Jentefesten

http://fett.no/2012/03/a-bryte-inn-i-jentefesten/

Interessant frå Martha Breen om responsen på essayet om Cupcakes og feminisme frå slutten av november.

Har ho rett i det ho skriv om skjulte maktstrukturar?

Jeg syns hun har veldig rett. Man ser de samme reaksjonene her på forumet. Alle velger å gå ned i stillingsprosent helt selv. Alle velger å ta mannens navn helt selv. Alle velger å heller bake kake enn å skifte dekk helt selv. Nevnes det at dette ikke er helt frie, ubesudlede valg blir mange såra og snurte, og man hersketeknikker dem ved å påstå noe slikt.

Hun har gode poenger. Samtidig er det en vanskelig balansegang - å gi jenter og kvinner gode valgmuligheter, samtidig som typiske "kvinneyrker", "jenteleker" osv ikke skal miste all status. Det vi egentlig trenger, er vel å forandre holdningen til hva gutter og menn kan og skal gjøre - at gutter skal få bake og leke med barnevogn like naturlig som jenter sparker fotball.

Det er også vanskelig å finne balansen mellom å kritisere et system eller en kultur, og å ikke såre enkeltmennesker. Jeg tror også noe av cluet ligger i å få menn til å omfavne såkalt feminine verdier i samme grad som kvinner omfavner de maskuline. I tillegg syns jeg hele cupcakekultuten representerer et setback for feminismen. Ikke fordi kvinner baker cupcakes, styrer med interiør og går ned i stillingsprosent, men fordi de påstår at de gjør det fordi det er naturlig.

De som ofrer karrieren for familien gjør det sikkert frivillig, men det hender de står ribbet tilbake. Etter et eventuelt brudd. Er det da et fullt ut bevisst valg, med oversikt over konsekvensene?

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om dette, uten å komme i forsvarsposisjon:
"Kaller du meg en dårlig mor/kvinne?"

Dette kjenner jeg veldig på. Det er så mange og lange såre tær ute.

Denne likte jeg godt. Takk for tipset!

Men innforstått i den påstanden ligger en overbevisning om at kvinners hang til å bake rosa kaker, slanke seg og legge agurkskiver på øynene kommer innenfra. At dette ligger dypt forankret i vår femininitet.

Det er dette som gjør meg helt .

Jeg blir gjerne med på å bryte inn i jentefesten. Det kvinneidealet som vises gjennom ukebladene og media er så snevert, og jeg ser hva det gjør med niesene mine på 14-18 år. Jeg blir lei meg når jeg ser hvordan disse smarte, flotte jentene framstiller seg på Facebook. Bildene er fotballfruelookalikes, kommentarene går kun på utseende (søøøta <3<3, du er så peeeen), eller hva de har bakt og det er så lite rom for å være annerledes. Guttene har nok antakeligvis en like stram ramme å forholde seg til, men den er ikke så synlig for meg.

Tallulah skrev:

Det er også vanskelig å finne balansen mellom å kritisere et system eller en kultur, og å ikke såre enkeltmennesker. Jeg tror også noe av cluet ligger i å få menn til å omfavne såkalt feminine verdier i samme grad som kvinner omfavner de maskuline. I tillegg syns jeg hele cupcakekultuten representerer et setback for feminismen. Ikke fordi kvinner baker cupcakes, styrer med interiør og går ned i stillingsprosent, men fordi de påstår at de gjør det fordi det er naturlig.

Selvfølgelig har hun mange poenger, og så må folk slutte å bli så snurte over alt mulig. Jeg jobber fullt, har mitt eget etternavn, men hater å skifte dekk og å lage cupcakes. Om noen synes det er bakstreversk, gammeldags eller kvinnefiendtlig av meg å la være å skifte dekk, kunne jeg ikke brydd meg mindre. Da sier jeg at jeg har outsorcet dekkskiftingen for å få mer tid til tingene jeg liker. For det har jeg lært på FP.

Tallulah skrev:

Det er også vanskelig å finne balansen mellom å kritisere et system eller en kultur, og å ikke såre enkeltmennesker. Jeg tror også noe av cluet ligger i å få menn til å omfavne såkalt feminine verdier i samme grad som kvinner omfavner de maskuline. I tillegg syns jeg hele cupcakekultuten representerer et setback for feminismen. Ikke fordi kvinner baker cupcakes, styrer med interiør og går ned i stillingsprosent, men fordi de påstår at de gjør det fordi det er naturlig.

