Hvordan har din hverdag endret seg som følge av korona?

Jeg har hatt hjemmekontor siden 10.mars og ser ingen slutt på det på lenge enda. Godt jeg er introvert, men det begynner å bli tungt selv om det er godt å slippe den daglige togturen.

Fant frem vintertøyet i går og ble stående og se på noen smale tweedskjørt. Får neppe bruk for dem det neste året.

Jobb: Nesten ingen jobbreiser, så og si alle møter på Teams, vasking av bord og stol i møterom når vi møtes fysisk og etter pauser. Ingen håndhilsing selvfølgelig og det er bare SÅ unaturlig å ikke hilse skikkelig på folk. Dessuten har både min og mannens jobb varslet nedbemanninger, noe jeg nesten ikke har orket å ta inn over meg en gang, så om det skjer noe stort på den fronten vil tiden vise.
Sosialt: Ingen klemming av gode venner, større avstand og færre møter.
Privat: Verden er gråere, rett og slett. Mindre å glede seg til og ingen reiser. Jeg som elsker reiseplanlegging og forventninger i forbindelse med å reise og oppleve nye steder.

Akkurat nå kjenner jeg at jeg er ganske langt nede igjen. Jeg var jo sykmeldt og alt mulig rart i vår/forsommer, men så har ting gått bedre. Men jeg kjenner at det er veldig tungt med så minimalt med sosial kontakt som jeg har nå.

Jeg savner noe så innmari å småprate med kollegene mine.


For ikke å snakke om "konfirmasjonen" som vi skal avholde om et par uker. Snuppas eneste ønske var at vi samlet familien. Det har vi på ingen måte klart. Det kommer færre til konfirmasjonen hennes enn til en av våre gjennomsnittlige familiebursdager. Jeg håper at vi klarer å gjøre det fint og verdig allikevel.

Jobb: Koronaen gjorde at jeg slapp oppsigelsestid på gammel jobb og kunne starte i den nye bare 20 dager oppsigelse. Det var himmelsk og hverdagen min er såå mye bedre nå. Jeg sover om natta igjen (noen husker sikkert tråd om gammel arbeidsplass) og jeg stortrives både med arbeidsoppgaver og kollegaer. Jeg har stort sett vært fysisk på jobb, da jeg trengte opplæring, men vi var få så det gikk fint. Nå har vi akkurat flyttet til nye lokaler og jeg er for lengst oppe og går faglig sett, så nå er det mer hjemmekontor enn før.

Privat: Stort sett uendret. Savner litt at samboeren min også kan reise på jobb noen dager. Han har vært på 100% hjemmekontor siden mars. Det blir aldri noe alenetid hjemme lenger, da han jo alltid er her. Men det går greit.

Sosialt: Er lei alle restriksjoner, men vi er likevel sosiale. Tror nesten vi har vært flinkere til å gjøre ting, men da alene eller med et annet par. Reising savner jeg så mye at jeg orker ikke tenke tanken en gang. I år har jeg vært ekstra takknemlig for båten! Når alt var stengt var det ingen som kunne hindre oss i å være på den. Vi kunne jo bare ligge på svai når alle havner var stengt.

Fysisk form: Mye bedre! For å få en følelse av normalitet er jeg mye mer avhengig av å komme meg ut på tur. Hjemmekontordager startes 0630 med tur på rett i underkant av en mil. Det er noe jeg gjerne skulle gjort hver dag. Veldig deilig!

Hverdagen har endret seg, men ikke på grunn av Korona. Jeg spriter hender der det er mulig, og må svare på spørsmål om forskjølsessymptomer når jeg møter til de ulike avtalene hver uke. Men jeg bekymrer meg lite for Korona, og bor i en kommune med lite smitte.
Jeg synes ikke livet er så veldig annerledes ellers.

Hele mitt sosiale liv var knyttet til jobb og trening før korona. Da alt stengte i mars, ble jeg sittende på hjemmekontor og det var ikke mulig å trene på treningssenter. Jeg møtte praktisk talt ingen andre enn mine egne barn på mange uker, og ettersom de er hos pappaen sin annen hver uke så var jeg mye alene. Det var en skikkelig tøff periode for meg. Jeg følte meg mye ensom og kjedet meg når jeg ikke kunne møte mennesker og ikke trene slik jeg pleide. Jeg gikk mye tur i den perioden, men klarte ikke å finne motivasjon til å trene på egenhånd ute/hjemme.

