Marte Michelet i Dagbladet: Svanger med velferdstatens undergang

Det er ganske fælt at man må tenke slik, polarjenta.

Tallulah skrev:

Det er ganske fælt at man må tenke slik, polarjenta.

Ja, det syns jeg det er, jeg håper selvsagt det har endret seg til barna har blitt større, men siden det er slik det er, så tok jeg den avgjørelsen. Pappaen kunne nok gjerne tenkt seg at barna hadde hans etternavn, for etternavnet er ganske viktig i hans kultur, men det var rett og slett uaktuelt. Om barna selv skulle ønske å bytte når de er voksne så er det deres valg.

Til den det var baki her som spurte - nei, de på jobben hos meg er ikke innvandret til Norge i voksen alder. Pakistaneren er innvandret hit som småbarn, inderen er født her. Inderen er den jeg kjenner i hele verden som er stoltest av sin bakgrunn, han er praktiserende Sikh og forteller levende og svært gjerne fra både India og indisk kultur og miljø i Norge. Spør du ham hvor han er fra så svarer han "India".

Selv om de syns det er kult så trenger man ikke å mene at alle andre skal synes det er toppers. Det er litt verre for dem som er født her selv, og har foreldre som er det, å svare "Pakistan" når man er fra Kjelsås eller Snåsa.

Jeg har opplevd å bli spurt om hvor ungene mine kommer fra. Jeg skjønner jo selvsagt hva folk mener, men for meg blir det helt feil å si at de kommer fra pappaens hjemland, når de faktisk er født og oppvokst i Norge. Ja, også får jeg innimellom spørsmål om hvor de er adoptert fra.

Men altså. Er det virkelig så ufint å spørre noen om bakgrunnen? Hvis jeg hører noen med en eller annen dialekt jeg ikke greier å plassere så vil jeg temmelig fort spørre hvor de kommer fra. Ser jeg en med sari så kan jeg finne på å spørre om det samme. Det er hyggelig ment, det er ikke fordi jeg skal avgjøre om jeg skal stigmatisere dem eller ikke - det er fordi jeg lurte i en prossess med å bli kjent rett og slett.

Klart - svarer de Kjelsås så er jeg fornøyd altså. Jeg står ikke og argumenterer "men du er jo så brun - er det spraytan da?" eller noe sånn.

Maverick skrev:

Jeg har fått noen "men du snakker jo veldig godt norsk, da!"-lettede kommentarer.

:mørkt hår:

Jeg også. Man må visst være blond eller ha blå øyne for å kunne kalle seg ordentlig nårsk.

smilefjes skrev:

Men altså. Er det virkelig så ufint å spørre noen om bakgrunnen? Hvis jeg hører noen med en eller annen dialekt jeg ikke greier å plassere så vil jeg temmelig fort spørre hvor de kommer fra. Ser jeg en med sari så kan jeg finne på å spørre om det samme. Det er hyggelig ment, det er ikke fordi jeg skal avgjøre om jeg skal stigmatisere dem eller ikke - det er fordi jeg lurte i en prossess med å bli kjent rett og slett.

Klart - svarer de Kjelsås så er jeg fornøyd altså. Jeg står ikke og argumenterer "men du er jo så brun - er det spraytan da?" eller noe sånn.

Det kommer helt an på hvordan spørsmålet stilles. Jeg syns ikke det er så veldig kult at folk jeg ikke kjenner begynner å stille spørsmål om ungene mine sin bakgrunn.

smilefjes skrev:

Men altså. Er det virkelig så ufint å spørre noen om bakgrunnen? Hvis jeg hører noen med en eller annen dialekt jeg ikke greier å plassere så vil jeg temmelig fort spørre hvor de kommer fra. Ser jeg en med sari så kan jeg finne på å spørre om det samme. Det er hyggelig ment, det er ikke fordi jeg skal avgjøre om jeg skal stigmatisere dem eller ikke - det er fordi jeg lurte i en prossess med å bli kjent rett og slett.

