Bør skolen deles allerede på ungdomsskolen?

I gamle dager, som det så fint heter, var det ikke alle forunt å gå på skolen og bli akademikere. Kun eliten ble til noe, det være prest, sorenskriver eller andre fine ting. I dag er det heldigvis bedre. Alle har sjansen til å "bli noe".

Av og til har jeg lurt på hva som legges i dette "noe". Mange sier at de gjerne skulle hatt en snekker eller rørlegger i slekten. At det er så fint med handymen i slekten når noe skal gjøres. Klart det er fint, det er jo billig! Men uansett; dette "noe" er en akademisk utdannelse. Man leser mange fagbøker, man er engasjert og ønsker å bidra. Vel og bra. For de som ønsker dette.

Hva om man ikke ønsker slik lærdom? Hva om barna våre syns det er vanskelig, kjedelig og rett og slett bortkastet å sitte og pugge ligninger med tre ukjente eller skrive et kåseri?

Jeg kan ikke skryte på meg bred erfaring fra ungdomsskolen. Faktisk begrenser den seg til usle 6 uker. Ikke er jeg pedagog heller, så jeg kan ikke bidra på den fronten. Kanskje skolen jeg var innom er særdeles dårlig, kanskje den hadde unormalt mange bråkmakere eller ligger over landssnittet med antall elever med atferdsvansker. Ikke vet jeg. Likevel så slår det meg at en del barn ikke hører hjemme på en skole der pugging, tentamener og eksamener, karakterer og hvor høyt man skal klatre på karrierestigen er i fokus. Disse barna som bråker og ødelegger for andre, kanskje de hadde hatt det bedre på en litt annerledes skole. En skole der 6-7 timer bak en pult var unntaket fremfor regelen. En skole der ulike håndtverk var i fokus, der man lærte brøken gjennom snekkerfaget, der man lærte om slaget på Stiklestad ved å spille det.

Er det på tide å dele opp skolen igjen? Er det på tide å gi barna våre et likeverdig tilbud, fremfor å henvende seg til eliten i en skole som skal være for alle? Er det på tide å la de barna som opplever skolen som et slit uten like å kunne velge en annen retning, allerede i løpet av ungdomsskolen?

Ja.

Desverre faller veldig mange svake utenfor i skolesystemet vårt, og ofte får ikke de sterkeste elevene det de trenger. Med L07 har skolen blitt enda mer teoretisk enn den var før.

MILL er vel mer og mer utbredt allerede fra barneskolen av? (Mange Intelligenser, Læringsformer og Læringsstrategier eller noe i den duren)

Jeg tror at det vil tvinge seg fram et tilbud for de flinkeste og de svakeste.

Slik det er nå skal alle barn ha tilpasset undervisning. Så lenge hver lærer har så mange elever de skal følge opp vil det bli elever som ikke har sjans til å henge med. Det kreves ekstra ressurser til disse og det blir for dyrt. Det er elever som etter 4. klasse ikke har evner eller mulighet til å lære så mye. De kan forsterke og forbedre det de allerede kan, men å avansere har de ikke sjans til å klare. Da tenker jeg at man må tenke hva som er best for disse elevene.

Livskvalitet er å mestre noe. For disse barna er kanskje det viktigste at de kan gå i butikken for å handle (altså addisjon og divisjon med penger). De må kunne å lage mat med bruk av dl, liter, kg og gram. De må få tro på egne evner på andre områder enn sannsynlighetsregning og andre faglige utfordringer. De jeg snakker om nå er de elevene som er av de svakeste.

1) Enkelte elever har ingenting i den vanlige skolen å gjøre. Det er noen sterkt utviklingshemmede barn som kan komme langt faglig, men som i dag må bruke all sin energi på å fungere sammen med andre barn. De opplever sjelden eller aldri mestring, fordi man krever mye mer enn de har mulighet til å klare sosialt sett. Hvis de får mulighet til å få faglige utfordringer i et miljø med begrensete sosiale utfordringer kan de kanskje klare seg "normalt" etterhvert. Dvs: Spesialskoler.

2) Mange elever har ingen interesse av, eller rett og slett ikke evner til teoretiske fag. La dem slippe! Lag yrkesskoler der de får utfolde seg med praktiske oppgaver. Lag lærlingeplasser i bedrifter slik at ungdomsskoleelever kan få oppleve skikkelig mestring.

