Taushetsplikt, folkeskikk og mer eller mindre lukkede fora

Et annet aspekt er hva slags læringsmiljø man etablerer med sånt. Hvor motiverende er det med en foreleser og veileder som man har grunn til å tro klager høylytt over deg og medstudentene ved første og beste anledning?

Vi hadde en foreleser som innledet hver forelesning med en tre minutters tirade om hvor dumme vi var og at et dårligere kull hadde aldri blitt tatt opp, og det opplevdes ikke som spesielt stimulerende.

Ikke brudd på taushetsplikt, men kanskje uklokt? Enten uklokt fordi han/hun har publisert det eller fordi vedkommende ikke har vært nok bevisst hvem som er venner med han på facebook.

Men hvis du har 400 venner på Facebook og en anonym sensurbunke, er jo oddsene for at noen på vennelista di kjenner / er i familie med / faktisk er en av kandidatene ganske gode. Du har i hvert fall ingen som helst garanti for at de ikke er det.

Toffskij skrev:

Men hvis du har 400 venner på Facebook og en anonym sensurbunke, er jo oddsene for at noen på vennelista di kjenner / er i familie med / faktisk er en av kandidatene ganske gode. Du har i hvert fall ingen som helst garanti for at de ikke er det.

Da kommer det jo an på hva du skriver. Jeg tenker at en generell *fruster over rettebunke med alvorlig mye feil* må være en helt kurant status, mens hvis man rakker ned på og henger ut besvarelser tråkker man over en grense man bør forbeholde interne lærer-fora.

For noen uker siden hadde forresten Gudmund Hernes en bakside-kronikk i Morgenbladet hvor han klaget over besvarelsene han hadde lest som sensor i det siste. Jeg syntes i grunnen det var litt ufint også...

Katta skrev:

Da kommer det jo an på hva du skriver. Jeg tenker at en generell *fruster over rettebunke med alvorlig mye feil* må være en helt kurant status, mens hvis man rakker ned på og henger ut besvarelser tråkker man over en grense man bør forbeholde interne lærer-fora.

Jeg syns ikke det er kurrant. Ikke fordi det er ulovlig, men fordi det er ufint. Man gjør seg interessant på andres bekostning.

Tallulah skrev:

Jeg syns ikke det er kurrant. Ikke fordi det er ulovlig, men fordi det er ufint. Man gjør seg interessant på andres bekostning.

Gjør seg interressant? Vel. Jeg synes ikke det er så mye verre enn å klage over annet kjedelig jobbliv på facebook. Jeg gjør ikke det heller, men jeg deler minst mulig av noenting på facebook.

Katta skrev:

Gjør seg interressant? Vel. Jeg synes ikke det er så mye verre enn å klage over annet kjedelig jobbliv på facebook. Jeg gjør ikke det heller, men jeg deler minst mulig av noenting på facebook.

Jeg klager heller ikke over jobben på Facebook, jeg syns det er ufint også. Jeg skjønner aldri argumenter om at siden noe er verre eller like ille, så skal det liksom være akseptabelt.

Skilpadda skrev:

Jeg synes det er veldig interessant med sånne saker. Åpenbare brudd på regelverket er det jo ingen vits i å diskutere - det er jo nettopp denne typen "fillesaker" som gjør at man kan diskutere de viktige grenseoppgangene når det gjelder ting som taushetsplikt, folkeskikk og nettvett.

Godt poeng. 🙂

Facebook er man på som privatperson.
Jobbrelaterte ting tar man ikke å publiserer der, enkelt og greit.
(tenker da ikke på de som skriver at de er på jbb altså, men kommentarer om jobben lar man forbli i hodet og ikke på Facebook)

Mams skrev:

Facebook er man på som privatperson.
Jobbrelaterte ting tar man ikke å publiserer der, enkelt og greit.
(tenker da ikke på de som skriver at de er på jbb altså, men kommentarer om jobben lar man forbli i hodet og ikke på Facebook)

Nå er vel ikke den grensa så tydelig bestandig lenger? Stadig flere av mine kollegaer er på Facebook, og det samme er faktisk arbeidsplassen min, både den overordnede "paraplyen" og mindre grupper har etablert facebook-sider som brukes til å kommunisere ut nyheter, holde kontakter oppdaterte om virksomheten osv. Dermed blir Facebook også en utvidet arena for jobbrelatert kommunikasjon, men det er desto viktigere at denne er profesjonell og stueren tenker jeg.

Katta skrev:

Da kommer det jo an på hva du skriver. Jeg tenker at en generell *fruster over rettebunke med alvorlig mye feil* må være en helt kurant status, mens hvis man rakker ned på og henger ut besvarelser tråkker man over en grense man bør forbeholde interne lærer-fora.

