Hvor glad er du i 17. mai på en skala fra 1 til 10?

Tidligere syntes jeg dagen var masete med kopsunger som var i gang fra 07.00-17.00 og toging på 3 forskjellige lokasjoner innenfor en radius på 25 km.
Nå er det en skikkelig koselig dag der jeg bare går på balkongen og vinker til toget på dronningaktig vis.
Kaffeslabberas med de eldre i familien og middag med barn og barnebarn gjør at dagen ligger på en god 8, tror jeg.

Jeg elsker 17. mai. Tror ungene også gjør det. Har alltid likt tog, nasjonalsang, bunad, pølser og is, og flagg og rømmegrøt, og lodd der ingen vinner, og fiskedam med håpløse gaver til ungene.

Selvsagt synes jeg det er litt styrete at alle skal ha fine klær, vi må orge en del med mat her og der og det er mange forventninger knyttet til hvor vi skal være og hvordan været skal bli. Når kvelden kommer er jeg utslitt og glad det hele er over. Likevel gir jeg 17. mai en 9'er. Kunne sikkert sagt 10, men da undergraver jeg at det tross alt også kan være litt stress. Men mest gøy.

Har liksom ikke noe forhold til det etter 10 år utenlands så det blir jo spennende å se hvordan det blir å feire med små barn på et nytt sted. Stemte brokkoli fordi jeg vet ærlig talt ikke hva jeg forventer.

Jeg liker å ta på bunaden (de årene den passer), og gråter en skvett av glade barn i 17.mai tog.

Jeg hater regnskurer og snøstorm og skolearrangementene. Jeg pleier å sende mann og barn på skolen, og tar meg en tur hjem for å lette litt på stølebelte og ta av sko, før vi tar turen ut for borgertog igjen.

I år passer ikke bunaden, jeg har enda ikke sjekket om eldste sin bunad passer, men satser på at min sko kan brukes av henne, og skal selv sitte hjemme og pugge pensum mens de andre gjør unna vår plikt i skolegården. Genialt.

Retz skrev:

Da ungene var små mislikte jeg 17 mai ganske intenst, men nå da alle er voksne og ute av redet føles det bedre. Jeg forholder meg rett og slett ikke til dagen som en festdag, men setter pris på en ekstra fridag. Null festivitas, men signaliserer en eller flere av ungene at de gjerne vil komme til lunsj e.l., så varter jeg opp med koldtbord og pavlova.

Omtrent som meg altså. Jeg er fornøyd så lenge jeg slipper å være ute i alt maset, og det trenger jeg ikke mer, siden alle tre er store og/eller har flyttet. Jeg blir veldig sliten av store og masete folkemengder, og setter pris på å roppe litt hurra for meg selv i stua. Pavlova blir det ikke uansett hvor mye ungene skulle tigge, men ønsker de vennefrokost eller noe, så er huset åpent for bruk.

Strå skrev:

Jeg blir veldig sliten av store og masete folkemengder

Ja, det er noe med det, altså. Lurer på om det er introverten i meg som lider litt ekstra akkurat denne dagen - og på nyttårsaften.

Niobe skrev:

Jeg har aldri fått noe godt svar på hvorfor vi må være tidligere.

Ikke jeg heller. Og så så kaldt det er i det toget "over haugen". Hadde kanskje vært litt varmere dersom det gikk i 11 tida eller noe. Men, men, nå er vi ferdige med det. Tror jeg skal stå på altanen og kikke på det i år, tror jeg såvidt får det med meg derifra.

Bluen skrev:

Ja, det er noe med det, altså. Lurer på om det er introverten i meg som lider litt ekstra akkurat denne dagen - og på nyttårsaften.

For min del er det både den biten av meg som er introvert og den biten som er hjerneskadd som lider voldsomt. Den ekstroverte biten koser seg i slektstreff, familieselskaper og slikt.