3) Det er enorm forskjell på de teoretiske bakgrunnskunnskapene allerede i ungdomsskolen. Det nytter ikke å skulle drive tilpasset opplæring i en klasse hvor noen kan regne hele ungdomsskolepensumet på 3 uker mens andre ikke har lært de fire regningsartene. Lag nivådelte klasser. Elevene vil havne i ulike klasser alt etter hvilket fag det er, så det er sjelden at noen alltid vil havne i "dusteklassen". Legg vekt på å finne et område hvor de kan oppleve mestring, om det så er valgfag "Brigde". Mestringsfølelse på et område sprer seg til andre fag.

Jeg er enig med dere. En annen ting er at det må satses mer på rådgiving og veiledning i ungdomsskolen mht videre skolegang. Vi har alt for mange elever i videregående skole som burde ha gått rett ut i lære etter ungdomsskolen, og som i hvert fall aldri burde valgt studiespesialiserende/ almennfag.

Jeg har erfaring fra smågruppetiltak på ungdomstrinnet, og må abbonere på tråden. Jeg er for trøtt til å engasjere meg nå, men kommer sterkere tilbake.

Veldig gode spørsmål du stiller, Sitron!

Problemet er jo at vi nå er på vei i stikk motsatt retning av den du beskriver, Sitron. Nå må jo alle gjennom en betydelig andel teoretisk undervisning også i videregående skole. Tidligere var det jo reine yrkeslinjer for dem som var godt forsynt med teori, men nå skal også alle som velger disse studieretningene ha generell studiekompetanse. Jeg synes det er noe forferdelig tull å skulle putte alle inn i samme forma.

De som velger yrkesfaglige studieretninger og som har hode til mer teoretisk kunnskap, de greier å få sine mesterbrev eller sine påbyggingskurs og høyere utdanning om de vil. De som virkelig gjerne vil jobbe med hendene og ikke har tenkt å lese ei bok mer i sitt liv, de bør da vitterlig få lov til å velge det.

Jeg synes kanskje det er litt tidlig å dele opp allerede i ungdomsskolealder, men det har sikkert mye med vane å gjøre. I andre land kommer jo skillet i 11-12-13-års alder. Motforestillingen mot å dele så tidlig er at mange ikke er modne nok til å ta et valg som vil påvirke resten av livet så tidlig. Det samme kan sikkert sies om 15-16-åringer, men det er enda verre å kreve at en umoden 11-12-åring skal vite hva som er det rette valget for fremtida.

Jeg sitter igjen litt sånn. 😕

Som Nenne er inne på så er kravene til teoretisk lærdom stor i dag. Og det er jo ikke bare fordi skolene har bestemt det, men fordi yrker som før i tiden var svært manuelle yrker i dag krever mer kompetanse også av teoretisk karakter. Det er ikke nok å kunne slå inn spiker for å bli snekker, man må også vite noe om styrkeberegninger, dimensjonering, materialer og teknikker.

Samfunnet i dag er langt mer komplekst enn det var for bare 20 år siden. Data er ikke lengre forbeholdt nerdene, det er et hjelpemiddel som selv kassadama på Rema bruker daglig i jobben sin.

Hvis man nå skulle begynne å dele elevene i teoretiske og praktiske linjer allerede på ungdomsskolen ville man i praksis utdannet en hel haug med tapere som aldri ville kommet inn på yrkesskolen en gang.

Ungdomsskolen er slik jeg ser det allmennkunnskap. Ting alle burde vite og kunne. Alle burde kunne regne enkel geometri og ha kunnskaper nok i engelsk til å gjøre seg forstått eller lese en bruksanvisning. Uten slike kunnskaper har man ikke sjanse i dagens arbeidsmarked.

Det er selvsagt mange som sliter med ett eller annet, og da må man tilrettelegge for dem. Men å la ungdomsskoleleelever leke seg gjennom dagene og slippe teoretisk kunnskap er å gjøre dem en alvorlig bjørnetjeneste. Man må heller sørge for større lærertetthet og bedre kompetanse blant lærerne slik at de kan ivareta de elevene som av en eller annen grunn faller utenfor.