Rettebunken er en del av jobben, så jeg synes den bør være off limit i sammenhenger som blogg, facebook, twitter osv. med mindre du er pålagt å dele slik info der. Jeg sier som Tjorven at det er nok ingen av oss som er fritatt for å føle at noen misbruker ens tid eller rett og slett behandler deg dårlig på jobb, og det er normal folkeskikk å ikke ta dette ut på web. Jeg ser virkelig ikke at de som har med studenter å gjøre skal ha noe større frikort til å snakke offentlig om det enn alle andre yrkesgrupper.

"Går det an! Så utrolig mange som klager over vondt på posten min idag, her går det varmt i smertestillende!"

"Er det mulig for en kunde å generere litt mindre unødvendig pirkearbeid og litt mer penger?"

"Da får jeg vel male den veggen gang nummer fire da, enkelte blir virkelig aldri fornøyd"

Heilo skrev:

Nå er vel ikke den grensa så tydelig bestandig lenger? Stadig flere av mine kollegaer er på Facebook, og det samme er faktisk arbeidsplassen min, både den overordnede "paraplyen" og mindre grupper har etablert facebook-sider som brukes til å kommunisere ut nyheter, holde kontakter oppdaterte om virksomheten osv. Dermed blir Facebook også en utvidet arena for jobbrelatert kommunikasjon, men det er desto viktigere at denne er profesjonell og stueren tenker jeg.

Jo, bedrifter er på Facebook osv, men derfra til å henge ut vanskelige kunder, den ser jeg ikke helt?

emm skrev:

Jo, bedrifter er på Facebook osv, men derfra til å henge ut vanskelige kunder, den ser jeg ikke helt?

Nei, men det er da ikke det jeg har argumentert for heller? 😉

Jeg kommenterte at Facebook ikke bare er noe man er på som privatperson, og understreket at det er desto viktigere at man er profesjonell og stueren i kommentarene sine. Å henge ut vanskelige kunder er etter min mening ingen av delene.

Men hva hadde dere syntes om denne læreren hadde skrevet en kronikk i en av de store avisene hvor hun skrev rimelig krast om det? Det hadde jeg faktisk syntes vært helt greit, så jeg synes på et vis at det er verre når det er halv-lukkede fora. Enten får man være helt privat eller helt åpen.

En annen ting er at jeg synes at det er trenden nå for tiden, dette krenkelsens tyranni som går på grupper er ikke bra. Som om det er mulig å ha et samfunn med både ytringsfrihet og frihet fra krenkelse. Jeg mener at så lenge man snakker om større grupper, som studenter på de store fagene, så får de bare tåle det.

At arbeidsgiveren til denne læreren derimot kan påpeke at man ikke ønsker en sånn oppførsel, det synes jeg er helt greit.

Tjorven skrev:

Bare så det er sagt. Jeg kunne aldri i livet funnet på å legge ut "dritt" om kundene mine uansett hvor irritert jeg kan være på dem. Kanskje burde det samme gjelde for lektorer?

Enig med Tjorven. Man skriver ikke negativt om jobben sin, uansett om man er lektor eller løsarbeider.

Som et apropos til denne saken fant jeg "Bedriftene lager Facebook-bibler".

Det er ingen forskjell på å skrive noe på Facebook eller i et ordet fritt-innlegg i en avis, sier kommunikasjonsdirektør i Helse Bergen, Mona Høgli.

Tjorven skrev:

Bare så det er sagt. Jeg kunne aldri i livet funnet på å legge ut "dritt" om kundene mine uansett hvor irritert jeg kan være på dem. Kanskje burde det samme gjelde for lektorer?

Jepp. Jeg kunne ikke finne på å snakke stygt om kundene mine eller arbeidsplassen min i det hele tatt. Det kan dog hende jeg kan klage om jeg er uheldig eller irritert på et prosjekt eller en enkeltperson - men da er jeg rimelig skråsikker på at ingen skal greie å kjenne igjen vedkommende om vedkommende skulle stå ved siden av meg.

Facebook er altfor åpent til å kalles særlig privat. Ville du vært usikker på å legge et bilde av deg selv naken på en profil der så skal du være forsiktig med hva du uttaler om andre også.

Dette eksempelet var jo ikke noe regelbrudd, men dårlig stilkarakter var det absolutt. Og enda mer en dårlig jobbsøknad. Jeg ville ikke ansatt en person som klager på kundene sine på facebook.

Men altså, det er jo fremdeles naivt å tenke at "man har de strengeste innstillingene på, og 400 venner". Forventer hun at ikke ryktet skal gå om hva hun skriver?
Jeg syns det er dårlig folkeskikk.

Jeg er enig i at en kronikk ville være etisk sett bedre (men da forventer jeg at hun ville generalisere over mer enn én lett identifiserbar rettebunke).

Heilo skrev:

Nei, men det er da ikke det jeg har argumentert for heller? 😉

Jeg kommenterte at Facebook ikke bare er noe man er på som privatperson, og understreket at det er desto viktigere at man er profesjonell og stueren i kommentarene sine. Å henge ut vanskelige kunder er etter min mening ingen av delene.

Jeg hadde en blind flekk på øyet der du skrev "profesjonell og stueren", med det er jeg enig.