Spinoff: Barnefordeling ved en evt skilsmisse

Det krever nesten en poll.

Med tanke på trådene om "kvinne, en risikosport" og andre tråder nå, så lurer jeg på hva dine tanker er om barnefordeling dersom (gud forby) ditt ekte- eller samboerskap skulle gå i oppløsning.

Begge to like mye. 🙂

Mannen reiser en del i jobben, så skulle vi gå fra hverandre vil det kreve at vi klarer å samarbeide og kommunisere godt. Har allerede fått til det med en eks så jeg håper det ville gått greit om alt skulle gå så galt en gang til.

(Men heldigvis blir det veldig hypotetisk, for vi har ingen intensjoner om å gå fra hverandre.)

Jeg mener vi er likt stilt her. Om det skulle skje, så tror jeg vi ville ha vært like interesserte i å se barna mest mulig. Og barna ville hatt det like godt om de var hos den ene eller den andre etter mitt syn.

Jeg er helt klar på at vi begge to er like egnet.

Hvis vi skulle gå fra hverandre, er jeg allikevel ganske sikker på at jeg kommer til å ha barna mest. Dette fordi jeg mener at 50/50 ikke er noen god løsning (basert på egne erfaringer fra dette i barndommen). Jeg tror nemlig at jeg rett og slett kommer til å ha mest lyst til å ha barna, og at jeg kommer til å vinne den kampen som vil komme.

For meg personlig ville nok en 50/50-ordning vært best. Men jeg tror ikke det er best for barna.

Begge to like mye. Utvilsomt.
Som foreldre utfyller vi hverandre på en utmerket måte, og jeg håper inderlig at vi aldri må fungere på hvert vårt sted.

Tjorven skrev:

Jeg er helt klar på at vi begge to er like egnet.

Hvis vi skulle gå fra hverandre, er jeg allikevel ganske sikker på at jeg kommer til å ha barna mest. Dette fordi jeg mener at 50/50 ikke er noen god løsning (basert på egne erfaringer fra dette i barndommen). Jeg tror nemlig at jeg rett og slett kommer til å ha mest lyst til å ha barna, og at jeg kommer til å vinne den kampen som vil komme.

For meg personlig ville nok en 50/50-ordning vært best. Men jeg tror ikke det er best for barna.

Jeg er helt enig med deg.

Begge er like godt egnet. Jeg mener at vi utfyller hverandre på en sånn måte at barna ikke kunne unnvært noen av oss i det daglige. Vi har derfor inget annet valg enn å holde sammen 😀.

Mannen.

:duger ikke som alenemor:

Stemte begge to, men det er ikke til å komme unna at det hadde krevd mye mer omstilling for far i huset. Han bruker 3 timer hver dag på å pendle til jobb, og slik det er i per. i dag kunne han hverken levert eller hentet i barnehage.

Lille Ru skrev:

Mannen.

:duger ikke som alenemor:

Jeg egner meg nok ikke som alenemor jeg heller.

Her er vi nok uenige vi to, mannen ville ha sagt at jeg var det, men jeg er uenig.

MEN jeg tvierl på at delt omsorg ville blitt løsningen for oss ved et samlivsbrudd.

Vi hadde nok forsøkt delt omsorg, siden barna hele tiden har vært vant til at mamma og pappa har vært omtrent like mye på banen. Om det ikke hadde fungert måtte vi ha funnet en annen løsning. Eldste hadde nok kanskje ønsket å bo hos pappa, minsten er mer mammadalt enda. Men å dele søsken, hvor heldig er det?

Jeg svarte begge to selv om jeg er separert. (ble det i sommer)
Nå vil ikke min eks ha de mere en minstesamvær da.

Begge to, like mye, men om vi hadde gått fra hverandre nå hadde det nok vært jeg som hadde hatt hovedomsorgen.

Da jeg ble gravid første gang for ti år siden ville mannen diskutere dette. Han ville da ha meg med på å ha en kjøreregel om at det ble 50/50 hvis vårt forhold endte med brudd. Jeg ser at dette er det beste for de voksne, men det avhenger jo at man kan samarbeide og bo i gåavstand. (synes jeg) Jeg håper aldri det blir et valg jeg må ta stilling til.

Vi er forøvrig begge egnet til å ha barna mest.

Begge, men om det skulle skje så tror jeg kanskje det ville være best for ungen å bo hos meg pga de andre søsknene hans.

Skal jeg svare for eksen så blir svaret helt klart at jeg er mest egnet og det er også jeg som har hovedomsorgen for våre barn.

Heldigvis er både mannen min og eksmannen min egnet til å ta seg av barn, og jeg også.

Begge to. Vi utfyller hverandre godt. Men jeg håper aldri jeg havner i en slik situasjon at jeg må tenke på det.
Det å være alenemor tror jeg hadde blitt forferdelig tøft, og det å ikke se barnet hver dag er enda verre.

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg egentlig synes. 50/50 er ikke best for barna tror jeg. Mener i utgangspunktet at de har best av å ha et sted de kaller hjemme. Men dette kan variere fra barn til barn. Min jente (som er skilsmissebarn) er veldig mammajente og faren er veldig upålitelig og hadde følt at hun var mer til stress enn noe annet. Han hadde ikke passet til å måtte tenke på barnevakt når han impulsivt finner ut at han skal ut på byen eller noe.
Men nåværende ektemann kan passe bedre til å ha 50/50, men er ikke helt sikker på at jeg ville blitt med på det likevel. Jeg prøver å tenke på barnas beste først. Men vet ikke om de skulle bodd hos meg eller faren sin...