Amen til bina

Vanskelig dette her, men jeg tror at enkelte elever ville hatt godt av å bli "skilt" ut alerede i ungdomskolen. Det er da ikke dermed sagt at skal få lov å leke seg gjennom dagene, men at ting ikke blir riktig så teoretiske. Det er andre måter å lære fornuftige ting på enn tørre, teoretiske bøker.

bina skrev:

Som Nenne er inne på så er kravene til teoretisk lærdom stor i dag. Og det er jo ikke bare fordi skolene har bestemt det, men fordi yrker som før i tiden var svært manuelle yrker i dag krever mer kompetanse også av teoretisk karakter. Det er ikke nok å kunne slå inn spiker for å bli snekker, man må også vite noe om styrkeberegninger, dimensjonering, materialer og teknikker.

Det er ikke den biten som er problemet. Teoretisk kunnskap som er direkte relevant for yrket greier de fleste å se nytten av og tilegne seg. Det som er problemet er allmennfagene. Full fordypning i norsk for eksempel, men norrønt og det hele, har liten verdi for en som er skoletrøtt og som ikke har evner og anlegg for den slags. Det er synd at en som kan bli en god rørlegger ikke får sitt fagbrev fordi vedkommende strøyk i norsk på grunn av misforståelser om bruk av språklige virkemidler i diktanalysen. Det er den typen teoretisk kunnskap som er blitt pådyttet de yrkesfaglige studieretningene. Statikk, styrkeberegning og dimensjoneringsteknikker har alltid vært en del av snekkerfaget, det er ikke nytt i de nye reformene.

Problemet, bina, er at vi ikke utdanner tapere som ikke kan det de trenger i dag. Istedenfor får vi tapere som ikke har gjennomført noen skole. Og hvorfor stryker de? I matematikk strever de mest med temaer jeg tror er fullstendig irrelevante for dem: brøk, sannsynlighetsregning, proporsjonalitet og algebra. Ja, det er morsomme temaer som man kan få bruk for. Men de burde likevel bli kuttet ut av pensum for de svakeste elevene allerede på ungdomsskolen. De bør bruke tiden på å lære seg å sette opp et regnskap, fylle ut en selvangivelse for selvstendig næringsdrivende (det er ikke lett!) og regne ut moms. For disse elevene bør man også droppe alle krav om hoderegning så tidlig som mulig. Gi dem en kalkulator og lær dem å bruke den godt. Selvsagt er det beste om alle kan å regne i hodet, men det er ikke alle som har mulighet til å klare det.

Nenne skrev:

Det er ikke den biten som er problemet. Teoretisk kunnskap som er direkte relevant for yrket greier de fleste å se nytten av og tilegne seg. Det som er problemet er allmennfagene. Full fordypning i norsk for eksempel, men norrønt og det hele, har liten verdi for en som er skoletrøtt og som ikke har evner og anlegg for den slags. Det er synd at en som kan bli en god rørlegger ikke får sitt fagbrev fordi vedkommende strøyk i norsk på grunn av misforståelser om bruk av språklige virkemidler i diktanalysen. Det er den typen teoretisk kunnskap som er blitt pådyttet de yrkesfaglige studieretningene. Statikk, styrkeberegning og dimensjoneringsteknikker har alltid vært en del av snekkerfaget, det er ikke nytt i de nye reformene.

Jeg er litt usikker på om du nå snakker om ungdomsskolen eller videregående opplæring. Jeg er usikker på hvor stor fordypning i norsk som er i ungdomsskolen, yrkesfaglige studieretninger på videregående, eller allmennfaglige studieretninger. På hvilket nivå ligger full fordypning i norsk med norrønt og diktanalyse?

Det jeg mener er at den kunnskap de skal tilegne seg på ungdomsskolen i stor grad er allmennyttig kunnskap, som også en snekker trenger. Du må ha et visst begrep om både algebra og geometri for å kunne regne på styrke og dimensjonering. Hvis man lar ungdomsskoleelever velge dette bort vil de ikke være kvalifisert for å bli snekkere.

gajamor skrev:

Problemet, bina, er at vi ikke utdanner tapere som ikke kan det de trenger i dag. Istedenfor får vi tapere som ikke har gjennomført noen skole. Og hvorfor stryker de? I matematikk strever de mest med temaer jeg tror er fullstendig irrelevante for dem: brøk, sannsynlighetsregning, proporsjonalitet og algebra. Ja, det er morsomme temaer som man kan få bruk for. Men de burde likevel bli kuttet ut av pensum for de svakeste elevene allerede på ungdomsskolen. De bør bruke tiden på å lære seg å sette opp et regnskap, fylle ut en selvangivelse for selvstendig næringsdrivende (det er ikke lett!) og regne ut moms. For disse elevene bør man også droppe alle krav om hoderegning så tidlig som mulig. Gi dem en kalkulator og lær dem å bruke den godt. Selvsagt er det beste om alle kan å regne i hodet, men det er ikke alle som har mulighet til å klare det.

