Bør skolen deles allerede på ungdomsskolen?

Matematikk burde deles allerede i ungdomsskolen i praktisk og teoretisk linje. Det er ingen grunn til at en som virkelig sliter skal få 1 og matematikk virkelig i vrangstrupen, når kravene på praktisk linje i vgs er LAVERE enn i 10. klasse på ungdomsskolen! Hvorfor skal de lære masse brøkregning i ungdomsskolen når de slipper unna så å si alt av det på vgs? Hvorfor skal de lære sannsynlighetsregning på ungdomsskolen når så å si hele greia er droppet på yrkesfag vgs fordi det er for vanskelig for elevene?

Jeg har møtt mange elever som ikke klarte matten på ungdomsskolen, men som syns vgs-pensum er enkelt. Slik skal det vel ikke være? Man skal vel ikke gå ned i vanskegrad fra ungdomsskolen til vgs?

De som tar teoretisk matte på vgs har bruk for alt de lærte på ungdomsskolen, og vel så det.

gajamor, problemet er jo hvordan man skal avgjøre hvem som skal ta en teoretisk og en praktisk linje. Skal en tolvåring få valget mellom "lett" og "vanskelig" matte? Skal foreldrene - og hvordan hindrer man i så fall at barn låses fast i foreldrenes yrkesvalg? Skal det testes og skal det i så fall testes i egnethet og evne til å tilegne seg kunnskap, eller i ferdigheter man eventuelt skal ha lært i løpet av barneskolen?

Det er noen ungdomsskole som har eksperimentert med nivådelte klasser. Der velger ungdommene i samarbeide med læreren hvilken målsetning de har i faget: vil de stå, ha 3-4 eller ønsker de en toppkarakter. Det fungerer visst veldig bra. Problemet med disse klassene er at de likevel skal lære litt av alt. Jeg mener det beste hadde vært hvis de som var i den enkleste klassen kunne konsentrert seg om færre temaer.

Utfordringen er selvsagt å hindre at de binder seg til noe for tidlig. Men i de fleste fag i grunnskolen er det slik at hvis elevene behersker det de faktisk har vært gjennom og er motiverte nok, så kan de lære resten av pensum i et intensivkurs over noen få uker.

Med det gamle kursplansopplegget der de som var svake som 12-åringer ble skilt fra dem som var sterke, fikk man virkelig sementert forskjellene på folk og de var "dømt" for resten av livet. Ingen vei ut av kursplan C, for å si det sånn. Nå kan det faktisk være slik at svake og sterke elever har godt av å være sammen, selv om de trenger ulike utfordringer. Og å legge opp et livsløp basert på hvordan du er som 12-åring er ikke noe særlig. Man skaper tapere, rett og slett. Og de foreldrene som ikke akspeterte kursplan C for sitt barn, tvang igjennom at barna deres skulle ha en for vanskelig kursplan og så ble det jaggu tapere av dem også. Ikke bra.

Det som må gjøres er at det må bli mer informasjon om praktiske fag, mindre teori i de praktiske fagene, større oppfølging av dem som faller ut, mer fleksibiltet mellom linjene slik at man lettere kan rette opp et "galt" valg.

Og flere ansatte lærere for å bedre kunne tilrettelegge for den enkelte elev.

Madam Mim skrev:

Med det gamle kursplansopplegget der de som var svake som 12-åringer ble skilt fra dem som var sterke, fikk man virkelig sementert forskjellene på folk og de var "dømt" for resten av livet. Ingen vei ut av kursplan C, for å si det sånn. Nå kan det faktisk være slik at svake og sterke elever har godt av å være sammen, selv om de trenger ulike utfordringer. Og å legge opp et livsløp basert på hvordan du er som 12-åring er ikke noe særlig. Man skaper tapere, rett og slett. Og de foreldrene som ikke akspeterte kursplan C for sitt barn, tvang igjennom at barna deres skulle ha en for vanskelig kursplan og så ble det jaggu tapere av dem også. Ikke bra.