Klart - svarer de Kjelsås så er jeg fornøyd altså. Jeg står ikke og argumenterer "men du er jo så brun - er det spraytan da?" eller noe sånn.

Det kommer an på. I utgangspunktet hadde jeg svart hvor jeg ha vokst opp. Hvis du ikke var fornøyd med det, og kom med den sedvanlige "jammen, hvor er du egentlig fra da da", hadde jeg på en dårlig dag blitt rimelig muggen, ev. lat som jeg ikke skjønte hvor du ville hen med spørsmålet mitt.

Men det er meg og min erfaring. Jeg er overhodet ingen representant for "annerledesheten".

polarjenta skrev:

Det kommer helt an på hvordan spørsmålet stilles. Jeg syns ikke det er så veldig kult at folk jeg ikke kjenner begynner å stille spørsmål om ungene mine sin bakgrunn.

Jeg tror - uten å vite, siden tanken på at jeg skulle henvende meg til fremmede i det hele tatt og særlig bare for å spørre om landegreier er veldig fjern - at det kan hende at en som spør slik egentlig forsøker å starte en samtale? At det er ment hyggelig? Hva skjer dersom man smiler og sier på en hyggelig måte at man er vokst opp på Kjelsås, men har slekt i Pakistan da? Smiler de hyggelig eller slår de etter en med paraplyen?

Det er som regel ment hyggelig og som forsøk på small talk, f.eks når bussen er sen. Med det til tider slitsomt og irriterende å være annerldesheten sin.

Arkana skrev:

Det er som regel ment hyggelig og som forsøk på small talk, f.eks når bussen er sen. Med det til tider slitsomt og irriterende å være annerldesheten sin.

Det skjønner jeg utmerket godt - jeg blir helt svett av tanken på å måtte forholde meg sånn. Men jeg synes det er veldig annerledes at noen faktisk spør og tar initiativ til å bli kjent med en enn at man trakasseres på grunn av hudfarge. Det er mange som har lest historier om innvandrere som kommer til Norge og føler seg ensomme fordi ingen feks snakker til dem på bussen. Det er mange opp gjennom som har stått og sagt at de har følt seg usynlige. Jeg vil anta at mange av de som da tar initiativ til å snakke med en de tror er innvandrer gjør dette i beste mening. Og føler at de får døra i fleisen om de møtes med spydigheter.

Kanskje det da er greiere å få frem at det ikke er gjengs oppfatning slik Madcon synger om at de vil snakke med deg - men at folk gjerne liker best å være i fred?

Altså, det er vel situasjonsbetinget?

"Hvor er du fra?" på samme måte som om man lurer på om noen er fra Bergen eller Fredrikstad, ikke noe problem. "Men hvor er du egentlig fra?" har jeg ingen store problemer med å skjønne at blir irriterende i lengden. (Hey, det synes jo til og med jeg. )

Vi har noen foreldre på skolen vår som snakker kav dialekt fra en norsk by, foreldrene deres igjen har enellerannen aksent. Farge og navn og sånt ellers tilsier indisk eller pakistansk eller noe. Jeg er fullt klar over at de "er fra" Norsk By, men jeg er nå likevel nysgjerrig på hvor bakgrunnen før det igjen er også, jeg. Jeg lurer på om navnet er hindu eller urdu eller noe helt annet. Jeg lurer på om de er muslimer eller noe helt annet. men siden jeg vet at det kan være fordømt irriterende å bli spurt "hvor er du egentlig fra"-spørsmålet så lar jeg det ligge. Og går og lurer i stedet.

