Barn som er vanskelige i matveien, må tvinges

Aftenposten: Barn som er vanskelige i matveien må tvinges.

Nå har jeg lest (ok, skumlest da) både Aftenposten-saken og originalsaken hos Politiken, men står det noe om tvang? Overskriften er både misvisende og tabloid etter mitt syn, er ikke hovedbudskapet at man ikke bør gi opp etter få forsøk med ny type føde, men prøve minst 8-10 ganger?

:trøtt:

Jeg har aldri gjort og kommer aldri til å tvinge i jenta mi mat. Hun får smake på alt hun vil og det hun ikke liker nå, det liker hun ikke. Da får hun heller smake det senere om hun ønsker det.

Litt komisk den artikkelen for i barnehagen vår henger det et oppslag om det motsatte, du skal ikke tvinge i barnet mat.

Tvang og mat høyrer ikkje saman, og denne artikkelen er nok eit døme på tabloide overskrifter. Likevel har vi som politikk at ungane skal smake på nye ting, men at dei ikkje treng ete det opp dersom dei ikkje likar det. Vanlegvis møter vi lite motstand frå ungane på det.

Jeg tvinger ikke mat i ungene, men det er av og til utrolig fristende.

Poden på 8 har et fantastisk begrenset repertoar.

Han spiser ikke poteter, ikke kjøtt, ikke fisk, kun farseprodukter. Jo forresten, han liker sommerkoteletter og sild! Sild på skive er digg.

Noe sier meg at med litt list og lempe så burde han kunne spise enkelte ting selv om han ikke synes det er fantastisk godt.

Så hva gjør man da? Tvinger, eller ikke tvinger. Han blånekter å smake og låser seg dersom han blir "utfordret".

Tvang er tydeligvis et ord som journalisten har funnet på i sitt eget hode.

Hvordan tvinger du egentlig i en unge mat. Med rå makt? Nekter dem annen mat og sulter dem til de gir seg?

Her belønnes smaking, og det hjelper gradvis. Eksotiske matvarer som vaffler, og pasta har blitt akseptert på den måten.

Det andre som hjelper er å si at dette er bare for oss voksne. Da berømmes også smakingen etterpå.

Belønningen er et tegnet smil på en liten whiteboard.

Tabloid og teit overskrift, men ganske fornuftig innhold. Jeg tror det er mange unger som har mye moro med å manipulere foreldrene til mye rart når det gjelder måltidene. Men jeg skjønner hvor sårt det må være å ha et barn som ikke spiser.
Her er taktikken å tilby middagen til kveldsmat hvis den ikke spises, og som plan B: tilby noe "kjedelig" som erstatning, type brødskive med leverpostei. For vår gutt er det mange fikse ideer ute og går, han kan elske noe den ene uka, og plutselig bestemme seg for at det er "ekkelt" den neste. Eller omvendt.

Ja, det er mange unger som manipulerer foreldrene. Toern forteller om klassevenner som får med Nugatti hver dag fordi de ikke "liker brød". Jaha.

Jeg vet om en mor som tillegger datteren sine egne matlyster og ulyster, og stadig snakker om at datteren ikke liker fisk, akkurat som sin mor. Jenta spiser stadig fisk når mora ikke er der.

Ei annen dame jeg kjenner har fortalt om sine barn som er adoptert, og var vant til å spise det de fikk servert på barnehjemmet i hjemlandet. En dag de søte små satt og spiste blåmuggost (!) kom en venn av familien på besøk, og utbrøt "Næmen, liker dere DET?!" Etter det ble det plutselig snakk om å ikke like mat de tidligere hadde spist.

Tvang og mat hører ikke sammen. Derimot slutter man ikke å tilby annen mat til et kresent barn. Som mamma til et barn med spisvansker og 2 jenter som spiser det meste så blir jeg litt oppgitt. Man kan ikke tvinge et barn til å smake eller spise noe. Det eneste man oppnår er at spisevanskene blir verre. Her i huset får man ikke Nugatti på brødskiva selv om man ikke liker brød. Ikke får man spesialmat heller. Jeg planlegger maten sånn at jeg vet at min sønn med store spisevansker alltid finner noe han liker på matbordet. Jeg tilbyr han alltid å smake på noe av det andre vi har på bordet. Grunnen til at barnet er vanskelig i matveien vil være avgjørende når det gjelder hvordan man skal tilby nye smaker og konsistenser. For meg, som har en gutt, som er svært sensitiv i forhold til smak og konsistens kan man ikke overrumple med inntrykk. For han er nok med å spise 2 forskjellige matvarer til 1 måltid. Dette er noe vi jobber med å få til. Jeg ønsker at skal klare å spise både ris og medisterkake til samme måltid. Per idag spises dette påfølgende dager.

Jeg tvinger ikke barnet mitt til å spise, det er omtrent som å be om et spiseforstyrret barn. (Har selv en SF, og er veldig obs på å "forebygge" dette der jeg kan.) Jeg kan overtale og mase på henne til hun smaker på noe, f.eks en pitteliten bit potetmos med saus når hun påstår at hun "ikke liker potetmos" f.eks. (Noe jeg VET hun gjør.) Da syns hun det er godt likevel, og spiser som vanlig etterpå. I går gjorde jeg det med fløtegratinert potet. Den som endte opp med å kun spise potet, det var Malin. Men når hun har smakt, og sier at hun ikke liker det, så slipper hun selvsagt å spise. Skal vi ha noe til middag jeg VET hun ikke liker, så lager jeg noe enkelt til henne utenom.

Vi har en jente som ikke liker å spise, vi "tvinger" henne til å spise minste 5 smakeprøver. Dvs hun får ikke gå fra bordet før hun har smakt på maten og spist litt.