Forsåvidt helt enig i at hoderegning ikke er noe must. Det er det jeg kaller tilrettelegging - la heller eleven bruke kalkulator enn at de ikke skal ha matematikk i det hele tatt. La dem heller bruke PC enn at de ikke lærer engelsk, osv.

Det er da ikke spesielt mange i Norge som ikke fullfører ungdomsskolen? Er det noen som har statistikker eller tall på dette? Jeg har ikke. For en del år siden kom den lovfestede retten til videregående opplæring, og fortsatt sliter man med stort frafall fra videregående opplæring. Men ungdomsskolen?

bina skrev:

På hvilket nivå ligger full fordypning i norsk med norrønt og diktanalyse?

Da er vi på videregående skole-nivå. Det er en del av reformen som allerede er gjennomført.

bina skrev:

Det jeg mener er at den kunnskap de skal tilegne seg på ungdomsskolen i stor grad er allmennyttig kunnskap, som også en snekker trenger. Du må ha et visst begrep om både algebra og geometri for å kunne regne på styrke og dimensjonering. Hvis man lar ungdomsskoleelever velge dette bort vil de ikke være kvalifisert for å bli snekkere.

Der er jeg helt enig med deg.

Nenne skrev:

Da er vi på videregående skole-nivå. Det er en del av reformen som allerede er gjennomført.

Der er jeg helt enig med deg.

OK, da er det jo ikke så helt annerledes enn da jeg gikk på skolen. Ble plutselig i tvil om den slags var inne på ungdomsskolen - for i så tilfelle ville jeg vært enig i at det er unødvendig "allmennkunnskap".

Jeg heller nok mot å være enig med Bina her.
De bør ikke deles allerede på ungdomskolen, men legge mere til rette for de som sliter litt.
Enklegrep kan gjøres som f.eks å la de bruke kalkulator i matte, for mange vil det hjelpe.
Mere bruk av pc vil gjøre susen for de som sliter i norsk, gjerne med litt bedre retteprogram en Word har. LingDys, som også har et alternativ i engelsk (LingRight).
Når man har en elev som sliter med skrivingen sin bør man kanskje ha litt mindre fokus på rettskriving, men heller tilate litt av det og heller ha fokus på setningsoppbygging f.eks.

Men når man ommer over på vidregående kan de kutte ut all den uvesentlige tørre teorien på yrkesfaglige linjer. Ha de fagene som er relative for utdannelsen som skal bli tatt. Som tidliger nevnt en snekker har ikke veldig stor nytte av norrønt, ei heller den språklige utviklingen her i Norge. Når og hvorfor vi har hatt folkeavstemning her i Norge er lite relativt for noen yrker egentlig, men det er også noe man må lære av en eller annen grunn.

Mams skrev:

Jeg heller nok mot å være enig med Bina her.
De bør ikke deles allerede på ungdomskolen, men legge mere til rette for de som sliter litt.
Enklegrep kan gjøres som f.eks å la de bruke kalkulator i matte, for mange vil det hjelpe.
Mere bruk av pc vil gjøre susen for de som sliter i norsk, gjerne med litt bedre retteprogram en Word har. LingDys, som også har et alternativ i engelsk (LingRight).
Når man har en elev som sliter med skrivingen sin bør man kanskje ha litt mindre fokus på rettskriving, men heller tilate litt av det og heller ha fokus på setningsoppbygging f.eks.

Men når man ommer over på vidregående kan de kutte ut all den uvesentlige tørre teorien på yrkesfaglige linjer. Ha de fagene som er relative for utdannelsen som skal bli tatt. Som tidliger nevnt en snekker har ikke veldig stor nytte av norrønt, ei heller den språklige utviklingen her i Norge. Når og hvorfor vi har hatt folkeavstemning her i Norge er lite relativt for noen yrker egentlig, men det er også noe man må lære av en eller annen grunn.

Når det gjelder videregående opplæring er jeg enig i at man i langt større grad bør skille ut de teoretiske fagene fra de praktiske, men på ungdomsskolen er jeg altså for tilrettelegging og hjelpemidler, ikke "fritak" for teori.