Det som må gjøres er at det må bli mer informasjon om praktiske fag, mindre teori i de praktiske fagene, større oppfølging av dem som faller ut, mer fleksibiltet mellom linjene slik at man lettere kan rette opp et "galt" valg.

Helt enig med deg!

Poenget er ikke å unngå teoretisk kunnskap, men at enkelte trenger å lære teorien gjennom praktisk læring. Jeg ser ikke hvorfor det skal være så galt.

Igjen, ingen stor kunnskap på området annet enn personlig erfaring; de ungdommene jeg kjenner til som har falt utenfor den type skole som tilbys i dag og som har fått lov til å lære i sitt tempo på såkalte spesialskoler, de har blomstret der. Problembarn har blitt mindre problematiske og de opplever mestring og aksept på et helt annet nivå enn en vanlig skole. Jeg er av den oppfatning at disse barna har behov for en annen skole enn den de tilbys i dag.

De som oftest går på spesialskoler er ikke akkurat det jeg kaller for "problembarn".
Det er oftest barn med diagnose psykisk utviklingshemming osv.

Maylen skrev:

De som oftest går på spesialskoler er ikke akkurat det jeg kaller for "problembarn".
Det er oftest barn med diagnose psykisk utviklingshemming osv.

Nei, ikke slike skoler som jeg mener. Det er skoler for ungdom som er helt normale mentalt sett, men som sliter med andre ting, blant annet det å lære på samme måte som de som tar teoretiske fag lettere.

Sitron skrev:

Nei, ikke slike skoler som jeg mener. Det er skoler for ungdom som er helt normale mentalt sett, men som sliter med andre ting, blant annet det å lære på samme måte som de som tar teoretiske fag lettere.

Sånn å forstå ja. Da hadde vi egen klasse for de når jeg gikk på ungdomsskolen. De brukte oftest praktisk opplæring - feks verksted osv.

Tenkte bare det var den type spesialskoler du mente når jeg leste lengre opp om at det man kunne forvente var at de skulle klare seg i hverdagen. Såkalt ADL opplæring, som jeg har drevet med med mine PU-elever i den videregående skole.

Hattifnatten skrev:

Hva mener du med kursplan C Mim? Mener du de som valgte bort tysken?

Nei, nei, dette var det vanlige opplegget på den såkalte realskolen etter krigen. Frem til ungdomsskolen kom på slutten av 60-tallet. Det var 4 kursplaner, en for de smarte, en for de ganske smarte, en for de som ikke var så smarte og en for de som var helt bakom, men ikke så ute at de måtte på spesialskole. Husk også at det var mye mer bruk av spesialskoleer tidligere, så klassene var mer homogene enn de er nå. Alle med ekstra behov av noe slag ble sendt avgårde på inetrnatskoler fra de var små. POFF, så var det problemet borte. Ikke noen med ADHD på femtitallet nei. De var på spesialskole, de, nemlig. Alt var bedre før?

Det må jo kunne gå an å dele inn mer i det daglige, men det krever kanskje mer planlegging og samarbeid fra både skole/timeplan og lærerteamene.

F.eks alle skal lære det samme temaet. Noen lærer det ved å se på film, andre ved foredrag, noen ved å lese selv og gjøre oppgaver, andre ved å lage spørsmål og intervjue mennesker, og noen i små grupper sammen med lærer så de får kontinuerlig veiledning. Men det krever nok kanskje for mye.

Madam Mim skrev:

Det som må gjøres er at det må bli mer informasjon om praktiske fag, mindre teori i de praktiske fagene, større oppfølging av dem som faller ut, mer fleksibiltet mellom linjene slik at man lettere kan rette opp et "galt" valg.

Ja, det er jeg i grunnen enig i. Men også flere lærere.

