Hyggelige naboer - hva gjør man med det?

Får litt dårlig samvittighet - jeg kan være litt slik som naboene dine ... Jeg skjønner at det kan føles kleint for mottakeren altså. Til gjengjeld kan jeg være skikkelig dårlig på å være hyggelig med folk jeg burde være hyggelig med ... så både for mye og for lite - i samme person!

Pebbles skrev:

Jeg ville bedt dem over på en kopp kaffe en gang i blant (benytte anledningen når man har kakerester etter en bursdag f.eks.) og ellers kanskje stukket innom med påskeliljer til påske og en boks pepperkaker til jul, eller noe. Jeg ville altså benyttet en anledning i ny og ne til å gi oppmerksomhet og gjengjelde vennligheten, men ikke lagt meg på samme nivå.

Ville nok ha gjort det som Pebbles sier. (Med mindre du ikke kan fordra de. Vi hadde en nabo som vi absolutt ikke ville ha kontakt med. Klaget, klaget, klaget etc Jeg ble helt utslitt, da er det ingen vits å "sette døren på gløtt" og da bør du takke nei til gavene også.)

W

Harriet Vane skrev:

Jeg er norsk og forer på naboene våre hele tiden. De får kakerester, middagsrester og blomsterløk. De tar posten vår, passer huset og vanner.
Vi har et vennlig halvdistansert forhold, de er mye mye eldre enn oss og vi vet at de (særlig hun) ikke orker å lage seg mat alltid. Jeg forventer ingen retur, vi har funnet vår balanse. Jeg vil absolutt ikke ha det sånn at vi går inn og uthus hverandre, men vi slår av en prat i hagen, byr på en kaffekopp om vi alle har jobbet ute hele dagen og sånn.

Jeg ville ha bedt på kaffe og vafler, eller noe sånt, evt en middag en gang, og prøvd å holde en passe distansert vennlig nabolagsomgang.

Jepp. Sånn omtrent er det i området jeg har vokst opp også, samme sted som jeg bor nå. Man deler når man har noe til overs, låner utstyr av hverandre, tar inn post og forer katt og låner en kopp sukker nå og da. Man er ikke omgangsvenner, kontakta strekker seg til en prat over hagegjerdet eller i høyden en kopp kaffe. Den nærmeste naboen har kanskje nøkkel sånn i tilfelle noe skjer. Femtenåringen til naboen kommer innom og låner en fastnøkkel, naboen til foreldrene mine på andre siden av feltet ringer når bikkja mi har stikki av dit (igjen), jeg sender en salat eller noen redikker over gjerdet til femtenåringens mormor, vi har stående tilbud om å låne kano, bytter konfekt mot blomst til jul og sånt noe. Ingen er noengang inne hos hverandre. Jeg elsker det. Det er trygt og hyggelig uten å være påtrengende.

Dine naboer hørtes litt vel ivrige ut, Kirsebær, jeg hadde sikkert bare fortsatt i samme spor. Vær hyggelig og hold dem så nære som det føles naturlig for dere, men ikke føl på noen forpliktelse. Det skal ikke være stress og jobb med en sånn relasjon, tenker nå jeg, man deler av overskuddet.

Pebbles skrev:

Også kjenner jeg at jeg blir nysgjerrig på hvorfor sosialt uredde og svært omgjengelige Kirsebær (som jeg oppfatter deg gjennom nettet) synes det er "veldig unaturlig" å be dem over på en kopp kaffe? Er det noen jeg kan se for meg invitere hvem som helst når som helst, så må det jo være deg!

Jeg er svært imøtekommende og sosial, og innlemmer alle i min verden, men jeg liker ikke å ha folk hjemme hos meg. Sånn helt seriøst, så gruer jeg meg i flere dager før familien min skal komme på kaffe, eller ei venninne sier hun skal stikke innom.
Jeg eier ikke det hus og hjem-genet, så jeg tror det er derfor. Til og med håndverkeren som var innom la merke til at det var et upersonlig hjem, og hadde frekkheten til å nevne det også. Mine foreldre og søstre er helt supre på det der "gjøre et hus om til et hjem", mens jeg bare vil ha en seng og et tak, og klarer ikke se hva som mangler eller hvordan det kan bli hyggelig her, liksom.

