Barnefrie soner, er det helt problemfritt?

Oppslag i Aftenposten:
Barn på ferie? Nei takk

Det har visstnok blitt veldig populært med barnefrie hoteller, og i følge avisen vurderer også flyselskaper å ha barnefrie soner på fly.

Er det helt greit? På den ene siden ser jeg mange fordeler med det, uansett om man har med barn eller reiser barnefritt. De som reiser barnefritt kan sitte i fred og ro, og de som har med barn slipper å stresse fordi de forstyrrer andre.

På den andre siden så synes jeg at jeg ser en trend hvor samfunnet samtidig som at man øker sosiale goder for spedbarnsforeldre så har man et samfunn hvor barn mindre og mindre skal sees og høres. Vi grøsser når vi hører sanger fra Margrethe Munthe, men samtidig så ønsker jo mange at de skal slippe å se barn også, holdningene fra Munthe sin tid er på vei inn igjen, synes jeg.

Hvordan blir samfunnet egentlig om det skal bli så delt, at man har kontakt med barn kun når man har dem selv?

Som sagt så mener jeg jo selvfølgelig at det skal være lov, men samtidig så synes jeg jo at det er synd om man skal få et så sedimentert samfunn at man stort sett kun ser de man er i samme alder med. Og så lurer jeg på konsekvensene, kan det bli en større kamp mellom generasjonene når det gjelder sosiale goder?

Jeg ser egentlig bare fordeler, må jeg innrømme. *likerikkebråkogståk*

Jeg kan skjønne ønsket om barnefrie fly, forsåvidt, men kan ikke si jeg sympatiserer. Det er mange andre jeg syns er minst like irriterende som barn i en trang flykabin, men det er ingen som nekter sterkt parfymerte burugler adgang.

safran skrev:

Jeg ser egentlig bare fordeler, må jeg innrømme. *likerikkebråkogståk*

Men dere får jo ikke bo der, selv med veloppdragne, rolig unger? Eller bare gleder du deg?

Jeg bruker NSB's familievogn når jeg reiser med barna fordi jeg ikke ønsker å være til bry for andre som vil ha ro. Og om noen setter seg i familievognen og sukker over barnas bråk, så er det demmes egen "feil" 🙂 Syns det er greit å reise i "barnesoner" når jeg har med barna, men har ikke noe imot å ha barn rundt meg selv om mine barn ikke er med.

Ville uansett vært ganske trist om vi ikke fikk være med på flyet fordi det ikke var plass i "barnesonen", da hadde jeg følt meg diskriminert

Jeg tror de fleste kan skjønne og se fordelene, jeg er mer skeptisk til hva slags konsekvenser det har for samfunnet om dette blir mer utbredt. Er det bra for et samfunn at forskjellige aldersgrupper lever adskilt?

Scarlett skrev:

Men dere får jo ikke bo der, selv med veloppdragne, rolig unger? Eller bare gleder du deg?

Hehe, nå har jeg ingen planer om å forsøke å snike mine veloppdragne engler inn på en slik ferie. Men jeg kan sympatisere med voksne uten barn som har ønske om en rolig ferie.

Når det er sagt, skulle jeg heller ha reist et sted hvor det var forbudt for bråkete, fulle, festende tyveåringer.

Jeg tror for øvrig ikke samfunnet vårt kommer til å bli særlig segregert, selv om jeg skjønner hva du mener, Esme. For det første er dette helt klart et high-price-tilbud, som bare en liten del av chartersegmentet kommer til å benytte seg av. Og personlig synes jeg det er like greit hvis mine to hypers slipper å plage surmagede direktørfruer. De oppfører seg faktisk OK på fly (de er iherdig tilvent), men ellers er de unektelig høyt og lavt, og jeg blir ganske stresset av tanken på at de er plagsomme for andre.

Jeg ville derimot mye heller laget barnesoner enn barnefrie soner. Det har noe med innstillingen å gjøre.

Jeg kan ikke svare på alle disse intrikate betrakninger rundt temaet, men jeg kan absolutt se fordelene ved å ha muligheten til å "slippe" barn, om man ønsker det.
Selv reiser vi til Jamaica i februar, kun voksne på hotellet.
Jeg gleder meg som et barn.
Da jeg var på Gran Canaria for et par år siden, våknet jeg hver eneste morgen av skrålende, skrikende barn, og det var mindre trivelig.
Mitt mål når det kommer til ferie, er å ha mest mulig ro og fred, og liv/røre når jeg selv ønsker det.
Barna har flyttet og lever sine egne liv, og jeg synes jeg fortjener å kunne velge selv når jeg ønsker å ha barn rundt meg. Hjemme som på ferie.
Det er helt topp at det nå blir fler og fler steder å reise til der man kan slippe å ha barn rundt seg.

