Sykt barn, og syk ektefelle/samboer; er du hjemme fra jobb da?

Det vil avhenge veldig på situasjonen. Et halvsykt krevende barn og en veldig syk voksen går ikke særlig bra, mens en halvdårlig voksen og et slappt barn går helt greit.

Sitron skrev:

Hadde jeg ikke vært i stand til det, så skulle jeg alltids klart å ordne meg. Klart, den gangen jeg ble lagt inn, så var jeg jo ikke i stand til å ha ungene med meg.

Slik er det her hos oss også. Når vi ikke er i stand til det, så ordner vi oss. Vi ordner det med at den friske er hjemme. Da jeg ble innlagt (6 dager) var det også en selvfølge at mannen min tok seg av barna.

Liven skrev:

Slik er det her hos oss også. Når vi ikke er i stand til det, så ordner vi oss. Vi ordner det med at den friske er hjemme. Da jeg ble innlagt (6 dager) var det også en selvfølge at mannen min tok seg av barna.

Ut fra denne tråden her så høres det ut som jeg har LITT andre kriterier for å ordne meg enn de fleste andre.

Det har skjedd en gang her. Da hadde vi influensa og omgangssyke på omgang her hjemme, og vi voksne lå strøkne de dagene det varte. Heldigvis fikk vi det med noen dagers forskyvning. Samboer var veldig dårlig, og overhodet ikke i stand til å gi datteren vår den omsorg hun trengte. Da var jeg selvsagt hjemme, i to dager tror jeg det var. Senere ble jeg syk, men da var datteren min frisk igjen så hun kunne være i barnehagen.

Sitron skrev:

Ut fra denne tråden her så høres det ut som jeg har LITT andre kriterier for å ordne meg enn de fleste andre.

Kanskje fordi du ikke har noe annet valg?

Liven skrev:

Kanskje fordi du ikke har noe annet valg?

Mulig. Men jeg har heller ikke hatt behovet. Kanskje alle andre er mer syk enn jeg pleier å være. Det er jo en mulighet.

Altså jeg skrev dersom han/hun var ekstrem eller alvorlig syk. Selvsagt om h*n ikke kommer seg ut av senga er det en annen sak.
Det er ekkelt å måtte passe barn når en selv spyr, men tror ikke jeg hadde bedt han være hjemme. Varierer også etter hva slags jobb en har hvor syk folk må være før de må være hjemme. (Tenker på kontakt med andre mennesker og smittemuligheter)
Men skjønner at det er ganske "akseptert" å være hjemme.

Sitron skrev:

Mulig. Men jeg har heller ikke hatt behovet. Kanskje alle andre er mer syk enn jeg pleier å være. Det er jo en mulighet.

Meget mulig.

Liven skrev:

Meget mulig.

Jeg hadde forresten en venninne som kom og laget middag til ungene en gang da jeg lå med tredje halsbetennelsen på noen få uker. Da hadde de bare fått skiver noen dager.

PrinsesseChiefen skrev:

Ok, men hva om det er helg, og det bare er EN på jobb, så noen andre må vekkes f.eks tidlig søndagsmorgen? Blir dere fortsatt hjemme?

Da jeg jobbet i helsekosten var det slik at vi bare var EN på jobb fra morgenen av, og om vi ikke fikk tak i andre kunne jo ikke butikken åpne, så da hadde jeg gjort det slik at jeg hadde gått på jobb og heller ringt og forhørt meg etterhvert, om noen andre kunne overta. Dersom mannen min var veldig syk da. Jeg har selv vært så syk at jeg ikke har maktet å ta meg av ungen, og da har mannen vært hjemme en dag eller to. Kommer helt an på formen.

Sitron skrev:

Mulig. Men jeg har heller ikke hatt behovet. Kanskje alle andre er mer syk enn jeg pleier å være. Det er jo en mulighet.

Man blir faktisk "mer" syk når man er to. :erfaren:

Det var aldri noe problem å være syk selv med syke barn de årene jeg var alenemor.
Det er vel ikke noe større problem nå heller...sikkert derfor terskelen min for å be mannen også være hjemme er høy.

Det er sinnsykt fristende å få den andre til å ta over litt, bare være syk og alene, men fristelser er til for å motståes.

