Hyggelige naboer - hva gjør man med det?

Candy Darling skrev:

Endelig fant jeg ut hvem Pebbles var, for min del.

Artig å være omspunnet av mystikkens skjær et par dager. Det skjer ikke ofte!

Er ikke mat og kaker en måte å si takk på? For sykler, trampolinebruk, sosial omgang. Mine svigers fikk kontakt med nyinnflyttet og nyankommet familie fra Pakistan og de kommer stadig med mat, kaker og matvarer fra butikken mannen jobber i, svigers har tatt inn ungene deres fra første stund og hjelper datteren med lekser på fast basis.

Candy Darling skrev:

Sykler og tilgang til trampoline er generøse gaver.

Er det? Jeg er helt enig i at det å få sykler er generøst, men ikke enig i at det å få lov å bruke trampolinen er det? Synes det er stor forskjell på det å få en ting og det å få bruke en ting. (Jeg spør mer fordi jeg er nysgjerrig på hva du mener, heller enn at jeg er så voldsomt uenig)

Kunne du tatt dem/ungene med på noe dere gjør som er litt sånn erkenorsk da, samtidig som det er koselig å ha dem med? Aketur, eller matpakketur til fots, eller grilling på bål elns? En tur på biblioteket? Krabbefisking fra brygga? gå en tur? Dingle fra trærne i den lokale "hemmelige" skogkrullen?

Altså hvis du har lyst til å være sosial med dem.

Vi har også kjempesnille naboer og et veldig trivelig nabolag. Jeg er heller ingen baker imotsetning til de andre. Vi hjelper hverandre med tilstelninger, klipper pleier og vanner blomster, mater katter , kjører hverandre på fest og satser på at det jevner seg ut iløpet av en tiårs periode. noen av naboene har bodd sammen med oss i 28 år så vi kjenner hverandre godt at i store feiringer inviterer vi hverandre. Herlig og veldig fornøyd med andre ord, og en av grunnene til at vi bor her vi bor.

Vi har også sånn naboer, vi inviterer de over engang i blant til kveldsmat, kaffe eller sosialt samvær.

Vafler på terrassen/balkongen/hagen/lekeplassen er en fin lavterskelsinvitasjon!

Jeg har blitt godt kjent med en familie fra et afrikansk land.

Barna er jevngamle og de kjører ikke bil. Vi gav beskjed om at gutten selvsagt kunne sitte på med oss til fotballkamper og selskap, men at det var deres ansvar å ringe å spørre hver gang. (Ikke alltid han kan).

I tillegg vet jeg de synes det er fantastisk å ha noen å ringe til å spørre hva vanskelige ord betyr. Når de skulle på fotballcup så er det faktisk ikke alle som vet hva sovepose er (å ja soveteppet skal vi ta med).
Badehette? (Å ja badehatten, vi kan ikke svømme i bare håret), hva betyr toalettsaker?

De er trygge på oss og vet vi hjelper dem med informasjon. Hun baker og kommer med mat til oss.
De tør prøve seg på norsk, det er viktig for de fleste og kanskje det beste du kan hjelpe utenlandske med: norskøving og informasjon om ting som for oss nordmenn er selvsagt.

Jeg synes også det blir rart å invitere de hjem pga vanskelig å føre lange samtaler pga språk. Men vi inviterte dem og et par andre naboer på grilling i hagen.

I tillegg har de sagt at det å ha et kjent ansikt å stå ved siden av på fotballkamper er fantastisk. De føler litt tilhørighet, har noen å hilse på og føler det er lettere å hilse på andre foreldre.

Jeg tror ikke du skal tenke på å gi så mye materielle ting og mat osv tilbake. Kanskje en blomst på bursdagen, evt finn ut når de feirer ting og stikk innom i døren med en kake!