Esme skrev:

Jeg tror de fleste kan skjønne og se fordelene, jeg er mer skeptisk til hva slags konsekvenser det har for samfunnet om dette blir mer utbredt. Er det bra for et samfunn at forskjellige aldersgrupper lever adskilt?

Men vi snakker om ferie nå, ikke sant? Ikke om å segrere ulike grupper av befolkningen på fast basis? Jeg tror ikke at det går i den retningen, i alle fall ikke i en slik grad at det blir et problem. Når folk er på ferie, så ønsker man å ha det bra og kose seg. Dersom noen ikke koser seg optimalt når de blir sprutet ned av hylende barn mens de forsøker å svømme frem og tilbake med lilla badehette - ja, så forstår jeg godt at de ønsker seg et sted der disse bråkete barna ikke er, slik at de får svømme i fred.

Esme skrev:

Jeg tror de fleste kan skjønne og se fordelene, jeg er mer skeptisk til hva slags konsekvenser det har for samfunnet om dette blir mer utbredt. Er det bra for et samfunn at forskjellige aldersgrupper lever adskilt?

Hvis man ser på hvilke rettigheter barn hadde, og hva slags forhold de hadde til sine foreldre, sist "ses, men ikke høres"-oppdragelsen var moderne, ser det ikke ut til at det har gode konsekvenser.

Selv vil jeg ikke leve i et samfunn som ikke har plass for folk, det være seg barn eller voksne. Skal man begynne å diskriminere barn, har man dessuten mye annet å ta av. Vil vi reise på ferie og risikere å treffe på psykisk utviklingshemmede ved nabobordet?

Scarlett skrev:

Jeg ville derimot mye heller laget barnesoner enn barnefrie soner. Det har noe med innstillingen å gjøre.

Jeg ser ikke helt problemet med at dette hotelltilbudet fins.

Mer skeptisk når det gjelder fly. Men hvis noen hadde spurt meg om barnefrie soner på fly dagen etter at jeg var så heldig å havne rett bak det samme paret med to illskrikende småjenter (som skrek fantastisk høyt og/eller sutret under hele flyturen), også på returen, så ville jeg nok syntes det var en veldig god ide. Det var ekstremt, og foreldrene virket overhodet ikke opptatt av at dette kunne være plagsomt for omgivelsene.

Jeg tror nok vi kan få restauranter der små barn ikke er ønsket, i hvert fall. Vi har allerede mange eksempler på at det ikke er lagt til rette i det hele tatt; ingen stellemuligheter, ikke barnestoler, amming frabes, barnevogner må parkeres i neste kvartal. Det er nok et tegn på at samfunnet aksepterer og til en viss grad applauderer at folks (først og fremst et visst segment, kanskje) toleranse for andre er ganske lav.

Jeg har en bekjent (næringslivsleder i slutten av 50-årene) som har bedt en småbarnsmamma med hylende barn forlate United Bakeries, i ganske krasse ordelag. Jeg var heldigvis ikke tilstede.

Barnefrie soner er jo praktisk for alle parter. Selv om andres barneskrik på fly grenser mot litt deilig, ikke mitt problem liksom; omtrent som når vekkerklokken ringer et kvarter for tidlig og man vet at man kan sove litt til.

Men jeg syns heller at trenden går mot at barn er velkommen på flere arenaer enn før; cafeer er jo stort sett okkupert av barselgrupper på dagtid, det bygges lekeareal på kjøpesentere, treningssentere bygger ut fine barnepasslokaler etc.

Prinsipielt er det likevel litt betenkelig med barnefrie soner hvis man tenker det som en en del av en trend mot å diskriminere enkelte grupper fra deltagelse på "offentlige" plasser basert på alder, kjønn eller andre demografiske forhold.

Scarlett skrev:

Jeg tror nok vi kan få restauranter der små barn ikke er ønsket, i hvert fall. Vi har allerede mange eksempler på at det ikke er lagt til rette i det hele tatt; ingen stellemuligheter, ikke barnestoler, amming frabes, barnevogner må parkeres i neste kvartal. Det er nok et tegn på at samfunnet aksepterer og til en viss grad applauderer at folks (først og fremst et visst segment, kanskje) toleranse for andre er ganske lav.

Jeg har en bekjent (næringslivsleder i slutten av 50-årene) som har bedt en småbarnsmamma med hylende barn forlate United Bakeries, i ganske krasse ordelag. Jeg var heldigvis ikke tilstede.

Jeg synes også det er greit med kaféer hvor man har en klar politikk på om småbarn er velkomne eller ikke.