Jeg synes 17. mai er en kjedelig dag. Jeg liker ikke å gå i tog og jeg feiring på skolen etterpå er heller ikke favoritten. Allikevel, 17. mai er en av de flotteste dagene vi har som nasjon. Det gjør noe med oss at det er barna som får fremst i feiringen og at nasjonaldagen er en stor fest for alle. Derfor støtter jeg opp om 17. mai-feiringen, selv om jeg aller mest har lyst til å lukke døren og slukke lyset.

Jeg liker ikke konseptet heller, jeg - nettopp feiringen av oss selv om nasjon.

Bluen skrev:

Jeg liker ikke konseptet heller, jeg - nettopp feiringen av oss selv om nasjon.

Hvorfor ikke?

En av Facebook-vennene mine legger ut dette bildet fra Lofoten i mai hvert år. Jeg elsker det hemningsløst. I år var det blant annet fulgt av teksten "Bedre foto fra 17. mai er neppe tatt."

Java skrev:

Hvorfor ikke?

Jeg synes det er noe klamt og selvgodt over det.

Hvorfor er ikke -5 et svaralternativ?

Java skrev:

Hvorfor ikke?

Jeg kan ikke svare for Bluen, men jeg synes nasjonalstater er overdrevent positivt oppfattet. Feiringen av nasjonalstaten Norge kan bli litt eksluderende for meg og veldig "Se så mye flinkere enn alle andre vi er til å feire nasjonaldagen, vi har jo barna i sentrum".

Elsker 17. mai.
Vi starter med champagnefrukost med venner, går 150 meter så er vi i toget.Feirer i sentrum og har alt i gåavstand,samler vennegjeng på ettermiddag for rømmegrøt og om kvelden mere sjampsi og grilling.

Siden alt foregår utendørs er gleden ved 17. mai veldig væravhengig for meg. Det var definitivt ikke gøy med 5 grader, vind og regn som vi hadde for to år siden, mens strålende sol og perfekt temperatur som vi hadde i fjor var veldig fint. Da var det greit å gå i tog og være på arrangementet i skolegården. Her går barnetoget annethvert år 9.30 og annethvert år 12, fordi vi må dele på korpset (så de som spiller i korps her må gå i tog to ganger, jeg misunner dem ikke) og det er ganske behagelig de årene vi begynner sent samtidig som det ikke er altfor tidlig de andre årene.
Siden hvert trinn på skolen har sine oppgaver betyr det at selv om man må bidra med noe hvert år er det stort sett veldig overkommelig (bake kaker på første trinn, 20 min vakt i iskiosken på andre trinn osv).

Jeg liker 17. mai. Det er stas å se på tog, og enda mer stas å få gå i tog (som jeg får gjøre i år som de siste årene). Nå har vi laget noen tradisjoner. Jeg har fått bestilt restaurantbord, slik at vi slipper å lete etter mat og fryseren er fylt med iskrem.

Jeg liker å ha på meg bunaden min også.

Ler og ler av bildet til Bluen.

Jeg synes det er overdrevent negativt å ikke kunne feire noe som er bra. Jeg tolker det heller ikke automatisk som selvgodt. De fleste taler jeg har hørt 17. mai handler stort sett om at vi skal verdsette det vi har og være rause og inkluderende. Norge er et godt sted å bo og vi lever i et fritt land. At vi ikke alltid er like rause (f.eks. i asyl og innvandringspolitikk) tenker jeg at vi må jobbe med, men å avlyse 17. mai gjør det ikke bedre.

Ja, vi har barna i sentrum i feiringen av Norge. Noe jeg synes sender et bra signal, og jeg er glad vi ikke har militære parader som hovedattraksjon. Fordi vi selv gjør noe mange (inkludert utlendinger) oppfatter som positivt synes jeg ikke det automatisk er å rakke ned på andre. Da er jeg mer på linje med Polyanna at en del av diskusjonene rundt flagg og klær som kommer hvert år er en uting.