Jeg vet da søren hvorfor jeg syns det er interessant, jeg? Men jeg lurer jo også på om folk med tysk-klingende aksent er tyske eller fra Østerike. Og så vil jeg alltid spørre svensktalende finner om de er finlandssvensker eller ikke, men tør ikke spørre om det heller. 😛

:nysgjerrig:

Jeg likte ikke den kronikken noe særlig faktisk. :tilstår: Ja, det er kjipt at det finnes rasisme, og ikke noe stilig når man opplever den på nært hold - hverken egne eller andres vegne. Men jeg er litt immun for enkeltpersonsutring, så "Jamen se på meg!!! Det er urettferdig! Jeg/barnet mitt er et offer! For zyztemfeil!"

For saken er jo at man ikke kan se bort fra Brochmannrapportens innhold heller. Eller skal man det? For uansett hvordan man vinkler det så står man overfor en truende økonomi-smell i fremtiden, enten bølgen heter eldrebølgen eller uførebølgen eller innvandrerbølgen eller de legges sammen og blir en tsunami. Gildet skal finansieres, og det er et problem. Det blir naivt å bare avskrive rapporten og det den peker på. Og like naivt å stikke fingrene i ørene og synge "Alle skal få!" med Valen-stemme.

Men hver gang man peker i retning en bølge, så kommer enkelthistoriene frem og pipekoret begynner. Og så pakker man bort alt, eller bestiller kanskje et nytt utvalg i stedet? :überlei:

Det er ikke «innvandrerne» som truer den norske modellen, men økonomer og politikere som bruker «innvandrerne» som syndebukker for å plukke den fra hverandre. De maner fram dine verste fordommer om trygdesnyltende, khattyggende somaliere, for at du skal la deg lure tilå gå med på å ribbe velferdsordningene til alle uføre, allearbeidsledige, alle som for øyeblikket ikke presterer på topp.

Og denne skjønner jeg ikke hva hun mener med en gang. Sikkert jeg som er domm. Men jeg tror ikke økonomer og politikere har noe egenagenda eller noe privat behov for å lure befolkningen til å ribbe velferdsordningene, men heller få folket til å oppdage at vi har et fremtidig økonomisk uløst problem. Som er blant annet forårsaket av at vi har innmari gode sosiale ordninger, som kanskje koster mer enn de smaker.

Jeg spør om opprinnelsesland hvis jeg lurer. Det er ikke ment som snoking, men fordi jeg oppriktig lurer. Jeg synes det må være et privilegium å være både norsk og pakistansk/indisk/polsk/serbisk. De jeg kjenner som kommer fra andre kulturer presiserer jo nettopp det, at de er begge deler på en gang og fornøyd med det.

Jeg tenker akkurat likt som Polyanna og SF her. Jeg lurer også på hvor folk kommer fra, samme om det er en norsk dialekt jeg ikke klarer å plassere, eller om det er aksent. Jeg løper ikke bort og spør fremmende mennesker om hvor de kommer fra, men kan godt finne på å spørre om det hvis jeg av en eller annen grunn har en samtale med dem. For meg er det et spørsmål på lik linje med "hva jobber du med" og jeg fatter ikke at folk kan bli støtt av det så lenge man spør på en hyggelig, naturlig måte og lar være å himle med øynene når man hører svaret.

Og så tenker jeg likt som Miss Norway om artikkelen.

Hyggelige, nysgjerrige spørsmål er nok sjelden et problem, altså. I så fall er man i overkant fintfølende.

Maverick skrev:

Hyggelige, nysgjerrige spørsmål er nok sjelden et problem, altså. I så fall er man i overkant fintfølende.

Jepp, og hvis jeg spør en mørkhudet person hvor han kommer fra og han velger å svare bare Hønefoss, skjønner jeg jo at det kanskje blir tatt ille opp hvis jeg følger opp med; Nei, jeg mente- hvor kommer du egentlig fra.

Jeg spør gjerne taxisjåfører og sånt hvor familien deres kommer fra; det synes alle er hyggelig og man kan velge hvor langt bak man vil gå - og man slipper hele generasjonsgreia.