Har du kort lunte?

...

Jeg har nesten ikke lunte. Jeg smeller for den minste lille ting. Vet ikke om det er en trøst, men jeg slukner fort igjen også.

Veldig. Det har brakt meg opp i en del uheldige situasjoner noen ganger der jeg har bedt folk om unnskyldning i ettertid, men andre ganger har jeg vært glad for at jeg "klikket" (som min mann sier ) og sa fra om noe jeg mente var viktig.
Jeg er veldig snarsint, men sjelden langsint.

Jeg har god kontroll på lunten min så jeg kan oppfattes som om jeg har lang lunte. Sånn opprinnelig er den egentlig ikke det altså.

Jeg har svært kort lunte og smeller kjempehøyt. Til gjengjeld er det sjelden jeg er sint lenger enn fem minutter.

Både og... Egentlig har jeg vel milevis med lunte, og ikke noe særlig i enden av det heller.... men noen ganger ER det dynamitt i enden av lunta, og i så fall er den somregel ikke spesielt lang heller... I tillegg er jeg langsint... Ikke at jeg nødvendigvis fortsetter å være såsint for det jeg var sint for, men sint er jeg. for jeg kan ikke slutte å være sint me en gang, bare fordi jeg har smelt av...

Jeg har både kort lunte OG er langsint.

Men jeg er flink til å si unnskyld når jeg har vært usaklig sint, da.

Ganske så short her.

Ikke-eksisterende lunte og langsint. 🙄

Det kommer faktisk litt an på!
Er jeg dårlig eller sliten er lunta kort, ellers er jeg rimelig avslappet. En gammel kollega mente det grenset til å være bevisstløs i motsetning til i yngre år.
Jeg forklarer det med at jeg har fått tålmodighet etter fyllte 40!

Honda er en vær og ""en fjellfin"" = tenner nesten med en gang uten om når det gjeller ungene

Jeg merker veldig godt sammenheng på meg selv når det gjelder humør/pms og kostholdet. Helt utrolig altså. Nå snakker jeg kun for meg selv altså. Hvis jeg spiser mye sukker en periode, er jeg verdens sureste mennesker, farer opp for den minste ting og det virker som jeg har pms hele tiden. Veldig kort lunte og er gretten.
Spiser jeg veldig sunt en periode, er jeg en engel, lunta blir plutselig 100 meter lenger. Alle opplever det sikkert ikke sånn, men jeg er nesten litt sjokkert over hvor stor innvirkning det har på meg. Tror jeg tåler sukker ganske dårlig, egentlig.

Fusilli skrev:

Jeg har nesten ikke lunte. Jeg smeller for den minste lille ting. Vet ikke om det er en trøst, men jeg slukner fort igjen også.

Sånn er jeg også. Fort opp og fort ned igjen.

Kort lunte, men overhodet ikke langsint/-sur.

Jeg har lang lunte. Jeg synes ikke den er altfor lang, så jeg stemte "annet".

:zen:

Kortkort lunte og flyr i taket på null komma svisj. Til gjengjeld er jeg ikke særlig langsint(stort sett ).

Tilføyer: Men jeg blir sjelden sånn fly forbanna, bare veldig, veldig spydig og sarkastisk.

Sånn IRL: Jeg har kort lunte, så det skal veldig lite til før jeg tenner.

Jeg måtte krysse på annet. På jobb er den milelang. Hjemme er den en del kortere. I bilen? Da går den innover.

Jeg har vel en normal lunte, noen ganger kan den være litt for lang.