Har forholdet ditt blitt bedre eller dårligere med årene?

Dette gjelder fremst de som har hatt et forhold som er litt lenger enn noen år og der man har kommet forbi den første forelskelsen.

Vårt forhold har bedret seg med årene. Det er veldig godt. En del av årsaken er at ting rundt oss har roet seg sammenlignet med starten av forholdet og at vi nok har blitt flinkere på å overse svakheter/irritasjonsmomenter hos den andre. Mer tid til kos, omtanke og kjærlighet.

NB, dette ligger på åpent forum.

Jeg synes det har blitt bedre. Det er veldig fint å ha vært sammen så mange år (19 år er det blitt nå), kjenne hverandre så godt, ha opplevd så mye og elske hverandre så høyt og rett og slett trives så godt sammen fremdeles.

Vi har vært sammen i snart seks år. Den rusen som var der i starten er der ikke lenger på samme måte, men det er veldig bra fremdeles.

Vi har vært sammen i 34 år. Jeg svarte at vårt forhold er like bra som da det startet. Sannheten er at det er bra på en helt annen måte, vi er trygge på hverandre, tåler bedre å være uenige, har skaffet oss en del felles interresser og tåler mye bedre å være fra hverandre. De første ti åra var bra på en annen måte, vi var nyforelsket og hoppet på hverandre ved en hver anledning og det var innmari godt det også, men uenighetene var vanskeligere.

Like bra som da det startet. Det selv om det selvsagt har endret seg på 25 år. Vi hadde mer felles interesser da enn nå egentlig, men det er på ingen måte noe negativt føler jeg. På et vis føler jeg vel også at det er bedre også, fordi man naturlig nok kommer nærere hverandre over så mange år. Men på en annen side så har vi aldri hatt noen kriser eller utfordringer i selve forholdet, så forholdet var veldig bra i starten, i midten og nå.

Litt vanskelig å si, vi har bare vært sammen i 4 år da. Men sånn generelt liker jeg best forhold når ting har falt litt til ro, og man er trygg.

Vi har vært sammen siden 1989, og vi har det veldig bra nå. De 10 første årene var det mye humper, men når begge ble klare til å satse samtidig så har det for det meste vært en rosa sky.

Det går litt opp og ned. Stort sett på det jevne i ganske øvre del av kurven, det har definitivt vært ganske langt nede og, men vi har det fint nå. Vært sammen i snart 16 år.

Jeg kunne svart bedre, men tenkte det var ærligere å si litt opp og ned, akkurat nå opp. Vi traff hverandre som studenter og har på en måte blitt voksne sammen. Det går opp og ned og noen hverdager eller perioder har vært litt traurige, men vi har valgt hverandre igjen og igjen. Det er trygt og fint å vite at vi kjenner hverandre og har en fin familie og etterhvert en solid historie sammen. Det jeg tidligere tenkte var litt kjedelig innser jeg nå at er ganske godt gjort, og litt flaks. At det ble nettopp oss og at vi holder sammen.

Vi har vært sammen siden vi var veldig unge, og forholdet har alltid vært stabilt. Ingen kriser eller dype daler, og det tror jeg mannen min fortjener æren av. Hans rolige personlighet og kloke sinn har nok bidratt til et stødig forhold.
Nå, etter 28 år som kjærester, er forholdet bedre enn noen gang. Vi er i fasen der barna løsriver seg og forlater redet, og har god tid til tosomhet og kjærestetid. Noe vi nyter og utnytter til fulle.

Jeg stemte at forholdet har blitt bedre med årene, selv om det alltid har vært bra. Vi har bedre tid til hverandre, er ferdig med små barn som suger energi, har økonomi til å oppleve ting sammen og har et verdig godt vennskap.

Forholde har gått opp og ned, de senere årene syns jeg har vært mer dårlig enn bra. Forholdet fikk en alvorlig knekk da vi fikk barn. Har vært sammen i 23 år. På nåværende tidspunkt er jeg faktisk usikker på hva fremtiden bringer.

Vi har holdt sammen i 13 år i år. Det har gått litt opp og ned i de siste årene, men ikke så langt ned at vi har vurdert alternativet. Vi er ganske ulike, men prater godt sammen og finner stort sett ut av ting. ��

Vært sammen siden jeg var nett fylt 18 og han 24.
Nå 21 år sammen og vi koser oss i hverandres selskap.
Bestevenner og samtidig glad vi har hverandre

1, 2 og 4 er alle gyldige for oss. Det samme sier mannen, som ble nødt til å leseFP i dag.

Vi har jo ikke samme frihet nå som før barn, så på den måten er det dårligere. Men på de fleste andre måter er det bedre, selv om vi har hatt både oppturer og nedturer. Vi feirer 20 år sammen i mars. jeg svarte alternativ 4 i pollen.

Vi har begynt på det 22. året. Det går fint, vi er glade for at vi har hverandre og barna. Forholdet hadde en dupp etter at vi fikk to barn på 18 mnd og mange ting vi måtte fikse på egenhånd uten hjelp fra familie, mange gode råd da. 🙄.
Jeg ser for meg at vi får en dupp igjen når barna flytter ut, da står vi antageligvis med svært forskjellig økonomi, helse og delvis ulike interesser for fritid.

tink skrev:

Jeg kunne svart bedre, men tenkte det var ærligere å si litt opp og ned, akkurat nå opp. Vi traff hverandre som studenter og har på en måte blitt voksne sammen. Det går opp og ned og noen hverdager eller perioder har vært litt traurige, men vi har valgt hverandre igjen og igjen. Det er trygt og fint å vite at vi kjenner hverandre og har en fin familie og etterhvert en solid historie sammen. Det jeg tidligere tenkte var litt kjedelig innser jeg nå at er ganske godt gjort, og litt flaks. At det ble nettopp oss og at vi holder sammen.

Kunne skrevet eksakt det samme selv!

Jeg kunne også skrevet eksakt det samme som en av de andre her.

Vi har bodd sammen i 26 år, vi er et bra team, men livet er ikke rosenrødt 24/7. Vi har hatt våre runder og det kommer helt sikkert til å komme flere. Jeg får ikke hjertebank hver gang jeg ser han lengre, men jeg syntes han er en utrolig fin fyr som jeg er glad for at ungene mine kan kalle pappa. Samtidig syntes jeg han kan være en dust - og det får han vite. Jeg vet ikke hva jeg skal svare - vi har det jevnt over veldig bra.

Jeg traff han i ung alder, han med etablert økonomi, jeg var student. Vi ventet 8 år før vi fikk barn, fikk reist og festet fra oss. Vi var godt etablert når ungene kom - så vi har ikke opplevd de tøffe økonomiske kårene sammen. Nå er ungene store og vi har likt syn på hva vi skal gjøre når vi blir gamle/pensjonister. Vi er kanskje litt trauste og kjedelige, men det er helt greit det også.

Jeg kjenner meg igjen i det Strå skriver.

Tenker det er lurt å ha en felles hobby el interesse så nå har vi begynt på taekwondo sammen

I år har vi vært sammen i femten år, og det er bedre enn noensinne, selv om det alltid har vært bra. Vi har hatt nedturer og vanskelige tider, men det ser ut til at vi finner sammen i kriser og blir mer knyttet til hverandre. I tillegg har jeg blitt kvitt mye av min usikkerhet hva angår å si ifra med klar tale fremfor å ty til og dét hjalp!