Sykt barn, og syk ektefelle/samboer; er du hjemme fra jobb da?

Det kommer an på hva slags syke mann og barn har, det. En nær frisk pode som bare skal sitte hjemme og spille dataspill en dag for at vi skal være sikre på at feberen er overstått, er det ikke mye slit å passe selv om man er syk selv, men dersom begge to er seriøst sengeliggende og/eller spysyke, så blir jeg nok hjemme.

(Nå skal det også sies at jeg har fleksibel arbeidstid og mulighet til å jobbe hjemme, og at jeg dessuten er freelancer og bare får betalt hvis jeg faktisk jobber, så om jeg blir hjemme, går det bare ut over min egen lønningspose - dermed er terskelen for å bli hjemme langt lavere enn den var da jeg var ansatt og fikk betalt for å være hjemme med sykt barn eller å være syk selv.)

Sånn ellers så er vel forresten "sykt barn"-dagene beregnet på sykt barn og/eller syk barnepasser, så det er ikke noe prinsipielt i veien for å bruke av disse dagene når både barn og ektefelle er syke.

Jeg er også sjømannsfru og er vant til å være deltidsalenemamma.

To ganger på de 8,5 årene jeg har vært mamma har jeg måttet ringe min mor for hjelp. Ved begge anledninger hadde jeg over 40 i feber og lå med fantasier i sengen.

Ved begge anledninger hadde jeg forholdsvis små barn, men som allikevel krevde en del (mellom 1 og 2 år).

Større barn klarer fint å "gå litt på løst og leve på skive" noen dager til man kommer seg.

En gang kjørte jeg til barnehagen da jeg selv hadde spysyke. Da "skuflet" jeg inn gutten og ropte at de måtte ta mot han

Mannen min er så og si aldri dødssjuk og sengeliggende, så problematikk den veien har vi ikke hatt enda.

Jeg tror nok at jeg hadde blitt hjemme om far i huset var veldig sjuk, men det kommer an på barnets alder og hvor sykt det er også.

emm skrev:

Jeg må gjøre meg litt vanskelig her, for jeg skjønner ikke helt spørsmålet. Hvis jeg eller mannen er frisk nok til å ta oss av barna er vi friske nok til å gå på jobb. Dermed faller liksom hele problemstillingen bort. Nå er vi sikkert heldige, men vi er ekstremt skjeldent dårlige.

Jeg kunne selvfølgelig definere meg som syk, med forkjølelse, vond hals osv når jeg var hjemme med barna i barselpermisjon. Men jeg var ikke så syk at jeg ikke klarte barna, så da skulle jeg nok ha klart å karre meg på jobb også hvis det var det jeg skulle ha gjort den dagen.

Så hvis man må "klare seg uansett" som mange sier her, så hadde man vel strengt tatt klart å karre seg på jobb også? (Selvfølgelig litt avhegi av hva slag yrke man har. Men jeg snakker utfra kontorjobben min)

ved vanlig forkjølelse reiser jeg på jobb (ikke ved feber da), men holder meg "for meg selv" så mye som mulig. Men ved f.eks magesjuke skal vi helst ikke være på jobb 2 døgn etter vi er bra. Så jeg skal ikke "karre meg på jobb". Så selvsagt kommer det an på yrke, noe jeg svarte et eller annet sted...

Grunnen til at jeg lurte var at en på jobb var hjemme i går med sykt barn og ektefelle med oppkast. Lurte på egentlig hvor vanlig det var. Endte opp med at den som skulle jobbe senvakt jobbet fra 8 til 20. Doble vakter i helgene skjer av og til ved sykdom, aldri moro å måtte ringe inn syk...
Nå vet jo ikke jeg hvor syke de var, så jeg dømmer ikke. Bare nysgjerrig sent en mandagskveld...

Zoë skrev:

Jeg har vært syk og tatt meg av syke barn mange ganger. Det er igrunnen veldig lite ok.
Men mannen driver eget firma, og vil helst ikke være hjemme fra jobben.
Et par ganger har jeg satt foten ned og forlangt at han skulle bli hjemme.
Og da gjør han det.
Men jeg kan rett og slett ikke se for meg at det han hadde kunnet ta seg av barna om han var skikkelig syk.
Der tror jeg mødre strekker seg litt lenger.

Det er litt rart å skrive dette, for vi er ellers temmelig likestillt.
Men altså ikke når det gjelder dette.

Hos oss er det omvendt, jeg tror mannen min ville strukket seg lenger enn meg.

