Burde vi ta hensyn til naboen her?

Dersom naboen er hyperallergisk mot katt syns jeg man skal ta hensyn til det. Å være allergisk er pyton, å være hyperallergisk er sikkert helt jævlig. Dersom man med viten og vilje påfører andre mennesker slike plager syns jeg det er dårlig gjort. Å ta litt hensyn til hverandre syns jeg faktisk at man kan.

ElinM skrev:

Dersom naboen er hyperallergisk mot katt syns jeg man skal ta hensyn til det. Å være allergisk er pyton, å være hyperallergisk er sikkert helt jævlig. Dersom man med viten og vilje påfører andre mennesker slike plager syns jeg det er dårlig gjort. Å ta litt hensyn til hverandre syns jeg faktisk at man kan.

Godt å se at jeg ikke er helt alene om å synes at det er greit å ta litt hensyn...

Det er et vanskelig dilemma angående naboen, ja. På den ene siden må man ikke ta hensyn. De er uansett nødt til å forholde seg til andre nabokatter som finner tilhold i hagen deres bl.a. Eller de kan flytte, dersom det er så vanskelig å bo tett innpå folk med potensielle husdyr (satt det veldig på spissen). På den annen side, uavhengig av hva man bør eller har krav på, så er det kanskje hyggelige naboer som man ikke egentlig vil at skal flytte, eller få et dårlig forhold til? Og som man vil at barna ens skal leke hos. Også kan man jo tenke litt på hvordan man selv ville følt det dersom naboen gjorde noe som ville forringe livskvaliteten ens betraktelig.

ElinM skrev:

Dersom naboen er hyperallergisk mot katt syns jeg man skal ta hensyn til det. Å være allergisk er pyton, å være hyperallergisk er sikkert helt jævlig. Dersom man med viten og vilje påfører andre mennesker slike plager syns jeg det er dårlig gjort. Å ta litt hensyn til hverandre syns jeg faktisk at man kan.

Helt enig. Jeg har sett at katteallergi har forårsaket alvorlig allergisjokk, og i ytterste konsekvens kunne det vært livstruende. Ikke for å krisemaksimere, men allergi kan være mer alvorlig enn litt rennende nese og utslett.

ElinM skrev:

Dersom naboen er hyperallergisk mot katt syns jeg man skal ta hensyn til det. Å være allergisk er pyton, å være hyperallergisk er sikkert helt jævlig. Dersom man med viten og vilje påfører andre mennesker slike plager syns jeg det er dårlig gjort. Å ta litt hensyn til hverandre syns jeg faktisk at man kan.

Enig. De som får allergiske astma-anfall får jo litt stivere lunger og litt dårligere lungefunksjon for hver gang, og om man ikke vet at man greier å holde hårete barn og kattehår unna naboen så er det lite omtenksomt synes jeg.

Jeg ville tatt hensyn til naboen. Dersom hun har sagt at hun er svært allergisk så virker det rart at nærmeste nabo skaffer seg katt. Det er litt "vi vil i hvert fall ikke ha kontakt med dere".

Polyanna skrev:

Godt å se at jeg ikke er helt alene om å synes at det er greit å ta litt hensyn...

Jeg skrev over her at jeg synes det ville være egoistisk.

En annen ting vedrørende katter er at de klarer å snike seg inn til overalt. Naboen vår har katt, og har nærmest bosatt seg på terrassen vår. H*n forsøker til stadighet å komme seg inn i huset, og om sommeren er det helt håpløst å unngå siden vi tross alt må ha luft. Det har skjedd at jeg har vært ute, kommet hjem og funnet katta i leiligheten vår. Det er mildt sagt ganske frustrerende, for jeg som allergiker har ikke mulighet for å verne meg. Som hyperallergiker regner jeg med at man kan bli syk på et nivå a la sykehusinnleggelse i verste fall, og jeg må innrømme at jeg blir overrasket over at de fleste i denne tråden er mest opptatt av Myrsnipa sin mann som faktisk er villig til å ta risikoen - framfor naboen som har uttrykt helt direkte overfor Myrsnipa at hun er hyperallergisk mot katter og er svært takknemmelig for et nabolag med lite katter. Nei, selvsagt kan ikke denne naboen sørge for et kattefritt nabolag, men at det ikke er katt i naboleiligheten antar jeg vil gjøre livet en del lettere.