Samtidig så grøsser det litt i meg når folk blir sinte når babyer gråter for eksempel, det er det ikke så mye man alltid kan gjøre noe med. Det eneste er i så fall å slutte å få barn, og det er jo ikke noen lur løsning.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg, det er en følelse det er litt vanskelig å sette fingeren på. Jeg får en følelse av at det ikke er så uvanlig med voksne folk som på en måte ikke skjønner at et barn er en person på samme måte som dem, og som har akkurat like mye selvstendig rett på å være i det offentlige rom som voksne. Det er ikke det samme å "ha med et barn" som å ha med en hund eller en bråkete ting, barnet er også en person som har lov til å være her i samfunnet.

(Og jeg mener ikke at folk ikke skal passe på barna sine altså, jeg er temmelig streng på sånt.)

daffy skrev:

Barnefrie soner er jo praktisk for alle parter. Selv om andres barneskrik på fly grenser mot litt deilig, ikke mitt problem liksom; omtrent som når vekkerklokken ringer et kvarter for tidlig og man vet at man kan sove litt til.

Men jeg syns heller at trenden går mot at barn er velkommen på flere arenaer enn før; cafeer er jo stort sett okkupert av barselgrupper på dagtid, det bygges lekeareal på kjøpesentere, treningssentere bygger ut fine barnepasslokaler etc.

Prinsipielt er det likevel litt betenkelig med barnefrie soner hvis man tenker det som en en del av en trend mot å diskriminere enkelte grupper fra deltagelse på "offentlige" plasser basert på alder, kjønn eller andre demografiske forhold.

Jeg sitter og diskuterer på den ene siden av bordet nå uten å ha sterke meninger, ønsker bare å få frem argumenter fordi jeg ikke har bestemt meg selv ennå.

Men det at det er tilrettelagt for lekeplasser på kjøpesenter og barnekroker og slikt, det er vel like mye for å få barna ut av syne sånn at de ikke skal være plagsomme for andre?

Sånn for å la tankene fly videre, jeg syns det i større grad legges opp til at barn og voksne skal gjøre aktiviteter ved siden av hverandre, ikke sammen. F. eks. bygges det lekeland hvor foreldrene kan sitte i en lydtett kafe slik at de ikke hører barneskrål, sydensteder reklamerer med at de er til for barnefamilier, men har få aktiviteter familiene kan delta på sammen osv.

Jeg er ikke av typen som mener at barn skal være med overalt til enhver tid, men det er litt merkelig med et samfunn som på en side har barn som en så sterk identitetsfaktor, men på den andre side har veldig lite toleranse for barns væremåte.

glitterchick skrev:

Sånn for å la tankene fly videre, jeg syns det i større grad legges opp til at barn og voksne skal gjøre aktiviteter ved siden av hverandre, ikke sammen. F. eks. bygges det lekeland hvor foreldrene kan sitte i en lydtett kafe slik at de ikke hører barneskrål, sydensteder reklamerer med at de er til for barnefamilier, men har få aktiviteter familiene kan delta på sammen osv.

Jeg er ikke av typen som mener at barn skal være med overalt til enhver tid, men det er litt merkelig med et samfunn som på en side har barn som en så sterk identitetsfaktor, men på den andre side har veldig lite toleranse for barns væremåte.

Der klarte du å formulere den følelsen jeg har også.

Det som kan fremprovosere den følelsen av å ville ha barnefrie soner, tror jeg kanskje er de foreldrene som absolutt ikke tar hensyn. Jeg har fire barn selv, og jeg vet godt at det ikke bare er å skru av en knapp når de skriker. Men hvis man er på kafe med en unge som vræler høyt og ikke lar seg roe, så går det jo an å ikke sette seg uanfektet ned og drikke kaffe i et par timer. Både av hensyn til barnet og de andre gjestene. Og sånn som de jeg satt bak på flyet - de virket overhodet ikke opptatt av å hindre at barna hang over seteryggen og VRÆLTE og sprutet snørr og tårer på oss som satt bak. Noen er rett og slett så inne i sin egen lille barneboble at de ikke har normal folkeskikk lenger. "Her kommer jeg, jeg har BARN, alle må være tålmodige og ta hensyn så barnet mitt får utfolde seg akkurat som det passer hvor som helst".

Ja, det er en del av dem Maxi. Jeg husker på NM så var det mødre som syntes det var bedre å kjøre vogna litt hardt inn i akillesen til folk på fortauet i stedet for å si "unnskyld", smile pent og la dem slippe dem forbi.

Jeg tror riktignok at sånne mennesker er ganske egosentriske utenom barn også, men siden barn tar større plass og er mer synlige blir effekten så voldsom da.