Hvor glad er du i 17. mai på en skala fra 1 til 10?

Bluen skrev:

En av Facebook-vennene mine legger ut dette bildet fra Lofoten i mai hvert år. Jeg elsker det hemningsløst. I år var det blant annet fulgt av teksten "Bedre foto fra 17. mai er neppe tatt."

Fantastisk!

Myria skrev:

Siden hvert trinn på skolen har sine oppgaver betyr det at selv om man må bidra med noe hvert år er det stort sett veldig overkommelig (bake kaker på første trinn, 20 min vakt i iskiosken på andre trinn osv).

Hos oss er det halvannen times dugnad hvert år fra 1. til 3. klasse, pluss kakebaking, kaffe etc. de første to trinnene. 3. trinns FAU-representanter har det overordnede ansvaret, så da var jeg i komiten for to år siden. Dette opplegget betyr for oss fem år på rad med massiv dugnad. (Det er for så vidt greit, så slipper jeg å sosialisere i skolegården så altfor lenge. )

Java skrev:

Jeg synes det er overdrevent negativt å ikke kunne feire noe som er bra. Jeg tolker det heller ikke automatisk som selvgodt. De fleste taler jeg har hørt 17. mai handler stort sett om at vi skal verdsette det vi har og være rause og inkluderende.

Jeg tenker heller ikke at det nødvendigvis må være selvgodt, men det fortoner seg litt slik for meg likevel. Og så er 17. mai-taler smertelig kjedelige. Jeg passer egentlig ikke til å feire noe som helst i offentligheten, så jeg har nok egentlig ikke stemmerett på dette feltet. Det blir krampaktig, rett og slett.

Jeg liker det veldig godt i teorien. Blir glad av å se glade barn, godt oppmøte og arrangementer som feirer det vi tar for gitt til vanlig.

I praksis synes jeg det er litt pes med alle må-tingene, selv om vi er ganske flinke til å skalere ned disse. Vi slenger ut noen flagg, slentrer ned til byen, vimser innom lekene på skolen, drar hjem og griller litt ymse med besøk av familie og drar til borgertoget hvis vi ikke har for store gnagsår.

Bluen skrev:

Jeg tenker heller ikke at det nødvendigvis må være selvgodt, men det fortoner seg litt slik for meg likevel. Og så er 17. mai-taler smertelig kjedelige. Jeg passer egentlig ikke til å feire noe som helst i offentligheten, så jeg har nok egentlig ikke stemmerett på dette feltet. Det blir krampaktig, rett og slett.

Haha, kjedelig er jeg helt enig i. Jeg kjeder vettet av meg stort sett hele dagen. Hvis jeg ikke har det gøy med å slenge halvdårlige kommentarer til mannen. Allikevel, jeg liker at vi har den typen feiring i Norge, selv om jeg selv helst skulle vært et annet sted.

Bluen skrev:

Hos oss er det halvannen times dugnad hvert år fra 1. til 3. klasse, pluss kakebaking, kaffe etc. de første to trinnene. 3. trinns FAU-representanter har det overordnede ansvaret, så da var jeg i komiten for to år siden. Dette opplegget betyr for oss fem år på rad med massiv dugnad. (Det er for så vidt greit, så slipper jeg å sosialisere i skolegården så altfor lenge. )

Ja, den andre skolen her vi bor har opplegg omtrent som dere. 2. og 5. trinn gjør absolutt alt. Jeg ser fordeler og ulemper med begge deler, men er forsåvidt fornøyd med at det fordeles jevnt på alle trinnene.

Stemte 4, angrer litt og skulle kanskje heller stemt 3. Jeg synes det er en stressende dag, primært fordi jeg hater folkemengder. Alt man gjør er jo i utgangspunktet hyggelig, men alt blir mindre hyggelig fordi det er "en million" andre som også gjør det: Gå tur i byen med ungene - hyggelig. Gå tur og vasse i andre som gjør det - stressende. Gå på kafé og spise kake - hyggelig. Gå på kafé som er så stappfull at man ikke kan røre seg - stressende.

Her er det 6. og 7. trinn som har ansvar for skolearrangementet på 17. mai. Det er helt overkommelig, men så er vi en liten skolekrets også.

Kan vel stemme 5. 17. Mai kan være fint, og det kan være bare mas. Som ufrivillig barnløs, og ufrivillig uten bunad i Bærum, dro vi like godt til utlandet. Men nå er det nasjonalsang og bobler kl 08, tog og leker til kl 14. Så kan vi daue noen timer hjemme før vi går i kakeselskap med mer bobler.

Strå skrev:

Omtrent som meg altså. Jeg er fornøyd så lenge jeg slipper å være ute i alt maset, og det trenger jeg ikke mer, siden alle tre er store og/eller har flyttet. Jeg blir veldig sliten av store og masete folkemengder, og setter pris på å roppe litt hurra for meg selv i stua. Pavlova blir det ikke uansett hvor mye ungene skulle tigge, men ønsker de vennefrokost eller noe, så er huset åpent for bruk.

Bluen skrev:

Ja, det er noe med det, altså. Lurer på om det er introverten i meg som lider litt ekstra akkurat denne dagen - og på nyttårsaften.

Jeg feirer ikke nyttårsaften heller. Kunne ikke ramle meg inn å feire noe som innebærer å holde seg våken til midnatt.

Men jeg feirer fjelltopper, fint vær, oppdagelsen av en ny gatekunst, julaften, åpninga av Tour de France og en drøss med andre ting, da. Feiring skal være moro.

På vår skole er det korpset som har arrangementet, og siden jeg ikke har unger i korpset, så trenger vi ikke annet enn å møte opp og betale for kake. Og siden jeg synes at korpset går under definisjonen "en god sak", så kjøper jeg gjerne kake fra dem.

