I går slo jeg ikke Mellomste - og det er jeg stolt av

Det høres temmelig drastisk ut, ikke sant?

Slik er situasjonen:

For noen år siden fikk jeg noen nydelige champagneglass av min far. Glassene hadde han og mor min fått i brullypsgave før ørten år siden og de var nydelige med høy, snurret stett og rødfarget, vid skål.

Min mann arvet etter sine besteforeldre en oransje karaffel med 6 små likørglass til.

Begge disse samlingene er tatt godt vare på og på mandag kveld var vi endelig kommet så langt med oppussing, innflytting osv. at vi kunne sette dem fram på utstilling i glasskapet på spisestuen. Det var en god del andre pene arvestykker som samtidig kom på plass i skapet og endelig kunne synes og ikke gjemmes.

På onsdag tar Mellomste (13) tak i skapdørene og henger seg i dem, med det resultat at hun får skapet over seg. Selvfølgelig gikk ting i knas, et av champagneglassene og to av likørglassene er tapt.

Hva gjorde Mellomste?
Og dette er litt av poenget: Hun ringte meg selv og forklarte hva hun hadde gjort og resultatet. Og jeg klarte å la være å
Men litt må hun svi. Jeg sa at siden jeg har tenkt å se om jeg kan skaffe noen nye, må hun gå glipp av to ukelønner og vekke meg med kaffe på senga dagen etter.

Og det klarte hun! Hun, familiens murmeldyr, sto opp før halv syv og kom inn med nylaget presskannekaffe en stund etterpå 🙂

Så egentlig er dette nesten en solskinnshistorie - eller?

Og hun slo seg ikke?!

Mammatuss skrev:

Og hun slo seg ikke?!

Det var det første jeg tenkte også.

Hvordan gikk det med mellomste da? Jeg synes forresten hun var veldig ansvarsfull som ringte og fortalte deg om det.

Og jeg føler meg litt som spør så dumt kanskje, men du er stolt over at du ikke slo henne når hun gjorde noe dumt, skapet veltet over henne og heldigvis skadet hun seg ikke, men etpar-tre glass knuste? Og du var ikke hjemme da det skjedde?
Da må jeg innrømme at jeg ikke henger helt med - du kunne jo ikke fått slått henne der og da i affekt uansett, og dette innlegget gjelder altså en evt. (planlagt) fysisk reaksjon i ettertid?

Jøss, hun kunne jo blitt drept!

m^3 skrev:

Hvordan gikk det med mellomste da? Jeg synes forresten hun var veldig ansvarsfull som ringte og fortalte deg om det.

Og jeg føler meg litt som spør så dumt kanskje, men du er stolt over at du ikke slo henne når hun gjorde noe dumt, skapet veltet over henne og heldigvis skadet hun seg ikke, men etpar-tre glass knuste? Og du var ikke hjemme da det skjedde?
Da må jeg innrømme at jeg ikke henger helt med - du kunne jo ikke fått slått henne der og da i affekt uansett, og dette innlegget gjelder altså en evt. (planlagt) fysisk reaksjon i ettertid?

Jeg må bare signere her.
Og jeg lurer også på hvordan det gikk med henne.

m^3 skrev:

Hvordan gikk det med mellomste da? Jeg synes forresten hun var veldig ansvarsfull som ringte og fortalte deg om det.

Og jeg føler meg litt som spør så dumt kanskje, men du er stolt over at du ikke slo henne når hun gjorde noe dumt, skapet veltet over henne og heldigvis skadet hun seg ikke, men etpar-tre glass knuste? Og du var ikke hjemme da det skjedde?
Da må jeg innrømme at jeg ikke henger helt med - du kunne jo ikke fått slått henne der og da i affekt uansett, og dette innlegget gjelder altså en evt. (planlagt) fysisk reaksjon i ettertid?

Mine tanker også.

Hvorfor henge seg i et glassskap da....
Er enig i at dette var en ganske tåpelig ting å gjøre. Og at straffen var fortjent uansett.. er lov å tenke litt.
Men bra det gikk bra!

Selvsagt burde en trettenåring ha visst bedre, dette er jo ting barn på 4-5 år kunne funnet på, litt merkelig i grunn. Men jeg må innrømme at dersom min datter hadde fått et helt skap med glassvarer over seg, er ikke glassene det første jeg hadde tenkt på, og jeg syntes bare innlegget var litt merkelig skrevet. Stolt over å ikke ha slått barnet, liksom, når det nettopp har gjort noe som virkelig kunne ha skadet henne.

Iset skrev:

Selvsagt burde en trettenåring ha visst bedre, dette er jo ting barn på 4-5 år kunne funnet på, litt merkelig i grunn. Men jeg må innrømme at dersom min datter hadde fått et helt skap med glassvarer over seg, er ikke glassene det første jeg hadde tenkt på, og jeg syntes bare innlegget var litt merkelig skrevet. Stolt over å ikke ha slått barnet, liksom, når det nettopp har gjort noe som virkelig kunne ha skadet henne.

Har såpass tillitt til hovedinnlegger at jeg tror hun hadde ordlagt seg anderledes om det hadde vært personskader involvert.

Jeg hadde kverket min.

Hmmm...

Jeg tolket dette som et innlegg skrevet med glimt i øyet der det sier seg selv at det gikk bra med 13-åringen.

Jeg er imponert over at hun selv meldte fra og ikke kom med bortforklaringer.

Det er tross alt ting en snakker om, selv om det er arvestykker så er det ting.

Jeg forsto ikke overskriften jeg.
"I går slo jeg ikke". ?



Men sånn borstett fra det , så var det jo veldig voksent gjort av henne.
Jeg regner med det gikk bra med henne?

Jeg syns ikke det er imponerende at hun gjorde det eneste rette og omtrent blir belønnet for det.

Å straffe uhell ser jeg lite poeng i. Jeg tror mye mere på å berømme den positive adferden.

At man har ødelagt noe andre er glad i er straff i seg selv.

Sitron skrev:

Jeg syns ikke det er imponerende at hun gjorde det eneste rette og omtrent blir belønnet for det.

Gjorde du aldri noe dumt da du var 13? Og som du umiddelbart forsto var dumt og gjerne ville rette opp i ?

Er ikke spesielt imponert over at HI klarte å unngå å bruke fysisk avstraffelse jeg heller. Flåsete tone eller ei.

Mandarin skrev:

Gjorde du aldri noe dumt da du var 13? Og som du umiddelbart forsto var dumt og gjerne ville rette opp i ?

Jeg gjorde en hel masse, men det er temmelig irrelevant. Jeg belønner ikke ting som er en selvfølge.