Det er eg veldig einig i. Dersom ein kritiserer rådande tankegang, som dette at mange meiner at det er heilt greit å vere heime å bake cupcakes istadenfor å bruke den femårige utdanninga si, blir ein fort anklaga for å moralisere over andre sine livsval eller liknande. Den balansen er svært vanskeleg å finne.

Noe av det som ofte misses er at det ikke er enkeltpersonene man vil ta fordi man lager cupcakes, men strukturer i samfunnet.
Om jeg lager en porsjon cupcakes (eller muffinser som jeg fremdeles kaller det) tror jeg ikke noen vil hevde at det er en antifeministisk handling. Hadde jeg fremstilt min cupcakesbaking som en feminin, sukkersøt ting som jeg gjør for å glede mine vakre velstelte barn og min pene mann hadde jeg satt cupcake-greia inn i en kontekst hvor det handler om mer enn en interesse for baking.

Hattifnatten skrev:

Noe av det som ofte misses er at det ikke er enkeltpersonene man vil ta fordi man lager cupcakes, men strukturer i samfunnet.
Om jeg lager en porsjon cupcakes (eller muffinser som jeg fremdeles kaller det) tror jeg ikke noen vil hevde at det er en antifeministisk handling. Hadde jeg fremstilt min cupcakesbaking som en feminin, sukkersøt ting som jeg gjør for å glede mine vakre velstelte barn og min pene mann hadde jeg satt cupcake-greia inn i en kontekst hvor det handler om mer enn en interesse for baking.

Veldig godt poeng!

Det er bare så synd at så mange likevel tar ritikk av samfunnsstrukturar som personangrep.

bai skrev:

Bare så synd at så mange likevel tar ritikk av samfunnsstrukturar som personangrep.

Jeg syns også det er synd, men jeg syns ikke det er så rart. Jeg kan også bli litt sår noen ganger når ingeniørene snakker om hvor lite verdt min jobb er, og jeg burde ha valgt anderledes med tanke på inntekt og hva samfunnet trenger. På samfunnsmessig plan har de selvfølgelig rett, og det er problematisk at det i hovedsak er jenter i min posisjon i min bransje, men personlig så føler jeg meg på rett hylle.

Interessant, jeg er helt enig!
Jeg syns diskusjonen handler om å kunne heve seg over såre tær og se større sammenhenger, og i kjølvannet av det: Større problemstillinger.

Hvis det skal være så naturlig for meg å gå ned i stilling for å dyrke min feminine interesse for garn, må det også være min naturlige rett å være økonomisk føkka når jeg blir skilt. Vil vi at det skal være sånn? Hvis svaret er nei, må man gjøre noe i det. Det er ikke utprega feminint å være dum, men noen ganger virker det som det fremstilles feminint og naturlig å ta dumme valg på vegne av egen fremtid. Jeg mener vi er kommet såpass langt at det må være lov å stille krav til at kvinner tar ansvar for egen fremtid og økonomi, enten det er i form av pensjonsinnbetalinger fra den mannen som forsørger familien eller i form av egen jobb til å leve av, uten å bli beskyldt for å sparke nedover og nedvurdere kvinners natur. Det er i realiteten en oppvurdering: Jeg mener kvinner er i stand til å ta opplyste valg, og jeg syns ikke det er greit at mange velger å la det være og hevde at det er naturlig.

Og alt dette kan jeg mene selv om jeg har en strikkeblogg.

Interessant ja. Det slår meg hvor mye letter det var å stå opp for retten til likehet når muligheten ikke er der. At jenter i Norge, i motsetning til svært mange andre land, kan velge hva de vil utdanningsmessig, men i større grad enn andre likevel velger tradisjonellt.

Vi er i de kretser hvor det ikke lenger heves et øyebryn om noen velger på tvers av tradisjonelle mønster. Men det blir ikke applaudert lenger heller. Livets uutholdelige letthet har det egentlig slått meg som. Man har peacetegn på sofaputa og ikke på jakka lenger. Man outsourcer alt man ikke gidder. Som feks dekksift, eller alt som har med bil å gjøre, da vi hater det like mye begge to. Det samme med husvasken.