Jeg er superentusiastisk! Slitsomt ja, men kjempegøy! Elsker 17.mai, og har alltid gjort det, både med og uten barn (som er to vidt forskjellige ting). I fjor var jeg trinnkontakt, og fikk være med på å gå i toget, for første gang siden jeg selv var skolebarn. Utrolig gøy! I år har vi plikter i forbindelse med arrangementet i skolegården, siden det er 6.trinn som arrangerer. Men det gjør ingenting. Har fått bytta ei vakt, og skal ikke stå i kiosk før 14:30, så nå er logistikken klar. Og i år slipper vi å levere kake og ha kafévakt i turnforeninga, siden turneren har slutta, så da går det opp-i-opp. Sitteplass-, kake-, pølse-, og is-tilgangen etter barnetoget er også sikret, på et behagelig og ikke overfylt sted. Det eneste som trekker ned er all negativiteten til enkelte folk. Korpsmusikk er grusomt. Tog er drepen. Bunad er et ork (evt stygt). Synge med på nasjonalsangen gidder man ikke (evt kan ikke teksten). Arrangement for ungene er kjedelig. Og må man bidra til det er det i alle fall et ork. Folk er stress. Etc. Slike folk holder jeg meg langt unna på 17.mai. Er flink til å sense negative vibber lang vei da, og vet sånn ca hvem jeg skal unngå.

Jeg irriterer meg også grenseløst over den evinnelige diskusjonen om den oppkonstruerte ikke-eksisterende problemstillingen Polyanna refererer til (på lik linje med den som kommer som amen i kjerka rundt juletider, om forbud mot å synge julesanger med kristent innhold). Jeg mener - har de noensinne sett et 17-maitog? Er det manko på norske flagg liksom? Og media bidrar så godt de kan, ved å arrangere debatter om ikkesaken, som om det faktisk var et problem. Men jeg filtrerer det ut så godt jeg kan, så det ikke skal få ødelegge stemninga.

Om to år er vi i foreldregruppa som har arrangement-ansvar på skolen, da daler nok entusiasmen svært brått.

Jeg tror jeg setter mer pris på det når barna er voksne og jeg har barnebarn eller noe sånt. Som jeg ikke trenger kle på og gjøre klar klær til og holde øye med hele dagen.

Haha, det bildet. Snakk om å være patriot. Noe for mannen min,det. ¨

Jeg likte 17.mai best med små barn og når jeg var sammen med de eller hadde de rundt om.
Nå når gutta klarer seg selv så synes jeg det bare er kleint.
Vi har ansvar på skolen i år også så da møter vi på det. Og går hjem så fort jeg får sjansen. 😎

Det er jo GRUNNLOVSdagen vi feirer, og jeg syns definitvt at grunnloven vår og de demokratiske prinsippene den la frem, revolusjonerende tidlig, er VEL verdt å feire. En av de viktigste grunnene til at vi har et godt land å bo i er institusjonene våre og prinsippene for dem. Det fungerer eksepsjonelt godt, og det er vel verdt å huske på gjennom en feiring.

Jeg ser det at nasjonalstaten har sine sider, men den ER et ekstremt viktig grunnlag for de velfungerende institusjonene, tross alt.

Jeg er litt sånn delt. Om været er bra så syns jeg egentlig det er stas og se på glade barn i toget, være i idrettshallen og høre skolekoret synge. Men sånn som denne gangen hvor det er meldt regn så kunne vi for min del bare vært hjemme.

Jeg elsker 17. mai! Særlig etter at vi flyttet her vi bor nå. Liten, lokal feiring, barnetoget er kombinert med borgertog og går halv ett. Det er helt supert! Jeg synes det var skikkelig koselig å være i 17. mai-komitéen også og gå først i toget med bånd på armen. Det er nesten pinlig å innrømme det her hvor alle er lett lukne. Det var jo så koselig å hjelpe små mennesker i trehjulsykkelkappløp ogfå dele ut premier etterpå. Hva er det med det man ikke kan like? 🙂

Jeg sipper av nervøse sjuendeklassinger som holder forholdsvis dårlige taler, men de er jo så skjønne og så knekker jeg litt i stemmen når vi synger ørten vers av "Ja, vi elsker" for jeg har noen tårer som truer med å trille fra øyekroken. Men jeg synger og jeg kan teksten utenatt.

Og så er jeg av dem som i nettavisdiskusjoner prøver å si at jeg er enig i at vi bare skal ha norske flagg denne dagen, men er det noen andre enn nordmenn i misforstått snillisme som har bedt om det?

Den beste 17.mai ever var da jeg hadde smuglet med meg et fenalår til Irland (mens det var importblokkade pga. stort utbrudd av den der klovsyken), som jeg og en annen norsk tok med oss på nærmeste pub og satt der og spiste og drakk hele dagen. Til vi sjanglet sjarmerende hjem mens vi sang nasjonalsangen og lignende.

Enig med Blå.
Vi har det egentlig kjekt med å invitere familie og venner til brunch før skoletoget, og er lykkelig for at vi aldri innførte hovedprosesjonstogsgreier som tradisjon, men jeg klarer meg uten tog i pissregn og stiv kuling.

Jeg må innrømme at jeg ikke er så veldig glad i 17.mai. Prebarn (skolebarn), var det kjekt med en fridag. Enten dro vi langt vekk og gikk tur i heia, ellers så var det champagnefrokst, sosialt samvær ++. De siste årene har det vært et stress fra ene til annen - hadde faktisk foretrukket å gå på jobb...

I år hadde jeg sett frem til en avslappende dag - LilleVenn går i 8. og må dermed ikke gå i tog. Nå skal hun gå i tog allikevel, så da blir det tidlig opp og avgårde. Slipper i det minste å være på skolen.