Aminta skrev:

Ja, det er jeg i grunnen enig i. Men også flere lærere.

Og bedre rådgivere. Og sosionomer på skolen, slik de feks har på Holmlia, som kan hjelpe til med en del utenomfaglige utfordringer som kan gå utover skoleprestasjonene.

Madam Mim skrev:

Og bedre rådgivere. Og sosionomer på skolen, slik de feks har på Holmlia, som kan hjelpe til med en del utenomfaglige utfordringer som kan gå utover skoleprestasjonene.

Ja! Det kan være gull verdt. Noen som har tid til elevene, å høre på dem og slikt. Som de faktisk har tillit til.

Det er et problem at samfunnet er blitt så "teknisk" at det så og si ikke finnes enkelt, "manual labour" igjen å gi til folk som ikke har teoretisk skolebakrunn av en eller annen grunn. Eksempel: Selv vaskepersonalet på sykehuset, hvis fysiske jobb jo dreier seg om å dytte mopper, må kunne data for å kunne logge seg på, finne arbeidsplanen sin for den dagen (rom og avdelinger) og kvittere for hva som er utført. Ikke lett for en flyktning/analfabet som ikke snakker språket engang, men som gjerne vil jobbe.

Jessica skrev:

Slik det er nå skal alle barn ha tilpasset undervisning. Så lenge hver lærer har så mange elever de skal følge opp vil det bli elever som ikke har sjans til å henge med. Det kreves ekstra ressurser til disse og det blir for dyrt.

Lærere er fagfolkene og bør bli mye flinkere til å kreve skikkelige arbeidsforhold og nok ressurser til å utføre den jobben de skal. Hvem sier at det blir for dyrt? Det er ikke for dyrt å investere i kunnskap - men samfunnet og skoleeierne må få gode argumenter for hvorfor man skal ha flere personer i klaserommet. Lærerne må bli flinkere til å selge sine pedagogiske opplegg inn til "ledelsene".

Jessica skrev:

Det er elever som etter 4. klasse ikke har evner eller mulighet til å lære så mye. De kan forsterke og forbedre det de allerede kan, men å avansere har de ikke sjans til å klare. Da tenker jeg at man må tenke hva som er best for disse elevene.

Dette blir jeg faktisk litt sjokkert over er skrevet av en lærer! De du eventuelt snakker om her er elever som min søster (som er psykisk tilbakestående) men jeg tror hun var mer til berikelse enn et problem for medelevene. Når det gjelder normale barn så tror jeg at alle selvsagt kan lære mye mer enn hva du påstår - men at enkelte skoler og lærere ikke klarer å få det fram er en annen sak.

Jeg er opptatt av at vi ikke skal henge ut lærerne som gruppe, men etter å ha vært innom videregående skole og ungdomsskole de siste to årene (som fersk lærer) så ser jeg også mange tafatte lærere som ikke har tatt inn over seg den lederrollen og det faglige ansvaret de har for å utvikle skolen. Mens man innen mange yrker i dag snakker om FOU-arbeid, synes jeg det var merkelig lav interesse for dette der jeg jobbet - og blant de lærerne jeg traff.

Jessica skrev:

Jeg tror at det vil tvinge seg fram et tilbud for de flinkeste og de svakeste.

Slik det er nå skal alle barn ha tilpasset undervisning. Så lenge hver lærer har så mange elever de skal følge opp vil det bli elever som ikke har sjans til å henge med. Det kreves ekstra ressurser til disse og det blir for dyrt. Det er elever som etter 4. klasse ikke har evner eller mulighet til å lære så mye. De kan forsterke og forbedre det de allerede kan, men å avansere har de ikke sjans til å klare. Da tenker jeg at man må tenke hva som er best for disse elevene.

Tvinge seg frem et tilbud for de sterkeste og de svakeste? Eh...Opplæringsloven? Hørt om den? Den sier jo at alle barn har rett til tilpasset undervisning, både de sterkeste og de svakeste og de midt i mellom, alle skal ha et tilbud som passer dem, og det er din fordømte plikt som lærer å følge dette opp.