~TM~ skrev:

Noe som jeg synes er hyggelig er å lage en stor porsjon vaffelrøre som stekes ute. Da kan naboer og nabounger komme bortom og voksne som vil kan sette seg og få en kopp kaffe også.

Ja, det var lurt. Jeg elsker sånn uhøytidelig, vaffelprat ute. Vi må bare få et par dager til med sommer nå, så skal jeg gjøre det, tror jeg. (Trøndersommeren hittill i år har ikke akkurat oppmuntret til uteaktivitet og utespising. )

Filifjonka skrev:

Jeg ville absolutt invitert en vennligsinnet flyktningfamile på kaffe i det minste.

Og så dette. Det er bra å ha et nettverk, og om man kan være det for noen som har tynt nettverk fra før, så er jo det strålende! Det betyr jo ikke at man skal ses hele tida eller legge opp til noen voldsomme greier. Fem minutter her og ti minutter der en gang i blant gjør mye.

Jeg hadde vel fått angst og vært like rådvill som du. Men når det er sagt så tror jeg det hadde vært enklere om det var en flyktningefamilie, så jeg ville nok invitert på kaffe og vafler en dag, og tatt det fra der.

Kaffe i hagen eller på terrassen kan kanskje funke? Ellers så har jeg vært hjemme hos ganske mange flyktningfamilier, de kan ofte ha det ganske upersonlig hjemme selv, så det er absolutt ikke de jeg ville hatt mest prestasjonsangst for sånn interiørmessig. 🙂

Umiddelbar reaksjon: Rosemary's Baby.

Det er jo bare vi nordmenn som tenker at vi må ha det så koselig hjemme! Så naboene dine vil helt sikkert ikke henge seg opp i akkurat det.

Men å invitere hjem til seg er jo slett ikke nødvendig - en kaffe på terrassen om været tillater det, smil og prat over gjerdet eller stikke over med pose Twist eller noe lavterskel gjør samme nytten - da viser du vennlighet og oppmerksomhet på en måte som er lavstress for deg selv også.

Vi prater med dem og henger ute forran huset når vi treffes og slikt, altså. Vi har gitt to av barna sykler, ungene der pleier å komme å hoppe på trampolina vår, og vi holder dem informert om praktiske saker i forhold til velforening og ting som skjer. De låner gressklipperen ... Vi har et typisk "vanlig" naboforhold på det viset. Så vi er ikke helt avvisende og redd dem og slikt.

Veldig hyggelige, trivelige, interessante folk som bare er hakket mer hyggelig enn oss igjen.

Jeg er veldig glad og litt imponert over ønsket deres om å ha et godt og nært norskt nettverk. De har et forholdsvis greit nettverk fra før, da de både har slekt og venner i byen her. Og i og med at de er praktiserende muslimer har de et greit nettverk i forhold til religionen sin også. Mannen der var den eneste i familien som snakket engelsk da de kom rundt påsketider. Ungene har snappet opp norsk fortere enn svosj, og nå begynner mannen også å prøve seg på en del norske ord og vendinger. Mor i huset er ikke så veldg på banen enda, men nå hilser hun og smiler til både meg og mannen min i hvertfall, så det går framover det også. Jeg tipper at de kanskje ikke er så vant til at kvinner skal snakke med fremmede menn og slikt? Men altså de tilpasser seg veldig, og prater omforskjellene de legger merke til.

Vi har pratet mye om at jeg er dame og likevel kan jeg skifte dekk og drikke øl med den andre naboen, foreksempel.

Jeg tenker at kaffe og vafler ute i hagen eller på terrassen kan funke fint sånn i første omgang. Uformelt, men hyggelig.

