Grøt, grøt og atter grøt

Jeg med "store" barn på 4 og 7 år må bare spørre, er det noe særlig næring i risengrynsgrøt? Mine fikk Nestles barnegrøter tilsatt nypeekstrakt eller banan/fruktmos, og da jeg prøvde å gå over til hjemmelagd havregrøt (utallige ganger) så bare brakk de seg og nektet å spise, prøvde å lage den tynnest mulig. Men min kjære svigermor introduserte risengrynsgrøt etterhvert, og min eldste elsker det, og utenom rømmegrøt, så det kun det han vil ha av grøt. Jeg har en teori om at disse søte barnegrøtene ødela videre apetitt på annen grøt. Vi har prøvd å lage noen andre også, men ingenting tyder på å smake dem.

Lurendreier skrev:

Ja de skal visst det. Det skal introduseres mens man enda ammer mye.

Og der hadde jeg endelig 5 innlegg!

Men hvis man ikke ammer da?

Vi bruker litt av hvert. Det går faktisk an. 😉 Koker noe selv, bruker noe Hipp og noe Nestlé. Jeg vil egentlig ikke bruke Nestlé, men ettersom jeg selv sliter veldig med jernmangel (as we speak, faktisk), er sønnen min også ekstra utsatt. Greit å gi ham ekstra jernberiket grøt i ny og ne.

Koker også en del selv, hirse og maisgrøt. Ikke fra Holle, men et annet merke fra den lokale helsekosten. Smakssetter med maltekstrakt, og det går ned på høykant. Sønnen nekter å spise så mye som en bit dersom jeg lurer i noe frukt, og fruktmos kommer ikke på tale. I teorien kunne jeg tenke meg å lage mest mulig fra bunnen av, for det gjør vi jo til oss voksne, men min sønn er en såpass krevende fyr at det ikke alltid lar seg gjøre. Da er det greit med vannkokergrøt.

Jeg ville ventet med hvete, ris har lite næring og ellers er jeg enig med Acsa. At helsesøstre feks kaller MME for NAN er helt forkastelig.

Hirse er næringsrikt og godt å koke grøt på, havre gir litt mer bindeevne og smak til grøten. Jeg har også brukt maismel i grøten for å gi den litt søtere smak, det slår an hos de fleste (lager ofte grøt når vesla har venner på besøk). Til helt små ville jeg kokt grøten lenge, det gjør den lettere å fordøye. Tror jeg kokte havregrøten opp mot 20 minutter da vesla var fem-seks måneder. Når det gjelder gluten så er havre i utgangspunktet fri for gluten, men på grunn av produksjonsmåten er den forurenset av gluten. Dersom dere ønsker helt glutenfri grøt kan dere bruke hirse og glutenfri havre.

Lykken: Jeg har også tydd til nestle i slitsomme perioder. For å reintrodusere havregrøten har jeg da kokt løs grøt og jevnet med nestle, stadig med mindre nestlegrøt. Risgrøt er desverre ganske næringsfattig.

Lurendreier skrev:

For en mor som ikke er fan av Nestle og som gjerne vil enten lage selv eller velge Holle, hva skal man gjøre? Hva gjør dere?

Jeg fullammet til Lille var 7,5 måneder, deretter valgte vi å introdusere mat etter BLW-prinsippet. Det fungerer strålende for oss. Vi har boikottet Nestlé i årevis, så om vi skulle kjøpt ferdigmat, ville vi valgt en annen produsent, fortrinnsvis Hipp eller Holle.

Selv om Nestlé har en tendens til å framstille det som at det å lage riktig babymat er minst like avansert som hjernekirurgi, er det etter min mening ikke spesielt vanskelig å sørge for at småbarn har et godt og variert kosthold som dekker næringsbehovene utover å bare være vomfyll. Dessuten er det jo faktisk ikke slik at industrielt framstilt barnegrøt er det eneste her i verden som inneholder jern og andre essensielle næringsstoffer. F.eks. er matvarer som grovbrød, leverpostei, brokkoli og rødt kjøtt naturlig jernrike. C-vitaminrike matvarer fremmer jernopptaket. Når man i tillegg tar med i betraktningen at kumelk hemmer jernopptak, skulle jeg likt å vite hvor stor andel av det tilsatte jernet i industrigrøten som kroppen faktisk klarer å nyttiggjøre seg.

Om man vil koke grøten selv, finnes det grøtmel å få kjøpt, men det er egentlig ikke nødvendig med spesialmel. Havregryn, hel hirse, hirseflak, grovt sammalt hvetemel, grovt byggmel osv. kan like gjerne brukes. Bløtlegging av grøtmelet før koking øker jerntilgjengeligheten, og litt nypeekstrakt blandet i grøten sørger for masse C-vitamin.

Sosial- og helsedirektoratets brosjyre om babymat (med oppskrifter) kan lastes ned her. Tilsvarende brosjyre fra den danske Sundhedsstyrelsen her. Oppskrifter m.m. finnes blant annet på barnemat.com.

Lurendreier skrev:

Har forresten en bok her hjemme om barnemat. og der står det at man kan kjøpe jernberiket mel (sammalt hvete, fin) og koke grøt på. Noen som vet hvor man får atk i det og som har testet det ut?

Grøtmel får man i mange helsekostbutikker, og sikkert andre steder også, men det er ikke nødvendig med spesialmel. Grøtmel er også som regel dyrere enn "vanlig" mel. Grøt kan kokes på f.eks. havregryn, hel hirse (må bløtlegges for å få ut saponin), hirseflak, grovt sammalt hvetemel, grovt byggmel osv.

Jerntilgjengeligheten øker om du bløtlegger melet minst en time før koking. Det kan gjerne bløtlegges natta over hvis du f.eks. skal koke frokostgrøt. Det er vanligvis ikke noe poeng i å bløtlegge havregryn eller hirseflak.

Før servering pleier jeg å tilsette grøten en teskje rapsolje, frukt eller bær og litt nypeekstrakt.

Verdande skrev:

Grøtmel får man i mange helsekostbutikker, og sikkert andre steder også, men det er ikke nødvendig med spesialmel. Grøtmel er også som regel dyrere enn "vanlig" mel. Grøt kan kokes på f.eks. havregryn, hel hirse (må bløtlegges for å få ut saponin), hirseflak, grovt sammalt hvetemel, grovt byggmel osv.

Jerntilgjengeligheten øker om du bløtlegger melet minst en time før koking. Det kan gjerne bløtlegges natta over hvis du f.eks. skal koke frokostgrøt. Det er vanligvis ikke noe poeng i å bløtlegge havregryn eller hirseflak.

Før servering pleier jeg å tilsette grøten en teskje rapsolje, frukt eller bær og litt nypeekstrakt.

Godt å se at vi ikke er alene.

Vi bruker mais mel, rismel, havremel mm som basis i grøt og velling. Ettersom barnet blir eldre har vi rett og slett brukt bløtlagte korn, gryn osv slik du sier, og vi har glade, mette og sunne barn.

Vi startet med avocado, den har veldig lettopptakelig jerninnhold. Blandet med litt morsmelk. Første grøten var hirsegrøt med tilsatt fruktmos.