Det var en stor lettelse da treningssentrene åpnet igjen. Jeg har kommet i gang med trening igjen, men jeg har mistet muskelmasse og løpeformen har tapt seg skikkelig. Jeg sliter med å finne motivasjon til å trene meg opp til samme nivå som jeg var på.

Jeg er fremdeles mest på hjemmekontor, minst tre dager i uken, men prøver å få 1-2 dager på kontoret hver uke for å få møtt og snakket med mennesker ansikt til ansikt.

Jeg synes livet er veldig annerledes med korona. Jeg savner det vanlige livet. Mest av alt savner jeg klemmer. Jeg kan telle på en hånd hvem jeg har fått klemmer av det siste halve året.

Her har hverdagen endret seg en del. Vi har begge mye hjemmekontor. Det er OK å slippe reisetiden og en positiv effekt er at lille får kortere dager i barnehagen. Det gir likevel mindre egentid, sosialt liv og impulser. Vi har det begge best når vi kan være noe på kontoret. Det gjør også jobben smidigere.

Privat er vi mye mindre sosiale. Det er et savn. Vi sliter også mer med å finne på ting.

Og reisingen - vi savner å reise! Norge er ikke det samme som utlandet dessverre.

Molly: Jeg skjønner veldig godt hva du mener med å ha mistet treningsmotivasjon. Jeg hadde vært flink til å komme meg på trening i godt over et år da koronaen kom. Etter å ha ligget helt brakk i mange år. Riktignok (burde det være) mer tid til trening, men jeg har ingen av rutinene. Jeg trente ofte rett etter jobb, men nå innebærer jo det å komme seg ut døra. Og dørstokkmila blir så lang! Det er mye lettere å trene når man uansett må foreta en forflytning.

Jeg var flink i vår når man uansett måtte trene hjemme, men det ble mest yoga og fleksibilitet. Jeg kjenner jo nå at kondisjonstrening er ferskvare, og jeg har det ikke nå. Så nå må jeg jobbe meg opp igjen ... og det er så tungt.

Tjorven skrev:

For ikke å snakke om "konfirmasjonen" som vi skal avholde om et par uker. Snuppas eneste ønske var at vi samlet familien. Det har vi på ingen måte klart. Det kommer færre til konfirmasjonen hennes enn til en av våre gjennomsnittlige familiebursdager. Jeg håper at vi klarer å gjøre det fint og verdig allikevel.

Vår konfirmasjon ble jo helt annerledes enn planlagt, men det ble en skikkelig fin og koselig dag. Vi var 10 stykker, ute på restaurant og spiste, så var vi hjemme hos foreldrene mine og spiste kake. Konfirmanten var strålende fornøyd. Hadde det ikke vært for at jeg allerede har invitert til større fest til våren så hadde jeg latt det bli med dette.

Rent praktisk er det ikke så annerledes enn det ville vært uansett nå, siden jeg er i permisjon med babyen. Mentalt synes jeg dette er veldig, veldig tungt, og det å få baby i starten av denne pandemien var helt grusomt. Jeg er glad jeg ikke visste hva som var i vente, for da hadde hun ikke eksistert. For sønnen min var det også veldig tøft at alt ble snudd på hodet samtidig, og han sliter også ennå.

Jobb: hadde hjemmekontor noen få uker, deretter åpnet vi for barn/familier som trengte det. Korona betyr betydelig økt arbeidsmengde.

Privat: den første perioden var tøff av ulike årsaker. Men jeg traff også kjæresten min og det er virkelig fantastisk. Vi har hatt mye tid til å bli kjent pga situasjonen.

Sosialt: mindre av alt. Heldigvis har jeg hatt min gjeng å være med, og jeg har jo vært på jobb så det er ikke helt krise.

Fysisk form: veldig glad når treningssenteret åpnet igjen. Har vært mye ute på tur også så formen er som den var tror jeg.

Ellers er jeg lei korona. Det betyr mye ekstra jobb. Mange hensyn å ta. Og jeg savner å reise. Håper denne vinteren blir lettere enn sist vinter.

Vi har roligere dager i og med at mannen jobber hjemmefra. Jeg har gått på jobb som vanlig. Vi holder oss for det meste hjemme, har pusset opp litt. Ungene har det fint, de har sine venner de omgås uansett. Jeg har ikke sett familien min på 10 måneder, og kjenner nok mest på det.