Nå leste jeg siste innlegget ditt og ser jo at dere gjør ting for dem også. Det trenger ikke være likt synes jeg, det ville jeg ikke tenkt på.

Det trenger ikke være likt synes jeg, det ville jeg ikke tenkt på

Jeg tror det føles "skjevt" fordi de til stadighet gir oss noe, mens vi bare gir dem informasjon og naboprat, på et vis.

Men ja, vafler ute på terrassen, eller en kaffekopp neste gang det passer sånn er sikkert greit.
Alle er enige i at jeg ikke trenger å begynne å bake til dem eller gi dem resten av sushien min, eller be de over når vi har familieselskap.

Kirsebær skrev:

J
Alle er enige i at jeg ikke trenger å begynne å bake til dem eller gi dem resten av sushien min, eller be de over når vi har familieselskap.

Nåh, den halve brunostbrødskiva som blir igjen etter frokosten kan du nå unne dem, synes jeg.

Kirsebær skrev:

Vi prater med dem og henger ute forran huset når vi treffes og slikt, altså. Vi har gitt to av barna sykler, ungene der pleier å komme å hoppe på trampolina vår, og vi holder dem informert om praktiske saker i forhold til velforening og ting som skjer. De låner gressklipperen ... Vi har et typisk "vanlig" naboforhold på det viset. Så vi er ikke helt avvisende og redd dem og slikt.

Jeg synes det høres ut som dere er ganske hyggelige også, jeg!

Kirsebær skrev:

Jeg tror det føles "skjevt" fordi de til stadighet gir oss noe, mens vi bare gir dem informasjon og naboprat, på et vis.

Men ja, vafler ute på terrassen, eller en kaffekopp neste gang det passer sånn er sikkert greit.
Alle er enige i at jeg ikke trenger å begynne å bake til dem eller gi dem resten av sushien min, eller be de over når vi har familieselskap.

Helt ærlig, bare ved å gi dem informasjon og naboprat, og være noen norske de kan forholde seg til, tror jeg dere gir dem masse. De kan lære mye av dere om hvordan ting er i Norge, bare gjennom helt normalt kontakt. Nå vet jeg ikke hvor stort "norsk" nettverk de har fra før, men de som kommer fra et annet land og en annen kultur er det mye læring i å bare vite hvordan dere har det, og hvordan dere gjør ting. Når man kommer helt ny til et land er det sikkert også hyggelig å føle seg til nytte og føle at man kan gjøre noe hyggelig for noen helt fra starten, uten å måtte kunne så mye norsk. Så jeg ville invitert på kaffe og vafler, tatt tiden til litt prat innimellom og tenkt at det var greit.

Kirsebær skrev:

Jeg tror det føles "skjevt" fordi de til stadighet gir oss noe, mens vi bare gir dem informasjon og naboprat, på et vis.

Hva som er viktig vil jo være opp til mottaker å vurdere. Jeg har i mange situasjoner satt mer pris på informasjon og sosialt selskap enn ting. 🙂 Men klart, mange andre har kanskje mer informasjon enn de trenger (tror feks naboen vår vil være veldig lite interessert i informasjon for oss. Husker enda vi var helt månebedotten over at de kunne mer om nabolaget enn oss - da de bodde i utlandet! )

Som de andre, kaffe og vafler ute en dag det passer.
jJg er heller ikke så glad i å ha folk hjemme, så det skjønner jeg godt.

Du skal ikke se bort ifra at dere gjør såpass mye at de faktisk selv sitter med en følelse at de bare gjør gjengjeld.

Fortsett som dere gjør og gjør det som føles naturlig. Det er bare dumt å presse forholdet inn i en form som ikke passer dere.

Jeg tenker at de er superheldige som har selveste bæret som nabo!

Endelig fant jeg ut hvem Pebbles var, for min del.

Jeg tenker også at det er viktig å ikke eskalere det til et nivå du ikke har lyst å opprettholde. Sykler og tilgang til trampoline er generøse gaver.

Enig!