Sitron skrev:

Jeg hadde forresten en venninne som kom og laget middag til ungene en gang da jeg lå med tredje halsbetennelsen på noen få uker. Da hadde de bare fått skiver noen dager.

har hendt vi har levd på skiver noen dager av og til og... og vi har overlevd faktisk 😉

Sitron skrev:

Jeg hadde forresten en venninne som kom og laget middag til ungene en gang da jeg lå med tredje halsbetennelsen på noen få uker. Da hadde de bare fått skiver noen dager.

Man kan leve lenge på vann og brød, men gode venner er heller ikke å forakte. 😉

Jeg hadde en kreftsyk pasient som var alene med fire barn. Familien passet barna når hun var innlagt, ellers klarte hun seg selv til to dager før hun døde. Jeg er usikker på om det var det beste for barna, men mammaen ville det slik. For noen betyr det enormt mye å klare hverdagen, frisk eller syk.

Om mannen var virkelig syk ville jeg blitt hjemme ja Han ville aldri latt meg gjøre det om han ikke var skikkelig dårlig. Han ville også gjort det samme for meg.

Husker en gang han var offshore når LilleVenn var knappe året, jeg fikk omgangssyke og var skikkelig dårlig. Måtte ringe til svigermor og be om hjelp. Ikke kjekt 🙁

Klart jeg er hjemme da. Når Christian har vært mindre og vært skikkelig syk og gubben ligger rett ut med dårlig rygg eller lignende kan jo ikke gubben ta seg av Christian.
Nå er jo Christian såpass stor så det er sjeldent nå.

Gubben gjør det samme med meg.

Hvis mannen er så syk at han ikke kan ta seg av de syke barna, blir jeg hjemme. Han pleier ikke å bli hjemme hvis han ikke er skikkelig dårlig, så hvis han først er så syk at han blir hjemme skal han slippe å passe barn samtidig.

PrinsesseChiefen skrev:

Men skjønner at det er ganske "akseptert" å være hjemme.

Jeg tror nok det er ganske akseptert og har egentlig ingen problemer med å skjønne det.

Det hadde nok kommet litt an på. Hvis han han hadde ligget i full influensa hadde jeg blitt hjemme. Hvis han var på bedringens vei, men ikke bra nok til å dra på jobb, ville jeg sannsynligvis gått på jobb.
Ja, og så hadde det vært litt avhengig av hvor mye hjelp barnet hadde hatt behov for.

Hvis mannen ikke hadde gått på jobb så hadde han nok vært så syk at han ikke hadde klart å ta seg av sykt barn i tilegg. så da hadde jeg så klart vært hjemme.
Og hvis jeg er så syk at jeg ikke klarer å ta meg av et sykt barn så forventer jeg at mannen hadde valgt å være hjemme å ta seg av barnet, om han så måtte ha stengt butikken den dagen . men de 2 1/2 årene vi har drevet butikk så har det ikke skjedd.

PrinsesseChiefen skrev:

Altså, hvis du har sykt barn, og mannen (eller kona) er syk, blir du hjemme med "sykt barn"?
For meg kunne det ikke falt meg inn (hvis ikke han eller barnet var ekstremt sykt, tenker på feber, influensa, magesyke og slikt). Det er sikkert fordi jeg er vant til fra når gubben er til sjøs, så må jeg pent ta vare på unger og meg selv selv om jeg er syk.
Hva gjør dere?

Jeg må gjøre meg litt vanskelig her, for jeg skjønner ikke helt spørsmålet. Hvis jeg eller mannen er frisk nok til å ta oss av barna er vi friske nok til å gå på jobb. Dermed faller liksom hele problemstillingen bort. Nå er vi sikkert heldige, men vi er ekstremt skjeldent dårlige.

Jeg kunne selvfølgelig definere meg som syk, med forkjølelse, vond hals osv når jeg var hjemme med barna i barselpermisjon. Men jeg var ikke så syk at jeg ikke klarte barna, så da skulle jeg nok ha klart å karre meg på jobb også hvis det var det jeg skulle ha gjort den dagen.

Så hvis man må "klare seg uansett" som mange sier her, så hadde man vel strengt tatt klart å karre seg på jobb også? (Selvfølgelig litt avhegi av hva slag yrke man har. Men jeg snakker utfra kontorjobben min)