Stargate - diskusjonstråd

What? Den var ikke i kindlen! Hva betyr DET?

Den fødselsannonsen var en del av illustrasjonen på baksiden av omslaget.

Jeg tolka det som at Tommy hadde blitt pappa til ei jente som han kalte opp etter de to søstrene. Vet ikke om det sier så mye om hva som har skjedd med dem, egentlig?

Heilo skrev:

Den fødselsannonsen var en del av illustrasjonen på baksiden av omslaget.

Jeg tolka det som at Tommy hadde blitt pappa til ei jente som han kalte opp etter de to søstrene. Vet ikke om det sier så mye om hva som har skjedd med dem, egentlig?

Det kan det selvfølgelig bety. Eg begynte å lure på om det var dei to jentene som eigentleg var ein person.

Ja, på innsiden av permen helt bakerst. Jeg får heller ikke lastet opp.

På innsiden av permen foran i boka er det et svarthvitt bilde av litt mose, granbar, kristtorn, litt hyssing, en knørva lapp med "Eriksen Gran" og et telefonnr, og litt grus på asfalt. Bakerst i permen er det et svarthvitt bilde av kronbladene til en rose strødd utover asfalt sammen med en fødselsannonse revet ut av en avis.

Jeg tolker det slik som Heilo.

Ja, det er jo åpenbart eigentleg. Eg begynte å lure på om det var Ronja som eigentleg hadde begge navna og at Melissa var eit slags alter ego … Men det er jo bare tull.

Jeg synes ikke vi skal avskrive tolkninger som bare tull. Jeg synes det er en spennende tolkning. Jeg tenkte noen ganger at hun egentlig var Melissa, men fantaserte tilbake til tiden som barn og diktet opp vaktmesteren, naboen og hjelpen fra kollegaen. Litt sånn "hva om det hadde fantes noen som kunne hjelpe meg da?", men når man vokser opp med omsorgssvikt og ikke blir sett, kommer det jo til et punkt der man innser at det ikke er noen som kommer for å redde en. Men den tolkningen kommer nok veldig fra mitt eget indre. Jeg har mange minner om voksne som var så nær, men ikke nær nok. Som kunne hjulpet, men som ikke gjorde det.

Ja, det er kanskje det hun prøver å beskrive. Det snakkes som ofte om "den ene", og man kan av og til få inntrykk av at det "ikke er så mye som skal til". At det å bli sett av ETT menneske, bare litt, vil kunne ha masse impact. Og det er kanskje sant det, i blant, men det er jo ikke NOK, ved alvorlig omsorgssvikt.

Input skrev:

Jeg synes ikke vi skal avskrive tolkninger som bare tull. Jeg synes det er en spennende tolkning. Jeg tenkte noen ganger at hun egentlig var Melissa, men fantaserte tilbake til tiden som barn og diktet opp vaktmesteren, naboen og hjelpen fra kollegaen. Litt sånn "hva om det hadde fantes noen som kunne hjelpe meg da?", men når man vokser opp med omsorgssvikt og ikke blir sett, kommer det jo til et punkt der man innser at det ikke er noen som kommer for å redde en. Men den tolkningen kommer nok veldig fra mitt eget indre. Jeg har mange minner om voksne som var så nær, men ikke nær nok. Som kunne hjulpet, men som ikke gjorde det.

Jeg syns det er så fint med bøker når man både kan gi hovedpersonene "alternative" virkeligheter, typ "tenk om ..." og seg selv.

Polyanna skrev:

Ja, det er kanskje det hun prøver å beskrive. Det snakkes som ofte om "den ene", og man kan av og til få inntrykk av at det "ikke er så mye som skal til". At det å bli sett av ETT menneske, bare litt, vil kunne ha masse impact. Og det er kanskje sant det, i blant, men det er jo ikke NOK, ved alvorlig omsorgssvikt.

For meg er det helt åpenbart at det er det. Vaktmesteren, naboen og han selgeren (jeg har litt kognitiv svikt, så husker ikke navnene) er den ene. Den som gjør at Ronja opplever omsorg, men som likevel svikter når det kommer til stykket. Svikter er kanskje hardt og brutalt, for selvfølgelig er det vanskelig for de voksne, vi har kanskje alt for stor respekt for privatlivet her i Norge.

Helt på siden, men da datteren min var baby, hadde hun ørebetennelse og skrek og skrek og skrek hele natten. Morgenen etter ringte naboen vår på, en mann jeg aldri hadde hilst på før, og fortalt at han hadde vært våken pga. ramadan og at han hadde hørt henne. Han lurte på om det gikk bra med oss. Først ble jeg helt satt ut, nesten rasende, hva faen liksom. Hva tror han om oss??? Men så skjønte jeg hvor fint det er, at han bryr seg, at han sjekker når han hører et lite barn gråte panisk hele natten. En nabo fra Norge ville aldri gjort det.

Nei, ikkje sånn «bare tull», er einig i det. Og det er jo åpent for ei slik lesing. Men eg blei først veldig forvirra av den fødselsannonsa. Fordi dersom hovudpersonen var både Ronja og Melissa, ville det endra veldig mykje.

