Å knuse drømmen til barnet ditt

Candy Darling skrev:

Utrolig mange av dem falt gjennom og ble aldri gode som senior.

Virkelig noe å tenke på! Jeg er så glad for at trenerne til min 9 åring har beina godt plantet på jorden etter "alle skal med prinsippet". Her må noen foreldre og trenere få seg en realitetsorientering, fotball er en super sosial arena for lek og idrett og bør forbli det lenge etter 12 år.

Chablis skrev:

Det hadde min likt. Her er det første året vi har trening på vinteren, det er en gang i uka.

Minsten elsker fotball og trener mer enn gjerne fire ganger i uka.

Eldste min trener glatt 4-5 ganger i uka.
Klubbene rundt her går ut med at barn under 13 bør prioritere sommeridrett når det er og vinteridrett på vinteren. For eldste så kolliderer ishockey og fotball på høsten, og skal da egentlig prioritere fotball. Men det blir ishockey her da det er det han brenner for. Så han hadde nok ikke havnet på topplaget i fotball hvis de deler inn sånn.

Her har vi ikke vinteridrett. Så det kjøres fotball året rundt, med en pause i desember.

Candy Darling skrev:

Tenk så utrolig mange talenter man går glipp av når man topper lagene som 12-åringer. Jeg leste en artikkel på det en gang, på U-17-laget eller whatnot, var 70-80 % født første halvår, og veldig mange i Q1 - de hadde vært best på laget fra de var småttiser, men mye av det hadde vært rett og slett mer eller mindre aldersadekvat sammenlignet med dem som var født sent på året. Utrolig mange av dem falt gjennom og ble aldri gode som senior.

Jeg leste noe liknende. Det ble konkludert med at de som er best i grunnskolealder på langt nær er sikre på å være de beste når de blir unge voksne. Det høres helt dust ut å toppe laget så tidlig.

Candy Darling skrev:

Tenk så utrolig mange talenter man går glipp av når man topper lagene som 12-åringer. Jeg leste en artikkel på det en gang, på U-17-laget eller whatnot, var 70-80 % født første halvår, og veldig mange i Q1 - de hadde vært best på laget fra de var småttiser, men mye av det hadde vært rett og slett mer eller mindre aldersadekvat sammenlignet med dem som var født sent på året. Utrolig mange av dem falt gjennom og ble aldri gode som senior.

Er det ikke sånn at også på seniorlandslagene så er langt de fleste født i Q1? Det at de er større og sterkere har en positivt selvforsterkende effekt som gjør at de faktisk blir bedre enn jevnaldrende?

http://www.aftenbladet.no/100Sport/fotball/landslaget/Beholder-forspranget-139613_1.snd

Jeg er jo hun idioten som har plassert januarbarnet mitt på et lag for de som er ett år eldre (av den enkle grunn at klubben ikke har jentelag i hennes årsklasse). Men jeg skjønner jo at jeg fullstendig ødelegger "januareffekten" på den måten.

Nenne skrev:

Jeg leste noe liknende. Det ble konkludert med at de som er best i grunnskolealder på langt nær er sikre på å være de beste når de blir unge voksne. Det høres helt dust ut å toppe laget så tidlig.

I Sverige finnes den en hockeyturnering for 14-15-åringer hvor de fleste lag stiller. Det er gjort en undersøkelse hvor man så på eliteseriespillere i Sverige og denne turneringen. Det viste seg at alle eliteseriespillere hadde deltatt på turneringen i 14-15-årsalderen, men med få unntak hadde ingen utmerket seg spesielt i turneringen. De var jevnt gode, men ikke stjerner. Stjernene i turneringen falt fra før de nådde elitenivå.

På håndballaget til mellomste er de nå 30 gutter. Alle treningene er felles bortsett fra tematreninger hvor de blir satt opp på de treningene hvor temaet er det de trenger mest. I serien har de meldt på to lag på hvert sitt nivå. Det rulleres noe hvem som spiller på førstelaget og andrelaget. Ved de fleste cupene er det påmelding og etter at påmeldingen er ferdig setter treneren opp så jevne lag som mulig. En cup er heltoppet og dit reiser kun de aller beste spillerne. Resultatet av dette er at når laget toppes er det et av Norges beste, mens vi i turneringer hvor det ikke toppes når langt med flere enn ett lag og som regel når ett av lagene finalen (uten topping, mot til dels toppede lag).

Passende nok dukket denne opp på fb-feeden min i dag. Øyvind Larsen er ansvarlig for barne- og ungdomsfotballen i Norges fotballforbund.
http://www.fotball.no/fotballdata/Min-blogg/?fiksId=2782645&entryId=827

Jeg syns det er helt dustete med den "toppingen" som man driver med i barneidretten. Som om ikke stortalentene uansett vil bli gode, uten at man skal stenge ute barn som ivrer for idretten, men kanskje ikke har utviklet topp ballfølelse i en alder av 12 år.

Tjorven skrev:

Er det ikke sånn at også på seniorlandslagene så er langt de fleste født i Q1? Det at de er større og sterkere har en positivt selvforsterkende effekt som gjør at de faktisk blir bedre enn jevnaldrende?

http://www.aftenbladet.no/100Sport/fotball/landslaget/Beholder-forspranget-139613_1.snd

Jeg er jo hun idioten som har plassert januarbarnet mitt på et lag for de som er ett år eldre (av den enkle grunn at klubben ikke har jentelag i hennes årsklasse). Men jeg skjønner jo at jeg fullstendig ødelegger "januareffekten" på den måten.

