Kven kjører - han eller ho?

Det er berre eg som har lappen. Med tid og stunder kjem nok gemalen til å læra å kjøra og, men det lar venta på seg.

Han. Nesten alltid. Det er teit, og jeg har alltid reagert på at flest menn kjører. Men han liker å kjøre og stresser som passasjer. Han synes jeg er ukonsentrert og hissig i trafikken. Jeg liker å sitte ved siden av og skravle eller slappe av, så det gjør meg ingenting å være passasjer. Da får jeg en liten time out. Jeg blir trøtt av å kjøre langt, men det gjelder forsåvidt når jeg sitter på også.

Esme skrev:

En annen ting er jo også det at det som mange sier "Han liker å kjøre bil, jeg gjør det ikke" gjenspeiler jo at man kvier seg bittelitt og det kommer jo av at man kanskje da kjører litt for lite. Og antagelig kunne blitt en flinkere sjåfør av å kjøre mer.

Om jeg hadde kjent på at jeg likte at mannen kjørte så hadde jeg faktisk tatt det som et tegn på at nå må jeg skjerpe meg og kjøre litt mer.

Ja, men å være passasjer er en gyllen anledning til å få slappet litt av. Jeg kjører mye i hverdagen, men sjelden langturer. Vi har to biler, og jeg tror jeg kjører like mye som han, bortsett fra disse langturene jeg blir så himla trøtt av.

Esme skrev:

En annen ting er jo også det at det som mange sier "Han liker å kjøre bil, jeg gjør det ikke" gjenspeiler jo at man kvier seg bittelitt og det kommer jo av at man kanskje da kjører litt for lite. Og antagelig kunne blitt en flinkere sjåfør av å kjøre mer.

Om jeg hadde kjent på at jeg likte at mannen kjørte så hadde jeg faktisk tatt det som et tegn på at nå må jeg skjerpe meg og kjøre litt mer.

Det er sant. Men jeg er lat og liker å sitte og slappe av og bare dagdrømme, derfor trives jeg best som passasjer når jeg er i bilen. Jeg mister også fort konsentrasjonen om jeg skal prate med noen i bilen mens jeg kjører, så om jeg skal kjøre med skravlekjerringer (venninnene mine) så bør en av dem kjøre, for jeg kan omtrent ikke snakke under hele turen. Jeg er flink til å kjøre altså, men må liksom fokusere på veien og kjøringen fremfor snakking, og da er det greiest om en av dem kjører.

Nei, når jeg skriver dette høres det helt fjernt ut, det er ikke så gale som det høres ut altså, jeg har kjørt selv med venninner i bilen MANGE ganger, men foretrekker at de kjører, for da kan jeg sitte og skravle i vilden sky uten å konse meg om noe annet. Jeg er ikke redd for å kjøre, annet enn i snø. Jeg virkelig, virkelig takler ikke å kjøre på nysnø og glatt føre, da får jeg panikk i hele kroppen. Jeg tvinger meg av og til, men har vondt i muskler og alt etterpå, for jeg sitter bare og spenner meg under hele turen.

Hannah skrev:

Sånn er det her også, bortsett fra at jeg hadde hatt lappen i flere år før jeg møtte han.
Jeg blir gretten av kommenteringen hans rett og slett.

Mannen liker også bedre å kjøre enn jeg gjør, men jeg legger ut på lengre kjøreturer jeg også selv om ikke mannen er med.

Jeg føler for å presisere at jeg kjører en god del bil til vanlig altså. Skal ungene på fritidsaktiviteter må de kjøres, og da kjører vi like ofte. Samme gjelder når mellomste skal på kontroll på sykehuset bl.a. Det er en god times kjøring hver vei, på til dels dårlige veier, og jeg har god kontroll. Jeg kvier meg heller ikke for å kjøre på vinterføre.

Syrin skrev:

Ser ut til at det finst ein del menn som treng å øve på å vere passasjer, slappe av og stole på sjåføren...

Min er veldig avslappet. Men jeg har mange mange mil i kroppen så det kan vel være en av grunnene.

jeg har ikke lappen, så da blir det han automatisk, men om jeg hadde hatt lappen så måtte han nok funnet seg i å sitte på passasjersiden noen ganger

Det varierer. Vi kjører nok like mye tror jeg.

På langturer kjører stort sett jeg, mannen sørger for jevnt tilsig av mat og godteri. 😀

På kortere turer er det mer tilfeldig hvem som kjører når det er en av fellesbilene. Min bil kjører alltid jeg.

Vi deler nokså likt.

Jeg synes det er grusomt å kjøre bil og blir kvalm bare av tanken, så det er alltid mannen min som kjører.

Vi har en bil og det er jeg som kjører den til daglig, til og fra jobb og barnehage, handling, avtaler etc. Han sykler heller.

Så når vi faktisk befinner oss i bilen samtidig, og det er sannelig ikke ofte, synes jeg det er helt greit at han kjører.

Som regel jeg; dette fordi kona kjører mest til daglig (hun trenger bilen til og fra jobb) og derfor er generelt lei og vil heller være passasjer. Unntaket er hvis vi har vært på et eller annet festlig og det ikke har vært min tur til å være edru.

På langturer kan det evt. være aktuelt å bytte litt på.

Vi deler på det men han kjører nok mest. Jeg synes det er kjedelig og kjøre bil, siden jeg kjører til og fra jobb, så jeg overlater gladelig rattet til mannen.

Varerier, men mest jeg faktisk. Vi har to biler, men den ene står mer eller mindre fast i garasjen. Han går 600 meter til jobb og jobber 7 dager i uka. Så jeg er alene om hente/bringe, handle +++++

Han kjører mest.

Jeg er ikke så glad i å kjøre, men er desto flinkere til å lære ungene å reise kollektivt.

I prinsippet er det likt, men nu til dags er det nok jeg som kjører mest. Vi tar en unge hver ut om morgenen, og jeg har den som sitter rett bak førersetet. Da driver vi ikke og går rundt bilen, altså.

Og jeg liker nok bedre enn han å kjøre på langturer, så det blir ofte jeg som kjører til høttah også. Men han får slippe til innimellom, jeg lover.

Esme skrev:

En annen ting er jo også det at det som mange sier "Han liker å kjøre bil, jeg gjør det ikke" gjenspeiler jo at man kvier seg bittelitt og det kommer jo av at man kanskje da kjører litt for lite. Og antagelig kunne blitt en flinkere sjåfør av å kjøre mer.

Om jeg hadde kjent på at jeg likte at mannen kjørte så hadde jeg faktisk tatt det som et tegn på at nå må jeg skjerpe meg og kjøre litt mer.

Vi kjører like mye i det daglige (i hver vår bil), og i årene før vi giftet oss så kjørte jeg definitivt mer enn ham (han var student uten bil). Men jeg ser på det som en nødvendighet, mens han av en merkelig grunn synes det er gøy. Så når vi er begge i en bil så kjører han. Jeg tror han har kjørt for lite.

Det varierer, og når det ikke er så mye snø/is er det ganske jevnt. Men jeg er ikke så glad i å kjøre på sånn føre som det er nå, så store deler av vinterhalvåret er det han som kjører når begge er med. Dessuten kjører jeg flere ganger om dagen på hverdagene, så når helgen kommer er jeg lei, og slapper helst av i passasjersetet.

Selv om jeg ikke liker å kjøre bil når mannen er passasjer liker jeg å kjøre bil ellers, og jeg kjører bil ganske ofte. Og jeg er en rimelig habil og sikker sjåfør, både på langkjøring og småkjøring i by.