Bella76 skrev:

Veldig eller moderat allergisk?

Ungene behøver ikke vise tegn til allergi før katten er i hus.

Han er faktisk bare moderat allergisk. Vet ikke helt hvorfor jeg skrev veldig først. Han er jo helt klart allergisk, men ikke hyperallergisk.


Takker for alle innspill. Vi tenker videre. Ingenting er bestemt.

Etter å ha vært døden nær av min egen mors fordømrade julestjerner til jul, så kunne det ikke ramlet meg inn å utsette naboen for den potensielle risikoen det er å ta inn katt. Finn et annet dyr. Fisker, f.eks.

Irma skrev:

Jeg skrev over her at jeg synes det ville være egoistisk.

Stemmer det. Men ElinM var litt tydeligere enn det du og jeg turde å være. 😉

Jeg ville tatt hensyn til naboen.

Jeg lurer egentlig på hvorfor dere vil ha katt, jeg?
Hva er de viktigste tre grunnene for det, liksom? Er de viktigere enn grunnene til å ikke anskaffe seg et dyr? En katt lever lenge...

Polyanna skrev:

Stemmer det. Men ElinM var litt tydeligere enn det du og jeg turde å være. 😉

Jeg hadde ikke tenkt å være så tydelig, men det ble nå bare slik. Og etter å ha skrevet det kjente jeg at det virkelig er dette jeg mener også. Og jeg er sikkert ikke den eneste, og noen må tørre å sette ord på det. Allergi forringer livskvaliteten veldig dersom man er mye plaget. Å utsette andre for slikt er bare ikke noe man gjør mot andre mennesker.

Jeg ville også tenkt på naboen. Hvis dere går til anskaffelse, må det jo bli deres ansvar at katten ikke forurenser hennes bo-miljø, og hvor enkelt er det egentlig?

Hvis jeg hadde vært hyperallergisk og nabokatten hadde krøllet seg opp i mine hagemøbler eller sneket seg inn i huset mitt, hadde den katten fått en behandling den sent ville glemt ...

Kif skrev:

Jeg ville også tenkt på naboen. Hvis dere går til anskaffelse, må det jo bli deres ansvar at katten ikke forurenser hennes bo-miljø, og hvor enkelt er det egentlig?

Ha en innekatt og en kattgård ute så er det problemmet løst. Da trenger ikke katten få direkte kontakt med naboens eiendeler.

Kif skrev:

Hvis jeg hadde vært hyperallergisk og nabokatten hadde krøllet seg opp i mine hagemøbler eller sneket seg inn i huset mitt, hadde den katten fått en behandling den sent ville glemt ...

Javel. For katten selv bør jo vite at naboen er hyperallergisk, så da fortjener det stakkars dyret en behandling den sent vil glemme. 🙄

I en slik situasjon ville jeg ikke anskaffet meg katt verken for katten sin del, naboen sin del eller mannen sin del og ihvertfall ikke for ungene sin del med tanke på at de kan miste kameraten(nabokona var hyperallergisk) sin og i verste fall katten sin hvis det ikke fungerer for dere med katt.

Om jeg hadde vært din nabo, og katten hadde kommet inn til meg, (nå er ikke noen i min familie hyperallergiske mot katter, bare allergiske, ) så er det ikke sikkert den tørr å komme ut etterpå.

Lykken skrev:

Javel. For katten selv bør jo vite at naboen er hyperallergisk, så da fortjener det stakkars dyret en behandling den sent vil glemme. 🙄

Når eierene ikke klarer å holde katten borte fra nabokonas eiendeler så er det bedre denne dør liksom?

Man kan ikke forvente at en nabo skal ta hensyn. Man kan håpe på det. Man kan ikke en gang regne med familie tar så mye hensyn at de unngår å skaffe dyr som man vet nære familiemedlemmer er allergiske mot.

Jeg syns at når man har kjent allergi så lar man vær å skaffe dyr. For alles skyld.