Og det å påstå at det finnes mennesker som ikke kan lære noe etter fylte ni, hva er dette for et menneskesyn? Kjære vene, det finnes jo folk med Downs syndrom som tar videregående og lappen, og så påstår du at løpet er kjørt for enkelte niåringer? Gir du opp? Gidder du ikke? Blir det for vanskelig?

Jeg blir bekymret og skremt når det finnes forholdsvis nyutdannete lærere med et slikt syn på unger. At læringsløpet er kjørt når ungene er ni, bare fordi denne læreren ikke makter og kan.

Men det skal være sagt: det trengs flere lærere, slik at man alltid kan ha fokus på kjerneaktivitet og skjerme leseundervisning og lignende. Det trengs flere lærere, slik at alle får den hjelpen og tilpassingen de har krav på, og da tenker jeg særlig på de sterke elevene, for de svake peker seg gjerne lettere ut som en gruppe med behov, mens de sterke kan man plassere i en krok med ekstraoppgaver eller bruke som hjelpelærere. (veldig kjipt, forøvrig)

TBM skrev:

Lærere er fagfolkene og bør bli mye flinkere til å kreve skikkelige arbeidsforhold og nok ressurser til å utføre den jobben de skal. Hvem sier at det blir for dyrt? Det er ikke for dyrt å investere i kunnskap - men samfunnet og skoleeierne må få gode argumenter for hvorfor man skal ha flere personer i klaserommet. Lærerne må bli flinkere til å selge sine pedagogiske opplegg inn til "ledelsene".

Jeg er opptatt av at vi ikke skal henge ut lærerne som gruppe, men etter å ha vært innom videregående skole og ungdomsskole de siste to årene (som fersk lærer) så ser jeg også mange tafatte lærere som ikke har tatt inn over seg den lederrollen og det faglige ansvaret de har for å utvikle skolen. Mens man innen mange yrker i dag snakker om FOU-arbeid, synes jeg det var merkelig lav interesse for dette der jeg jobbet - og blant de lærerne jeg traff.

Der sa du det, TBM. Ledere, det er det de er, lærerne. Men det sitter langt inne for mange. :jobbet mye som vikar:

Jessica skrev:

Det er elever som etter 4. klasse ikke har evner eller mulighet til å lære så mye. De kan forsterke og forbedre det de allerede kan, men å avansere har de ikke sjans til å klare. Da tenker jeg at man må tenke hva som er best for disse elevene.

Livskvalitet er å mestre noe. For disse barna er kanskje det viktigste at de kan gå i butikken for å handle (altså addisjon og divisjon med penger). De må kunne å lage mat med bruk av dl, liter, kg og gram. De må få tro på egne evner på andre områder enn sannsynlighetsregning og andre faglige utfordringer. De jeg snakker om nå er de elevene som er av de svakeste.

Jeg har alltid trodd at alle kunne lære alt hvis de bare er motiverte, og fått en vond smak i munnen når folk snakker om "evner" og "svake elever". Men etter noen år i skolen har jeg måttet innse at det faktisk finnes folk som ikke klarer å lære uansett hvor motiverte de er. Ofte skyldes det fysiske hindringer (konsentrasjonsproblemer, spesifikke lærevansker osv.), eller problemer hjemme. Selvsagt vil jeg gjøre alt jeg kan for at også disse elevene skal komme så langt som mulig, men jeg skjønner hva Jessica mener. Man kan ikke forlange at alle skal klare å lære alt. Av og til må man plukke ut enkelte temaer og fokusere på at elevene skal lære disse. Det som er så dumt i dagens system, er at hvis man tilpasser undervisningen på denne måten så skaper man en taper. Eleven vil ikke få måloppnåelse og karakteren blir dårlig.