeg det var ganske så slitsomt.

Men jeg ville ha det sånn og ville ikke gjort noe anderledes om vi hadde gjort det igjen. (Utenom kanskje Veronal-versjonen, som ikke hørtes slitsom ut i det hele tatt ).

Anne C skrev:

Det var en fantastisk dag hvor alt gikk over all forventning. Romantisk og veldig hyggelig!

Forøvrig giftet vi oss etter 11 år og var mer forelsket enn noen gang!! (Og er det fremdeles etter 8 år som gift)

Vi giftet oss i all hemmelighet, og ingen ønsket et stort selskap? Romantikk? Nja, vi giftet oss ikke av den grunn.

Men, dagen ble egentlig ødelagt av alle andres sure miner for at de ikke fikk komme i selskap.

Synd for dem.

Bedre. Det knuste forventningene mine.

Bryllupet mitt var mye bedre enn jeg noen sinne hadde drømt om. Det var ganske enkelt perfekt fra A til Å.

Mitt forrige bryllup? 12 år siden i morgen. Joda, praktisk sett var det svært vellykket, og særlig ettersom årene har gått og jeg har vært i mange bryllup, ser jeg at min mor er en strålende bryllupsarrangør. Det var fantastisk mat, programmet var behagelig og det var noe for alle gjester hele tiden, fin ramme rundt og sånn. Brudgommen var helt feil, kompisene hans var drita fulle og rølpete ganske tidlig, faren hans var kjempefull og holdt en patetisk tale, det ble nok en gang meget påtagelig at min familie ikke er noen talere og jeg fikk knapt et positivt ord fra noen, ettersom brudgommen, faren hans og alle fra hans side av slekta bare snakket om ham, og mine ble så flaue over det at det ikke ville kaste seg inn i konkurransen. Så jeg må være den eneste bruden som ikke fikk oppmerksomhet. I eget bryllup. Ikke bra for en feedbackjunkie. Det var egentlig veldig betegnende for vårt forhold.

Neste gang blir det sikkert bedre. :evig optimist:

Det var en veldig flott dag, en fin vielse og en kul fest. Jeg hadde drømmekjolen, fikk passe oppmerksomhet og en hel haug fine og ikke for lange taler. Vi valgte litt utradisjonelt for vår krets, og trivdes godt med det. Det føltes jo litt som å leke bryllup, men ikke fordi det var påtatt. Sikkert fordi vi hadde planlagt alt selv, ryddet og fikset lokalet selv og dermed var litt slitne og opptatt av at alt skulle gå som planlagt. Men absolutt en flott dag, med mange høyt skattede minner.

Vi giftet oss på ambassade, helt alene, og det var en veldig fin dag. Det var på mange måter godt å være bare oss, siden det i første rekke var oss det handlet om. Etterpå hadde vi selskap i hvert land for å feire vel overstått. Det var hyggelig og uformelt.

Når det er sagt, er jeg ikke sikker på at jeg ville ha valgt å gjøre det sånn om igjen. Det ble en del styr med det og det var mange som følte det sårt og leit at de ikke fikk være tilstede ved vielsen. Vi hadde kanskje oss selv alt for mye i fokus. Det var vel aller mest praktiske grunner til at det ble som det ble.

Vi giftet oss i tosomhet i Stockholm. Det var veldig fint. Jeg har giftet meg med en mannlig versjon av deg, electronica, så det var nok han som var pådriveren for å gifte seg på den måten. ("avesjonen" hans for å få oppmerksomhet en hel dag var større enn mitt behov for å få det)

Det har vært gøy å delt opplevelsen med noen også, men jeg synes det var en suveren måte å gjøre det på.

Madam Mim skrev:

Mitt forrige bryllup? 12 år siden i morgen. Joda, praktisk sett var det svært vellykket, og særlig ettersom årene har gått og jeg har vært i mange bryllup, ser jeg at min mor er en strålende bryllupsarrangør. Det var fantastisk mat, programmet var behagelig og det var noe for alle gjester hele tiden, fin ramme rundt og sånn. Brudgommen var helt feil, kompisene hans var drita fulle og rølpete ganske tidlig, faren hans var kjempefull og holdt en patetisk tale, det ble nok en gang meget påtagelig at min familie ikke er noen talere og jeg fikk knapt et positivt ord fra noen, ettersom brudgommen, faren hans og alle fra hans side av slekta bare snakket om ham, og mine ble så flaue over det at det ikke ville kaste seg inn i konkurransen. Så jeg må være den eneste bruden som ikke fikk oppmerksomhet. I eget bryllup. Ikke bra for en feedbackjunkie. Det var egentlig veldig betegnende for vårt forhold.

Neste gang blir det sikkert bedre. :evig optimist:

:grøss:Ja, jeg kjenner meg igjen i bryllup med helt feil brudgomm. Men sitt andre bryllup var flott. Vi reiste bort sammen med Mathias (Hannah ble ikke født før 9 uker senere) og giftet oss vår favoritt-by, nemlig York. Foreldrene fikk beskjed et par dager før og kom seg til bryllupet. Vi giftet oss i tinghuset, tok bilder blant ruinene i st. Mary's Abbey før vi ruslet til en koselig pub og spiste lunsj (fikk noen rare blikk der jeg ruslet inn i puben i brudekjole og bestillte gulrotsuppe). På kvelden hadde vi en nydelig middag i en koselig resturant. Ikke noe kjas og mas, bare et hyggelig bryllup akkurat sånn vi ønsket det!

Bryllupet vårt var perfekt. Bare oss to og poden (og en duplotraktor), og ikke noe styr. Middag på restaurant etterpå. Jeg nektet å gifte meg hvis jeg måtte ha bryllupsfest, så da slapp jeg.

Stort flott tradisjonelt bryllup her. Slitsomt - og fantastisk!

Hemmelig bryllup her. Nesten i allefall. Foreldrene våre visste ikke noe, svigerinnen min fikk vite det sammen med forloverne selvsagt. Hadde en kjempefin dag. Avslappet og koselig. Svigerinnen min var pottesur som vanlig og ødela deler av dagen, men til slutt dreit jeg i hele henne og kosa meg sammen med de andre.

Bryllupet svarte absolutt til forventningene. Det var en aldeles strålende dag, og det føltes stort å se alle vi var glade i samlet på ett sted (60 gjester). Vi var 25 da vi giftet oss etter 3 1/2 års samliv. Jeg er i grunnen glad vi gjorde det såpass tidlig, for nå har jeg blitt mye mer detaljfiksert og disponert for stress. I tillegg har jeg blitt mer kynisk på mine gamle dager, mens den gangen var jeg fortsatt litt romantisk anlagt.

Vi har for øvrig 10 års bryllupsdag om fire uker, den 8.8.08. Nå har vi bestemt oss for å reise på tur til Trondheim den helga, bare vi to - byen der vi møttes og tilbrakte våre første fire fantastiske år sammen.