Jeg sto på barrikadene da vi på ungdomsskolen fikk beskjed om at jenten skulle ha håndarbeid og gutten sløyd, fordi man ikke fikk kabalen til å gå opp. Da kjempet jeg, for da var jo ikke muligheten der! Og vi fikk sløyd og jeg hadde sløyd. Enda jeg virkelig elsker å sy.

Hadde muligheten blitt tatt fra oss, da tror jeg mange hadde våknet.

emm skrev:

Hadde muligheten blitt tatt fra oss, da tror jeg mange hadde våknet.

Ja det tror jeg også.
Jeg tror også at mye av cupcakebloggingen, interiørblogging og husmoridyllen handler om at det er mange her til lands som har veldig mye penger.
Man snakker om å prioritere familien og barna, velge kvalitetsklær, velge de viktige verdiene som pent hjem med balanserte farger osv. Det handler veldig mye om å ha noe å bruke penger på når de basale behov er dekket.

For mennesker som har ræva full av penger er det ikke snakk om harde prioriteringer å gå ned i stilling. For noen mennesker er det en knallhard og bevisst prioritering, men en del av den mest intense rosabloggingen tror jeg ikke havner i den kategorien. Man kan snakke om å velge burberry pga. kvalitet når man har masse penger. Det kan man ikke ellers. Man kan snakke om balanserte farger og "rett" interiør når man har masse penger.

Jeg må innrømme at jeg blir bekymret når kvinner velger en hjemmetilværelse "fordi vi har råd til det og fordi jeg er så glad i familien min og barna trenger mamma" når det betyr at pappan jobber veldig mye, tjener alt av penger og ellers er ganske fraværende.
Jeg ser at det er en del som ikke ser konsekvensene av dette før de virkelig selv trenger en jobb. Å ha økonomiske avtaler er greit nok og deling ved skilsmisse, men det har også sin pris å gå glipp av årevis i arbeidslivet. Så lenge man er inneforstått med dette er det også et helt OK valg å ta, men det er forbausende mange som har levd i en boble.

Arbeid er ikke alt og valgene må man ha, men det må være lov å mene at ikke alle valg er like lure.

Kort og flåsete innspill fra meg, men det er ingen tvil om at noen av disse bloggdamene har mye mer penger tilgjengelig uten å jobbe enn hva mange av oss har selv i full stilling. Om ektefellen drar inn 3-4 gjennomsnittslønninger alene kan man jo snakke varmt om å fokusere på barna i stedet for uvesetlige ting som huslån, penger til mat og strøm og slikt.

Jeg er veldig enig med fnatten. Også vil jeg si at isteden for å fraråde jenter å velge populære kvinneyrker, som pedagogikk og sykepleie, synes jeg vi burde gjøre noe med betingelsene for disse yrkene, slik at det fremstår som mindre idiotisk å velge dem. Vi har allerede rekrutteringsutfordringer i skole og helsevesen, så det må da være bedre om man kan leve av dette og forsørge seg selv.

Og forøvrig synes jeg folk bør slutte å bli snurt når noen påpeker at. Det ikke er spesielt lurt i livsløpsammenheng å ha en løs tilknytning til arbeidslivet

tink skrev:

De som ofrer karrieren for familien gjør det sikkert frivillig, men det hender de står ribbet tilbake. Etter et eventuelt brudd. Er det da et fullt ut bevisst valg, med oversikt over konsekvensene?

Selvsagt er det ikke det.

Jeg er ikke 100% enig. Det er ikke slik at å velge å være hjemmeværende, jobbe som sykepleier eller strikke genser framfor å skifte dekk er et valg man ikke har tatt av egen fri vilje men er en del av et kjønnsrollemønster, mens kvinner som er fulltidsarbeidende ingeniører som gjerne snekrer tak eller klipper plenen i helgene har tatt helt egne valg og er mer likestilte og friere enn de førstnevnte kvinnene. Jeg synes man har tråkket fullstendig feil som feminist når man kritiserer kvinner for å ha tatt feil valg. Da er man selv med på å inskrenke kvinners valgmuligheter og gjøre oss mindre fri.