Det er jo ikke så rart at flest seniorer også er født i første halvår hvis 80 % av juniorene er det. Problemet er alle novemberbarn som kunne vært kjempegode, men som aldri ble satset på siden de bare var like gode som generasjonen under. Og noen blomstrer ikke før de er ferdig med puberteten, ref. John Olav Koss som kom sist til han var 17.

Og Kjetil Gudim begynte faktisk ikke å danse før han ble 14. Bare for å kaste inn er eksempel fra min verden.

Så kjedelig. 🙁 Her blir 03 slått sammen med 02-guttene nå. Det deles inn i nivå og ambisjonsnivå. Min ivrige sønn har foreløpig valgt å spille på andrelaget siden førstelaget spiller 11-er-fotball og han syns det er kjipt å ikke "være nær ballen", men her kommer de til å rullere.

Og i den artikkelen jeg leste, som var atskillig mer dyptpløyende og kritisk (D2, kanskje?), dro de frem alle som hadde vært stjerner og naturtalenter i aldersklassen sin, og som plutselig bare ble middelhavsseiler når de måtte matche andre årskull.

Therese Johaug var vel alltid sist

Rune Bratseth spilte i 4. divisjon til han var 22.

Jeg synes definitivt ikke man skal skrive dette på kontoen for livserfaringer - man skal skrive det på kontoen for dustepraksis.

Når skal fotballmiljøet (og sikkert annen idrett og) ta innover seg at det ikke er de beste fotballspillerne blant barn som blir de beste voksenspillere? Og når skal de ta innover seg at det er latterlig få som skal drive det til topps uansett, og at om man skal skille på noe, så må det være egen iver og treningsvilje hos barnet og ikke noe annet?

Her har trenerne til en ivrig og dedikert gutt gjort et meget uklokt valg.

Pebbles skrev:

Jeg synes definitivt ikke man skal skrive dette på kontoen for livserfaringer - man skal skrive det på kontoen for dustepraksis.

Enig!

Jeg tenker at det ikke er all livserfaring som er bra livserfaring.

Jeg kjenner dessverre til litt for mange som har hatt samme opplevelse som dere Meisje. Det er virkelig ikke greit.

All statistikk viser at det ikke er sammenheng mellom hvem som gjør det best som barn og hvem som ender som idrettsstjerner. Topping og elitesatsing i ung alder har ingen hensikt, eller kan i verste fall virke mot sin hensikt. Jeg har lest mange artikler som viser til akkurat det. Sist leste jeg en artikkel om et lag fra et fotballakademi i Bærum som deltok i en turnering i Sverige i en alder av 12 år. Da vant de alle sine kamper. Nå er de voksne og ingen spiller på høyere nivå enn 2. divisjon.

Barne- og ungdomsidrett er vanskelig. De som er dårligst på laget skal med og de som er best skal ha utfordringer. Det er ofte et hav av forskjell mellom dem. I de aller første årene er det viktig å ikke å fokus på resultater, men når det når ungdomsskole alder er det vanskelig å holde igjen. Da ønsker de beste å vinne og klubb-bytter er heller ikke uvanlig. Alle på laget er viktig for å få det til å gå. Til og med benkesliterne, men hvordan motiverer man dem til å fortsette?

Mange av våre beste idrettsutøvere i Norge var ikke barnestjerner. Jeg husker jeg hørte Øystein "Pølsa" Pettersen fortelle om renn han deltok i som 14-åring. "Jeg kom på 100. plass og han som vant hadde BART". Pubertet og hormoner har mye å si for sportslig utvikling. Det er ikke sikkert den som fikk mest muskler i begynnelsen av tenårene er sterkest som 25-åring. Eller kanskje hun som fikk pupper og underhudsfett og følte seg keitete på banen som 13-åring er den som er best med ballen som 20-åring. Det er viktig å gi alle en god opplevelse. Heie på alle og la de som er best få vinne med glede og stil. Plutselig snur det. Det er få forunt å gli gjennom livet uten motstand.

Så vondt. Dette burde være helt unødvendig. Å dele inn etter de som virkelig vil trene mye og de som bare ønsker litt er helt greit, men å sile på den måten der er ikke bra. Og ikke fører det noe godt med seg heller selv om man synes det er viktig å få frem elitespillere. Forskning som er gjort på det området viser at det ikke er de samme som er gode når de er 12 som de som er i tet når de er 18. Med andre ord risikerer man å miste talentene ved å skille sånn. Og for breddeidretten som jeg synes er viktigst, er det katastrofe.

Persillebladet mitt er sterkere enn jeg tror! I dag har han satt seg nytt mål på fotballbanen: skal bli best i gruppe 2 og briljere der. Kanskje ikke helt realistisk, men han er svært målrettet på fotballbanen, det er tydelig.

Og vet ikke om dette er topping av det ille slaget, det jeg syns er dumt er at han får færre treninger og dårligere sportslig tilbud. Det hjalp betydelig å få skrevet av seg noen tanker. Og veldig fint å se at min sønn setter fokuset fremover.

Tragisk opplegg, men flott at sønnen din har satt seg et nytt mål.