Jeg tenker at spørsmålet i hovedinnlegget henger litt sammen med barnets alder, og hvor selvstendig barnet er. I tillegg til hvor sykt barnet er og hvor syk man selv er. Da jeg var skitdårlig med influensa samtidig med poden (2 år) i fjor ville jeg vært en særdeles dårlig omsorgsperson dersom mannen ikke hadde vært hjemme. Svaret mitt blir uten tvil, ja - vi ville vært hjemme.

PrinsesseChiefen skrev:

Altså, hvis du har sykt barn, og mannen (eller kona) er syk, blir du hjemme med "sykt barn"?
For meg kunne det ikke falt meg inn (hvis ikke han eller barnet var ekstremt sykt, tenker på feber, influensa, magesyke og slikt). Det er sikkert fordi jeg er vant til fra når gubben er til sjøs, så må jeg pent ta vare på unger og meg selv selv om jeg er syk.
Hva gjør dere?

Ja, du høres jo empatisk og omsorgsfull ut. Jeg er hjemme hvis partneren har mer enn nok med seg selv, ja.

Skilpadda skrev:

Sånn ellers så er vel forresten "sykt barn"-dagene beregnet på sykt barn og/eller syk barnepasser, så det er ikke noe prinsipielt i veien for å bruke av disse dagene når både barn og ektefelle er syke.

Sant det, men jeg er litt "redd" for min egen del å bruke de opp på syk mann. Siden jeg er så uheldig at de bare blir syke når jeg er alene (har lyst til å krysse for eneforsørger av og til, hehe).

PrinsesseChiefen skrev:

Grunnen til at jeg lurte var at en på jobb var hjemme i går med sykt barn og ektefelle med oppkast. Lurte på egentlig hvor vanlig det var.

Hvis jeg hadde hatt spysyke, skulle det vært seriøs krise på jobben til mannen for at jeg ikke hadde insistert på at han skulle tatt seg av en syk Pode. Jeg er knapt i stand til å ta vare på meg selv da, og selv om det selvsagt "hadde gått" å passe på et sykt barn da om jeg måtte, så ville jeg definitivt ønsket å slippe om jeg ikke måtte. (Og jeg tror ikke jeg hadde trengt å vri armen hans bak på ryggen for å tvinge ham til å bli hjemme, heller, det er jeg sikker på at han ville ha tilbudt seg helt av seg selv.)

PrinsesseChiefen skrev:

Sant det, men jeg er litt "redd" for min egen del å bruke de opp på syk mann. Siden jeg er så uheldig at de bare blir syke når jeg er alene (har lyst til å krysse for eneforsørger av og til, hehe).

Eh...du bruker de vel ikke opp på syk mann? 😕 Mannen bruker sykedag(ene) på seg selv, og du på barnet. Må ærlig innrømme at jeg synes det er snodig at du stusset over dette ifht situasjonen som oppsto på jobb.

PrinsesseChiefen skrev:

Sant det, men jeg er litt "redd" for min egen del å bruke de opp på syk mann. Siden jeg er så uheldig at de bare blir syke når jeg er alene (har lyst til å krysse for eneforsørger av og til, hehe).

At de bare blir syke når mannen er på sjøen, ja det kan jeg skrive under på .

Da kalenderen viste mai i år, hadde jeg brukt opp 11 av 10 sykt barndager. Nå får jeg krysse fingrene for at de ikke blir syke resten av året. Fra august i fjor til desember var jeg borte 14 dager pga. syke barn (vannkopper i 2 runder +++)

Sjømannsfruer burde fått overført minst halvparten av dagene til mannen.

PrinsesseChiefen skrev:

Sant det, men jeg er litt "redd" for min egen del å bruke de opp på syk mann. Siden jeg er så uheldig at de bare blir syke når jeg er alene (har lyst til å krysse for eneforsørger av og til, hehe).

Hvis de bare blir syke når du er alene, så er det jo ikke noe problem, for da oppstår jo aldri denne situasjonen. 😉

Busymum skrev:

Sjømannsfruer burde fått overført minst halvparten av dagene til mannen.

Mannens arbeidsgiver burde jo egentlig dekke dette. Siden de slipper utgiftene til at han skal være hjemme med sykt barn, mener jeg.

Selvsagt er jeg hjemme og passer sykt barn når mannen er syk. Hvis han er for syk til å gå på jobb, skal han jammen ikke måtte passe syke barn – og de skal definitivt slippe å bli "passet" av en syk pappa! Jeg er overrasket over at så mange ser ut til å mene at det bare er hensynet til pappaen som teller her.

PrinsesseChiefen skrev:

Ok, men hva om det er helg, og det bare er EN på jobb, så noen andre må vekkes f.eks tidlig søndagsmorgen? Blir dere fortsatt hjemme?

