Kven kjører - han eller ho?

En annen ting er jo også det at det som mange sier "Han liker å kjøre bil, jeg gjør det ikke" gjenspeiler jo at man kvier seg bittelitt og det kommer jo av at man kanskje da kjører litt for lite. Og antagelig kunne blitt en flinkere sjåfør av å kjøre mer.

Om jeg hadde kjent på at jeg likte at mannen kjørte så hadde jeg faktisk tatt det som et tegn på at nå må jeg skjerpe meg og kjøre litt mer.

Godt poeng, Esme. Da fikk skaffet oss bil, ville mannen min først ikke kjøre. Han hadde førerkort, men hadde ikke kjørt noe etter oppkjøringen, verken i England (der han kjørte opp) eller i Norge. Jeg sa til han at jeg kunne kjøre i starten (selv om kjøring i Oslo skremte vettet av meg og jeg holdt på å kaste opp nesten hver dag etter at jeg kom hjem fra jobb av alt stresset), men at jeg ikke ville godta at jeg var den eneste sjåføren i familien, så han måtte pent venne seg til å kjøre. Han begynte i det små, og i løpet av ett års tid var han godt vant og hadde ikke noe imot å kjøre.

Jeg kjørte veldig mange mil per dag før, mens jeg nå kjører lite. Jeg merker allerede at jeg har litt aversjon mot bykjøring, så jeg skal bli flinkere til å foreslå at JEG kjører dersom vi skal inn til bykjernen, sånn at jeg ikke mister alle ferdigheter.

Esme skrev:

En annen ting er jo også det at det som mange sier "Han liker å kjøre bil, jeg gjør det ikke" gjenspeiler jo at man kvier seg bittelitt og det kommer jo av at man kanskje da kjører litt for lite. Og antagelig kunne blitt en flinkere sjåfør av å kjøre mer.

Om jeg hadde kjent på at jeg likte at mannen kjørte så hadde jeg faktisk tatt det som et tegn på at nå må jeg skjerpe meg og kjøre litt mer.

Jeg tenker som en annen skrev i starten på tråden; mannen er en elendig passasjer.

Jeg kvier meg ikke for å kjøre. Slett ikke. Og jeg kjører mye. Når vi kjører sammen kjører kanskje mannen 3 av 4 ganger. "Fordi han liker det". Men også fordi han ikke er noen egnet passasjer.

Når jeg er passasjer så kan jeg sitte og nyte landskapet, lukke øynene, prate med ungene og mannen, slappe av, rett og slett.

Når mannen er passasjer er han egentlig sjåfør uten myndighet, og han greier ikke å slappe av. Han misliker av den grunn å sitte på med andre, også med buss. Han sitter og konsentrerer seg om trafikken like mye om han kjører eller sitter på. Så da kan han like godt kjøre, så kan jeg få slappe av. 😉

For jeg slapper veldig godt av når andre kjører.

Siden jeg fikk lappen i dag ( ), så er det foreløpig mannen min som alltid har kjørt. Nå i en periode regner meg med at jeg kommer til å kjøre mest, slik at jeg får øvd meg skikkelig, og så er planen at det skal være sånn omtrent 50/50. Mannen er en veldig god sjåfør, så vi skal passe oss for at jeg ikke overlater alle de vanskelige tingene til ham.

glitterchick skrev:

Siden jeg fikk lappen i dag ( )

Ey, grattis!

Førstemann til rattet gjelder hos oss. Det blir vel omtrent fifty-fifty.

Når vi kjører, så kjører vi begge to, men mannen kjører mest. Mye fordi han synes det er kjedelig å sitte på, mens jeg synes det er deilig og mye fordi jeg er mindre og dermed smidigere til å ordne opp for gutta boys i baksetet.

- OG jeg er flinkere til å lese kart.

Floksa skrev:

Mannen min er en ELENDIG passasjer, så han kjører.....

Samme her, samt at han er yrkessjåfør, og det vil jeg ikke ha siden av meg i bilen 🙄

Jeg kjører alltid så sant jeg ikke er stuptrøtt eller har vært på fest

Han selvfølgelig, så jeg kan lese avisa eller ei bok. Jeg gidder ikke kaste bort tid bak rattet hvis jeg kan få noen andre til å kjøre for meg. Jeg burde egentlig hatt sjåfør.

Grattis med lappen Glitter!!

Vi kjører ca halvparten hver skulle jeg tro.

Det varierer, men oftere meg enn han.

Til daglig varierer det, men på langturer er det han som kjører siden jeg har ei hand som ikke fungerer så godt om den må holde på rattet for lenge av gangen.

Ang. rollemodeller.
Min mann er ingen god rollemodell som passasjer og jeg ser ingen grunn til å lære barna at det er ok å oppføre seg sånn. Mannen har jeg gitt opp...
Men ungene kjører mye med meg, og bilen er MIIIIIN !

Jeg liker å være passasjer når mannen kjører, for da kan jeg sove. Ellers digger jeg å kjøre, men jeg liker egentlig best å kjøre alene. Jeg har bare hatt lappen i 6.5 år så jeg er ikke lei.

Mannen, ha'kke lappen jeg 🙁

Han -hun har ikke lappen.

Det varierer, men oftest meg. Jeg blir kvalm om jeg er passasjer.

Ser ut til at det finst ein del menn som treng å øve på å vere passasjer, slappe av og stole på sjåføren...