Gremli Skremli skrev:

Tabloid og teit overskrift, men ganske fornuftig innhold. Jeg tror det er mange unger som har mye moro med å manipulere foreldrene til mye rart når det gjelder måltidene. Men jeg skjønner hvor sårt det må være å ha et barn som ikke spiser.
Her er taktikken å tilby middagen til kveldsmat hvis den ikke spises, og som plan B: tilby noe "kjedelig" som erstatning, type brødskive med leverpostei. For vår gutt er det mange fikse ideer ute og går, han kan elske noe den ene uka, og plutselig bestemme seg for at det er "ekkelt" den neste. Eller omvendt.

Jeg er helt enig med deg i dette - alt for mange barn "som ikke liker det og det" har fått snurre sine mødre rundt lillefingeren.

Poenget er at når man kjenner sitt barn - og ser at det er nettopp "fikse ideer" som er ute og går, så gjør det ingenting å "tvinge" de ved å være litt strenge eller ved å si at da får de ikke noe annet, eller andre måter å sette grensene på.

Jeg vet at mine barn spiser så godt som alt og jeg har vært forholdsvis streng på grensene rundt måltidene. Ingen har blitt "påtvunget" mat fysisk, men vi har vært svært prinsippfaste på dette.

Fint for de som har råd til å kaste masse mat.

Oppfatter det som svært forskjellig å tvinge noen til å smake, og ikke gi seg på å tilby nye matvarer.

Har heldigvis ikke barn med spiseforstyrrelser, men han kan være svært bestemt på hva han vil ha og ikke - helt uten noe system eller mønster. Det går an å ikke ha lyst på noe akkurat den dagen, men vi får han heldigvis enda til å smake på alt - med en stor dose overtaling og litt luring. Dersom han virkelig ikke liker det, slipper han å spise mer av dette til samme måltid, men får tilbud om å smake på nytt ved neste korsvei. Kanskje har tilbehøret endret seg, eller dagsformen.

Tvinge noen til å spise? Hallo! Hva vil Aftenposten oppnå?

Her i huset må alle smake før de får bestemme om de liker maten eller ikke. Det gjelder også gjesters barn. Det værste jeg vet er foreldre som starter med å fortelle, gjerne så ungen hører, at h*n ikke liker ditt og datt. La nå ungen prøve med et åpent sinn.

Eldste foretrakk sylteagurker framfor vaniljeis. Som toåring gråt hun fordi det smakte så lite av vaniljeisen framfor av f.eks. krokanis. Mellomste brekker seg når hun prøver fisk, men prøver om igjen og om igjen og om igjen. Minsten kunne ikke spise mat som ble kalt middag. Så vi serverte ofte frokost klokka seks på kvelden.

Ingen er like, men alle barn fortjener å smake forskjellig mat i fred uten å bli tvunget til å ha i seg alt og uten å bli pålagt å mislike mat av gammel vane. Og det er forbausende mange "småspiste" barn som fråtser når de er hos oss.

Kjenner at dette engasjerer meg litt over middels 🙂

Tvinger ikke i barna mat, men de må smake.

torsk skrev:

Overskriften er både misvisende og tabloid etter mitt syn,

Hva? Er noe som står i Aftenposten misvisende og tabloid? 😱 Det kan du da ikke mene? 😕

torsk skrev:

Overskriften er både misvisende og tabloid etter mitt syn, er ikke hovedbudskapet at man ikke bør gi opp etter få forsøk med ny type føde, men prøve minst 8-10 ganger?
:trøtt:

Jeg reagerte på akkurat det samme, dustete overskrift, me fornuftig innhold i artikkelen.

Jeg var et av disse barna med "fikse" ideer ang. mat. Jeg kunne si at jeg ikke likte noe som jeg hadde likt uka før. Jeg ble tvunget til å spise - spiste jeg ikke til middag fikk jeg det til kvelds.

Grunnen til at jeg sa at jeg "ikke likte" var fordi jeg ikke hadde lyst på, og det var andre ting jeg likte bedre. Alt er relativt. 😉 At barn blir leie av å spise noe, eller ikke har lyst på en spesiell ting der og da, syns jeg ikke er noe rart, sånn er jo voksne også.

Jeg hadde aldri noe godt forhold til mat eller måltider på grunn daglige kamper ved middagsbordet, og er ganske klar på at jeg ikke skal gjøre noe liknende med mitt barn. Kald middag til kvelds er jo fælt. Vil han ikke ha mat, så får han slippe. Han må prøvesmake, og vi prøver allitd å servere noe han liker. Nå har han elsket broccoli en periode, etter en periode hvor grønne bønner var greia. Nå påstår han at han ikke liker grønne bønner, så da venter vi med det igjen.

glitterchick skrev:

Grunnen til at jeg sa at jeg "ikke likte" var fordi jeg ikke hadde lyst på, og det var andre ting jeg likte bedre. Alt er relativt. 😉 At barn blir leie av å spise noe, eller ikke har lyst på en spesiell ting der og da, syns jeg ikke er noe rart, sånn er jo voksne også.

Nemlig. Og så butter det vel ofte i mot når barnet skal prøve å uttrykke denne følelsen. "Liker ikke" er kanskje det eneste uttrykket barnet kjenner til, og egentlig er det jo dekkende, for det er vel akkurat den følelsen barnet sitter med der og da, selv om vi voksne hadde kunnet definere det som "det frister meg ikke i dag" eller "det er ikke det jeg har mest lyst på akkurat nå".

Poden min sier for øvrig alltid "nei, nei, bare for voksne" når vi prøver å gi han noe han ikke vil ha.