Nå er ikke dette en reell problemstilling for oss, men ja, det ville jeg gjort. Ungene mine skal slippe å lide for at bemanningssituasjonen på jobb er dårlig.

PrinsesseChiefen skrev:

Sant det, men jeg er litt "redd" for min egen del å bruke de opp på syk mann. Siden jeg er så uheldig at de bare blir syke når jeg er alene (har lyst til å krysse for eneforsørger av og til, hehe).

Det er jo ikke mannen du bruker dem opp på. Du bruker dagene på ungene. Mannen har sine egne sykedager og trenger ganske sikkert ikke pleie hvis han ikke er døden nær. Jeg regner ikke med at du holder deg hjemme hvis det bare er mannen og ikke ungene som er syke?

Det kommer an på hvor syk han er. Er det noe som virkelig tapper ham for krefter, som høy feber eller omgangssyke, blir jeg hjemme ja. Er de bare halvpjuske begge to, går jeg på jobb.

Egentlig kan man jammen bli hjemme med god samvittighet. Er man for syk til å gå på jobb, er man jammen for syk til å passe unger.

Skilpadda skrev:

Mannens arbeidsgiver burde jo egentlig dekke dette. Siden de slipper utgiftene til at han skal være hjemme med sykt barn, mener jeg.

Helt enig, men dessverre så gjør de ikke det.

Sjømannsforbundet og Sjøoffisersforbundet burde så absolutt ta tak i denne problematikken.

Neste gang skal jeg sende regning til hans arbeidsgiver, siden jeg må ta ut ulønnet permisjon når barna våre er syke.

Sist jeg var oppe i denne situasjonen, var både mann og de tre barna slått ut av influensa. Det sier seg selv at han ikke var i stand til å ta vare på barna i den situasjonen, så jeg tok fri.

Hadde mann og barn vært hjemme med spysyken så hadde jeg også vært hjemme. Det er helt klart.

Vi hadde en spysjuk unge i helgen og det krever sitt. Om man i tillegg skulle vært syk selv, så er det selvsagt at den andre hadde vært hjemme.

OK alle sammen...
Jeg lurte bare på hva som var vanlig, siden jeg aldri har vært i den situasjonen. Siden jeg som sagt er mye alene med de så må jeg nødvendigvis være syk alene med de av og til. Synes det er bra at andre synes de kan være hjemme, og fint å vite at ikke alle ser stygt på meg om jeg en gang havner i den situasjonen selv. (og jeg ser ikke "stygt" på venninna/kollegaen som jeg nevnte, var nysgjerrig- for jeg vet at de må ha vært dårlig, hun prøver alltid sitt beste for å komme på jobb)

Faktisk så er vi bare en på jobb på vakt, så det har ingenting med dårlig bemanning på jobb, men min dårlig samvittighet ovenfor de som må jobbe for meg. Da får jeg dårlig samvittighet uansett hva jeg gjør... Vet at vi ikke kan noe for om vi blir syke, jeg prøver vel for mye å tilfredstille alle. Ikke alltid mulig, men prøver så godt jeg kan. Har styrt fælt flere ganger i vinter for å få pass til barna når plutselig den jeg hadde ikke kunne. Jeg vet at på noen andre plasser ville vedkommende ringt syk uten å prøve så mye.

Jeg er selvsagt glad i både mann og barn, og tar så godt vare på de som jeg kan. Jeg er ikke "slem" altså:(...
Ønsker alle en sykdomsfri høst, både menn og koner og barn og ...

Det har aldri oppstått en slik situasjon med oss, så jeg vet ikke, men vil annta at det kommer helt ann på hvilken sykdom og hvilken grad det er snakk om, og hvordan jeg eller min mann føler seg. Med tanke på å ta vare på både seg selv og barnet.

Ja, om ektefelle og barn er syk blir jeg hjemme. Jeg forventer det samme av mannen. Er jeg for syk til å gå på jobb, er jeg for syk til å ta meg av sykt barn.

Vi fikk spysyka begge to (vi voksne) da T. var ett år, og da måtte jeg ringe foreldrene mine sånn at de måtte ta seg av ungen for det var verken jeg eller mannen i stand til.

Klart jeg er hjemme. Skulle bare mangle.

PrinsesseChiefen skrev:

Altså, hvis du har sykt barn, og mannen (eller kona) er syk, blir du hjemme med "sykt barn"?
For meg kunne det ikke falt meg inn (hvis ikke han eller barnet var ekstremt sykt, tenker på feber, influensa, magesyke og slikt). Det er sikkert fordi jeg er vant til fra når gubben er til sjøs, så må jeg pent ta vare på unger og meg selv selv om jeg er syk.
Hva gjør dere?