Har kjøpt og lest etter anbefalingene her. Glad for det! Fin og trist bok og interessant å lese denne tråden. Litt frustrert over den åpne slutten, med så mye rom for tolkning. Skulle så gjerne skjønt at det gikk bra med dem.

En figur jeg ikke fikk helt tak i var Alfred. Hvem var egentlig det, og hvilken rolle har han? Jeg leste boka i to omganger og bladde aldri tilbake for å se om han egentlig hadde dukka opp tidligere, før det med den store granen.

Jeg tror det er Alfred, gårdsgutten fra Emil. Et symbol på trygghet og omsorg.

Jeg tenker at det må være noe mer. Alfred ble nevnt minst en gang tidligere, men da virket det som om leseren allerede var presentert for ham, noe jeg ikke kunne huske. Hvilken relasjon har han til de andre? Kjente han faren? Vaktmesteren kjente ham åpenbart. Men Eriksen? (Siden han dukket opp med et tre.) Eller er han bare en fantasi?

Jeg tror han er fantasi.

Jeg tror Alfred er ekte, en person som vaktmesteren og eieren av juletreutsalget kjenner. Vaktmesteren ber henne indirekte late som om de kjenner ham for at faren skal få den jobben. Men når han kommer tilbake helt på slutten, da er det Ronjas fantasi. (Med forbehold om at jeg husker starten på boka rett.)

Nå leste jeg første side om igjen, og nå tenker jeg at det er helt åpenbart at hun dør. Før jeg kom på å lese den på ny, tenkte jeg at det var flere sluttmuligheter, men nå ser jeg ikke det lenger. Det virker helt åpenbart at det kun er en moderne Piken med svovelstikkene-fortelling.

Det som taler for at Alfred er en fantasi, iallfall når han kommer med treet, er at han henviser til faren. (Sånn i tillegg til det urealistiske i å levere en giga-gran hun skal ta med seg(?) akkurat der.) Såvidt jeg husker skjer også dette like etter at de sterke og motstridende følelsene Ronja har for faren beskrives, og etter at hun har blitt syk. Men jeg får likevel en følelse av at Alfred eksisterer i virkeligheten.

Hva tenker dere om bokens tittel? Jeg tenker at det ligger mer bak en kun navnet på en pub. Stjerner er noe som går igjen i hele boken.

Input skrev:

For meg er det helt åpenbart at det er det. Vaktmesteren, naboen og han selgeren (jeg har litt kognitiv svikt, så husker ikke navnene) er den ene. Den som gjør at Ronja opplever omsorg, men som likevel svikter når det kommer til stykket. Svikter er kanskje hardt og brutalt, for selvfølgelig er det vanskelig for de voksne, vi har kanskje alt for stor respekt for privatlivet her i Norge.

Helt på siden, men da datteren min var baby, hadde hun ørebetennelse og skrek og skrek og skrek hele natten. Morgenen etter ringte naboen vår på, en mann jeg aldri hadde hilst på før, og fortalt at han hadde vært våken pga. ramadan og at han hadde hørt henne. Han lurte på om det gikk bra med oss. Først ble jeg helt satt ut, nesten rasende, hva faen liksom. Hva tror han om oss??? Men så skjønte jeg hvor fint det er, at han bryr seg, at han sjekker når han hører et lite barn gråte panisk hele natten. En nabo fra Norge ville aldri gjort det.

Ikke helt sant. Når vi akkurat hadde flyttet inn og Storesøster var baby ringte naboen vår på fordi hun hadde hørt langvarig gråt (husker ikke nå hva årsaken var). Hun har terrasse mot oss. Jeg husker også at jeg ble litt tatt på senga, men synes i retrospekt at det jo bare er fint at man bryr seg OM.

Eg tenkte og at det var den Alfred som vaktmesteren sa faren burde seie at han kjende, for å få jobben. Samtidig tenkte eg på episoden med treet som ein drøm/ feberfantasi.

Jeg har lest den nå, men ikke lest tråden før jeg var ferdig. Jeg er helt rystet over hvor annerledes boken er i mitt hode.

Denne familien kommer opprinnelig fra Nord-Norge i hodet mitt, faren kritiserer asfalten, unger skal ikke vokse opp i byen. Han har Islender, den holder han varm når han selger juletrær. Når jeg kom litt ut i boken hørte jeg Nordlands-stemme når faren snakket. Han er type "furet/værbitt", glad i frisk luft og en dram (uten å dra alle nordlendinger over en kam).

Ellers oppfatter jeg historien som dere, de vokser opp i et flerkulturelt miljø, i en storby hvor det vrimler av folk, nøkkelpersoner som ser Ronjas situasjon fra begge sider, hennes redsel for barnevernet, faren som hun elsker, tiltross for periode drikkingen. De hjelper henne for at hun skal ha det bra, der og da. De er tilstede, men ikke invaderende, de går som en guard rundt henne, diskret.

Når Melissa finner Ronja under treet tror jeg hun blir rasende fordi Ronja dør i fra henne, og da settes apparatet inn med politi og barnevern, så i "min" historie dør ikke Melissa, hun blir hjulpet videre til en bedre tilværelse, fordi Ronja blir funnet død.